En følelsesrik søndag…

Categories Blogg

I dag klarte jeg ikke ligge så lenge , dagen startet litt før 11. Sur og grinete lå jeg i senga , hormonene raste inni meg. Noen ganger føles det ut som at hormonene har en heidundrende fest på min bekostning , de jubler mens jeg bare blir surere og surere. Gubben derimot var blid som en lerke , noe som gjorde meg enda mer gretten. Selv etter 13 år har ikke gubben lært , for når kjerringa nærmer seg den månedlige så gjelder det å trå varsomst.

Så når gubben kom inn på soverommet lå kjerringa og freste som en villkatt , men tror du det stopper han? Don’t poke the bear burde hengt på døren min idag , ikke at jeg tror det ville ha hjulpet så mye. For det er nettopp ingenting gubben liker mer enn å gjøre nettopp det , når kjerringa freser så bare må han se hvor langt han kan strekke strikken. Det ble vill oppstandelse inne på et lite soverom , lydnivået på kjerringa førte til at både min datter og en liten gutt kom løpende for å se hva som foregikk.

I døra ble de bare stående og riste på hode , de er nemlig godt vant med gubben sin evne til å fyre meg opp. Sur som en padde (hvor kommer det uttrykket fra? Hvordan vet de at padder er sure?) ble jeg plassert på toalettet , og i dag var det ikke gubben som sto for glosene i huset. Det er nemlig ikke bare finnmarkinger som har mange gloser på lur , du finner mange her på Vestlandet også.

Jeg vet egentlig ikke hvordan eller hvorfor vi kom inn på det , men plutselig endret tonen seg inne på badet. Et videokamera fikk stoppet katteslagsmålet på badet , istedenfor begynte gubben og lete gjennom skuffer og skap. Jeg tror vi begynte å prate om tiden i Vardø eller noe , og det var da jeg kom på et videokamera som gubben ga meg for mange år siden.

Plutselig ble vi begge ivrig , det hadde jo vært kjekt om vi hadde funnet det. Ja akkurat det var ikke noe problem , gubben glemte et sekund hvem han var gift med. Videokameraet lå selvfølgelig på samme sted som kjerringa hadde lagt det for åtte år siden ,  i tredje skuffe i samme kommode lå det.

Gubben var rask med å hive det til lading , så nå er det bare å krysse fingrene for at det fungerer. Det hadde vært kjekt å se hva som er på det , ikke minst kunne vise en liten gutt hvordan mammaen hans engang var. Dessverre fikk vi ikke tid til å utforske det noe mer i formiddag , etter så mange år så trengte det litt lading kan du si. Dessuten hadde vi planer i dag , vi hadde nemlig blitt invitert bort på middag.

Mine foreldre hadde nemlig laget en stor gryte med betasuppe , og nå sto seks ulver klar til å kaste seg over herligheten. Vi kom som vanlig til duk og dekket bord , mine foreldre sparer ikke på mye når de inviterer til middag. Som alltid ble det en fin stund med alle samlet rundt bordet , det er ikke så ofte vi kan samle oss rundt bordet lenger. Det er som regel noen som ikke kan , men når besteforeldrene inviterer så kommer barna alltid løpende. Men den som var mest fornøyd var en liten gutt , han hadde nemlig stor fiskerlykke i trappa til mormor idag. En liten sjokolade bit pakket inn i papir var mer enn nok til å skape stor glede hos en liten gutt.

Så nå sitter vi her med fulle mager vel fornøyd med denne søndagen , den eneste som har energi igjen er en liten gutt. Videokameraet står enda til lading , så får vi se om vi får fart på det i løpet av kvelden. I morgen begynner en annerledes uke for mitt vedkommende , for på tirsdag skal jeg legges inn på sykehuset for å prøve en annen pustemaskin på natta. Men jeg må innrømme at jeg ikke ser så mye frem til det , tanken på å være borte fra mine kjære skjærer meg i hjertet…

2 kommentarer

2 thoughts on “En følelsesrik søndag…

  1. Det hørtes ut som dagen ikke ble så verst, etter litt “plaging” på mårran 🙂 Håper dere finner noe gøy på filmen 🙂

    1. Dagen ble god den Frodith , vi har kost oss i hverandres selskap 💜Ja nå blir det spennende å se hva vi finner , kjenner jeg grugleder meg 💖

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *