Solen skinner og fuglene kvitrer, kan det bli bedre? Enda en ny uke står for døren, helgen er et tilbakelagt kapittel, og mandagen er her igjen. En ny uke er som “blanke ark med fargestifter tel”.
Kanskje har du allerede lagt mange planer for uken, eller kanskje som meg, tar tingene litt som de kommer. Men en ting er sikkert, en ny uke varsler alltid om nye muligheter for oss alle. Som alle andre mandager startet jeg formiddagen med fysioterapi. Har jeg fortalt dere at jeg har verdens beste fysioterapeuter? Og tenk, nå går en av dem av med pensjon til sommeren.
Hva skal jeg liksom gjøre da, jeg føler nesten jeg mister en venn. Men jeg unner henne det så inderlig, selv om hun vil bli savnet. Ikke nok med det, assistenten min slutter også i løpet av sommeren, nå begynner jeg for alvor å grue meg. Det kommer til å bli noen tårevåte farvel, men en ting er sikkert, jeg skal gjøre alt for å opprettholde kontakten 💜
Det er rart det der, for når man er alvorlig syk, så blir noen farvel så endelig. Man har jo ingen garanti for å sees igjen, ingen garantier for flere opplevelser sammen. Det er ikke noe jeg pleier å gruble over, men av og til kommer de tankene, og spesielt når man må skilles fra noen som har spilt en stor del av livet mitt.
Men idag skinner solen, og jeg har ikke tenkt å sitte inne og deppe over ting jeg ikke får gjort noe med. Jeg sitter her og “kvinner” meg opp til å dra og hente Isak. Jeg kan jo ikke sløse bort en så fin dag. Nei her er det bare å kle på seg og komme seg ut. Det er alltid fint å hente han gående, da får vi en fin stund sammen på tilbake veien.
Bikkja er også helt gal her. Når finværet først melder seg, så vil han bare være ute. Jeg skjønner han godt, hadde dette vært under andre omstendigheter, så hadde jeg og han sittet på en eller annen fjelltopp akkurat nå. Det er på fine dager som denne, man virkelig kjenner på savnet etter å gå i fjellet.
Jeg måtte bli voksen før jeg innså gleden med å bevege seg ute i Guds natur. Som barn hatet jeg å være med mine foreldre på milevis lange skogsturer, men nå er det nettopp det jeg savner som mest. Da får jeg heller gjøre det beste ut av situasjonen, og nyte de dagene jeg faktisk kommer meg ut. Vi går en fin tid i møte nå, lengre lysere dager med forhåpentligvis mange solskinnsdager.
Formiddagen min har vært midt i blinken. Jeg har allerede sett “Miss Marple” og “Fader Brown” på TVen. Ja, igjen, jeg vet jeg er litt sær, men jeg elsker gammel britisk Krim 🤣. “Poirot”, ” Colombo “, “Inspektør Morse”, ja jeg kan nevne de i fleng, jeg simpelthen ELSKER det 🤗Med en slik start på dagen så må den jo bare bli fin.
Så håper jeg at dere også har like fint vær, hva sier dere, skal vi ta lunsjen ute i dag??