For en dag det ble igår! Plutselig skjedde alt på en gang, det ble en dag med mange overraskelser. Mandagen startet i det minste opp som vanlig, med fysioterapi. Jeg har mye vondt for tiden, så den tøyningen igår ble et sant mareritt. Men det er bare å bite tennene sammen, for det hjelper i lengden.
Vi hadde avtale med vår økonomiske rådgiver også i går, noe som bare var en fryd. For nå har vi bare vanlige, normale regninger og betale, all overflødig gjeld har kommunen frigitt oss for. Nå er det mulig å puste litt igjen, nå kan vi faktisk leve igjen, finne på ting uten å bli ruinert. Dere aner ikke hvor mye det betyr for oss, en stor byrde er borte.
Min mann kom tidlig hjem i går for å være med på møtet , og når vi plutselig fikk uventet besøk, så var jeg evig takknemlig for det. For det sto plutselig en takstmann på døren her, uanmeldt og utsendt av snekkerfirmaet som har tatt seg av utbyggingen her. Til dere nye lesere, så ble utbyggingen et sant mareritt, vi sitter igjen med så mange feil og mangler at det er en skam. Det hele endte i forliksrådet der vi ikke kom frem til noe løsning. De har ikke villet innrømme noen feil og mangler, enda vi har en takstrapport som taler for graverende feil og mangler.
Vi har advokat på saken, men igår altså sto en ny takstmann på døren. Sjefen for firmaet og advokaten satt borte i veien, og kom ikke bort. Sjefen har faktisk ikke vært og sett med egne øyne på utbyggingen, enda han ble innkalt til møte med både kommune og ergoterapeuten for å gå igjennom utbygget. Jeg skal ikke gå noe mer inn på saken, men at vi er skuffet er bare forbokstaven.
Jeg syns det rett og slett er horribelt og komme uanmeldt på den måten. Vi skjønte jo fort at de håpte på at jeg var alene hjemme, for advokaten til firmaet var også på vei bort, men når hun så min mann snudde hun tvert om. Tenk hvis jeg hadde vært alene, jeg hadde ikke hatt mye å stille opp med da.
Men takstmannen var fornuftig og dyktig i sitt arbeid. Han så at dette arbeidet var graverende dårlig, så nå venter vi spent på hans rapport. Jeg håper bare vi kan bli ferdig med denne saken en gang for alle snart, for jeg er lei av hele greiene.
Som du skjønner ble det en hektisk dag i går, men da var det godt med litt uventet besøk fra familie og venner på kvelden. Det er alltid hyggelig når mine foreldre kommer, da blir det alltid full rulle med både latter og glede, og det trengs innimellom. Og når de var i ferd med å gå, sto plutselig venninnen min på døren.
Hun foreslo at vi kunne sitte ute på verandaen under tak, for det regnet ute. Da kom jeg på at jeg har jo en varmelampe som presten faktisk var så snill og kjøpe til meg for et par år siden, og for å si det sånn, den varmer! Tror faktisk han kjøpte den største de hadde, den er svær, men til gjengjeld varmer den opp så det holder.
Så der satt vi altså, under tak, vinflasken innenfor rekkevidde, og nøt en mandagskveld. Er det ikke herlig med hverdager? Noen ganger er de bedre enn fridager. Gudene skal vite at jeg trengte det, Jeg trengte en dag med litt action , jeg trengte en litt uvanlig dag. For jeg elsker de dagene der det skjer mye, det er de dagene som er best…
