“Er du snill mamma” spør en liten gutt. Jeg tenkte litt, hmm tror da det. Ikke kan jeg røve noe, jeg kan ikke slå noen, og stort sett prøver jeg å ikke si noe stygt om noen. En liten gutt var fornøyd med det svaret, heldigvis, for ellers hadde jeg blitt arrestert.
Denne søndagen har vært en ekte Kardemomme dag, ja det føles som vi har flyttet inn i Kardemomme by alle som en. Sangene har duret i bakgrunnen i hele dag, og jeg har vært alt fra løve til Tobias i tårnet. Fantasien er det ihvertfall ingenting i veien med.
Idag våknet jeg av den firbeinte, noen ganger gjør den meg bare sprø. Vår hund er snill som dagen er lang, men han har en forferdelig uvane. Han spiser alt han kommer over, og han skyr ingen midler for å få tak i det han vil.
Isak kan gå med mat i hånden, men blir frarøvet det i neste øyeblikk. Bikkja napper det ut av fingrene hans, her er ingen trygg. Assistentene har nå lært, de setter aldri vesken sin på gulvet lenger. For er det mat i et av rommene så er han der, ja det trenger bare lukte mat så kommer han løpende.
Jeg skjønte det med en gang i morges, den skrapende lyden var ikke å ta feil av. Nå hadde bikkja oppdaget noe, og kampen om maten var igang. Husker dere trøsteskålen til min datter som jeg la ut bilde av igår? Ja den hadde noen glemt å fjerne igår.
Skåla sto på det lille runde bordet i min lille stue, og jeg hørte en febrilsk kamp utenfor soveromsdøra mi. Det var like før det klikket for meg, jeg visste godt hva som befant seg oppi skåla. Men når jeg sto opp så fikk jeg meg en overraskelse, for det viste seg at den firbeinte hadde lært.
For en ting har alltid gått igjen, han har spist alt han har kommet over. Som den gangen han slukte en hel pose med smågodt, og brukte resten av kvelden med å spy opp alt.
Så derfor var gleden stor når jeg så hva som lå igjen, det skinte mot meg som perler på en snor. For under alle kjeksene og bollene lå de, sure føtter og seigmenn i alle slags farger. Jaggu meg hadde han lært, matvraket lot noe være igjen. Det var en lykkelig og fornøyd hund som møtte meg idag tidlig, han lå på sofaen mett og god.
Denne søndagen har vært rolig, innendørs aktiviteter har blitt dyrket. Idag har det blitt mye Tv titting på oss alle, men det må være lov en gang i blant. Imorgen begynner en ny uke, men for mange skal den også tilbringes hjemme. Min mann skal tilbake på jobb, noe jeg ikke er spesielt glad for.
Men jeg håper han tar sine forhåndsregler, så vi unngår noe smitte hjem. Jeg håper dere holder dere friske og raske, vi får holde motet oppe alle sammen. Hold ut alle dere fine, før eller senere vil dette være noe vi alle bare ser tilbake på…
