En forsmak

Categories Blogg

Det begynte allerede i går kveld , det var ikke bare Tor med hammeren som brølte blant skyene. Hele himmelen åpnet seg , vi fikk en forsmak på hva som snart kommer. Nå har jeg hørt på en foss utenfor soverommet mitt i over to år , og nei jeg sikter ikke til elven som går gjennom hagen. Det er den pokkers takrenna som gubben aldri får seg til å fikse , jeg tror jeg må ta styringen selv dersom jeg vil få det ordnet.

Hadde han hatt mitt rom så kan du være sikker på at dette ikke hadde vært en diskusjon , da hadde nok han ordnet det for lengst. Kanskje jeg skal flytte senga hans ned , så kan vi sammen ligge og høre på drønnene utenfor vinduet. Jeg våknet til den samme lyden , det var ikke mye fristende å stå opp kan du tro. Jeg som hadde håpet på en utedag i dag , men jeg skjønte fort at nok en dag i godstolen ventet.

Men når været er dårlig så må man gjøre det beste ut av det , og heldigvis var min datter av samme oppfatning. For plutselig fylte en velkjent duft huset , og alle hjerter gledet seg. Skillingsboller var under bearbeiding , mors oppskrift er vellykket videreført. For var det en gjærbakst jeg lagde mye av så var det nettopp skillingsboller , jeg tror ikke det gikk en helg uten at en ny bolledeig ble satt til heving.

Gubben heiv seg også rundt på kjøkkenet , søndagsmiddagen ble flyttet frem en dag. Koteletter i brun saus ble omhyggelig tilberedt , og med surkål og poteter som tilbehør så jeg frem til et herremåltid. Men noe må ha gått galt under kokkeleringen , eller så er det mine smaksløker som er helt på ville veier. Man skulle nesten tro at en hel pepper boks hadde falt opp i gryta , et øyeblikk der trodde jeg hele kjeften sto i fyr. Maten var god den , jeg måtte bare sluke noen liter med væske mellom hver munnfull.

Selv om regnet har lagt en demper på humøret så har dagen tross alt vært god , søsknene har fått tid til hverandre og det er det fineste jeg ser. Storebror har spilt dataspill med en liten gutt , og sammen med storesøster har en liten kokk igjen fått boltre seg på kjøkkenet. For meg betyr det alt , alle de tingene jeg ikke kan gjøre lenger har nå søsknene tatt over.

Selv om det stikker i hjertet iblant så er det godt å vite , vite at søsknene står sammen uansett. De siste bildene jeg la ut i dette innlegget fikk jeg når jeg lå på sykehuset , og for første gang gjennom et langt sykdomsforløp gikk hjertet mitt i tusen knas. Jeg fikk en smakebit på hvordan livet blir uten meg , og det var en tung følelse å kvele.

Når jeg så den lykken som utspilte seg blant bølgene blå så kom tårene mine , jeg har aldri følt meg mer ensom enn akkurat da. De bildene ble igjen et bevis på alt jeg går glipp av , tre små bokstaver frarøvet meg igjen gleden ved å være en funksjonell mamma. Der og da hjalp det lite og vite at de vil klare seg , for før eller siden vil livet gå videre uten meg…

5 kommentarer

5 thoughts on “En forsmak

  1. Ja, det e nydelig bilder med søsken som koser seg. Uvurderlig for ongan seinere i livet.🌸

    Glede og sorg følger hverandre det er det ingen tvil om.

    Stor klæm tel dæ kommer susende fra nord🌸

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *