En deilig start på helgen…

Jeg følte meg faktisk uthvilt idag når jeg våknet, jeg tror tanken på at klagen nå var sendt gjorde meg mer avslappet.
Lite visste jeg hva som ventet meg når jeg slo på datamaskinen idag tidlig, jeg lå enda i sengen når jeg fikk alle de rørende kommentarene på innlegget mitt i dagens avis.
Oppløst i tårer ble jeg liggende med en takknemlighet så stor, den nestekjærligheten jeg mottar hver eneste dag skulle jeg ønske alle fikk føle på. Den varmen jeg følte på idag visket bort alle bekymringer jeg har hatt i det siste, alt jeg klarte å tenke på var hvor heldig jeg er som får lov til å oppleve dette.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Det var akkurat det jeg trengte i dag, en liten energikilde som ga meg ny styrke.
I går ble det nemlig avtalt at jeg skulle hente en skolegutt, og når jeg så hvor glad en liten gutt ble når han fikk vite det fikk jeg enda mer energi.
Formiddagen løp avgårde i dag, og når hjemmesykepleien kom for andre gang kunne jeg nesten ikke skjønne at klokken allerede var 14.
Hva jeg har gjort på idag aner jeg ikke, klokken har tikket så fort at jeg knapt klarte å henge med.

Selv om det ikke er så langt å gå til skolen så tar det tid å gjøre seg klar, heldigvis hadde jeg allerede plassert meg i rullestolen når hjemmesykepleien kom. Det sparte oss for litt tid, så etter medisin var det bare å hive på meg klærne og komme seg avgårde.
Jeg merket det med engang jeg begynte å kjøre, rullestolen var ikke like god å sitte i etter oppgraderingen. Beina gled ut av fotbrettet hele veien frem til skolen, og det hele medførte til at jeg brukte unødvendig mye krefter på å holde meg i samme stilling.

Vi kom oss omsider frem til slutt, og når jeg så hvor glad en skolegutt ble så stoppet tiden et øyeblikk. Han kom løpende mot meg og ga meg verdens beste klem, og jeg ble så varm om hjertet når han ropte til alle barna at mammaen hans var kommet.
Mammahjerte vokste når jeg så hvor mye han strålte, og i det øyeblikket var jeg så glad for at jeg fant krefter nok til å hente han.

“Det er så koselig å gå hjem med deg mamma” sa han når vi kom ut fra skolegården, og jeg kunne ikke vært mer enig.
Men samtalen tok en uventet vending etter en stund, og plutselig begynte jeg å lure på om de hadde begynt med historie allerede i 1 klasse.
“Vet du hvem Hitler er mamma?” Både jeg og assistenten ble nærmest målløs av spørsmålet. Så hjemturen gikk med til å diskutere krigshistorie, det ble tydelig at en skolegutt har arvet sin fars interesse for historie.

Turen hjemover gikk så det suste, og når en skolegutt satte seg på beina mine så kunne jeg frese ubekymret avgårde.
Nei denne fredagen har vært strålende, og jeg har en mistanke om at resten av helgen blir like god. For i kveld kommer min bror og fruen til mine foreldre, de har kjørt fra Tønsberg for å være med oss i helgen.
Så nå gleder vi oss til å treffe de i morgen, med andre ord så ligger alt tilrette for at dette blir en fantastisk helg…