Julaften er det store høydepunktet med julen, men 1 juledag står mitt hjerte nær. Barna som fornøyd prøver nye klær, leker og gøyale spill som alltid dukker opp under treet. Stå opp til dekket frokostbord som hele familien samler seg rundt, rusle rundt i pyjamasen til langt ut på formiddagen.
Alt stresset er for lengst et tilbakelagt kapittel, de neste to dagene handler om å bare være til. Jeg elsker romjulen, noen få dager som er de mest kjærlige og varmeste gjennom hele året. Ingenting haster, ingen plass vi må være, sinnet blir rolig og hjertene varme.
Dagen i dag har vært en sånn dag, en rolig dag for sjel og sinn. Minner fra året som har gått dukker opp, latter og sorg har preget dette året også. Julefilm har rullet over skjermen, ribbelukta la seg i hele huset, småknitring fra kjeksposene på kjøkkenet som barna prøvde å åpne stille så vi ikke skulle høre, og den beroligende knitringen fra peisen.
Isak fikk et tonn med leker igår, som han sa selv “jeg må ha vært veldig snill i år mamma”. Det ble et fæla styr når alle pakkene skulle fraktes fra A til Å, først ut til mine foreldre og så hjem igjen. Det er ingen overdrivelse når jeg sier det var knapt plass til folket selv. Men vi fikk nå med oss alt både til og fra.
Så jeg sto opp til det komplette kaos, det var ikke mulig å komme frem i stuen, det var leker overalt på gulvet. Og midt i kaoset satt en fornøyd liten gutt, jeg så han knapt mellom alle bilene og heisekranene. Her måtte det kvinnelist til, mor måtte pønske ut en plan for å få flyttet lekene.
For det er en kjent sak at Isak er bestemt når det gjelder lekene sine, det er ramaskrik hver gang vi så mye som flytter lastebilen noen millimeter. “Isak, du kan jo få låne soverommet til mamma og leke på, senga til mamma kan jo være betongplassen”. Da var han snar kan du tro, og vipps så var soverommet mitt omgjort til en arbeidsplass.
Isak var usedvanlig flink igår, han og eldstebroren fikk i oppgave å dele ut gavene, eldstemann leste opp og yngstemann løp rundt. Han visste godt hvem som var hans, så de gavene nektet han og ta først. Til slutt hadde en liten gutt stablet sine egne pakker i et hjørne, mens han fortsatte å dele ut til resten av familien.
I år var det en pakke som skilte seg ut, en gave fra selveste Ølen betong! Vi skjønte fort at han hadde sett seg ut den, for han var snar med å grave den frem fra haugen når familien hadde fått alle sine gaver, den esken skulle åpnes først. Det var ellevill jubel fra en liten gutt når han så at esken var proppfull av ting. Det var vinterarbeidstøy, en tro kopi av Ølen betong sine betongbiler, drikkeflaske, reflekser, hals og sikkert mye mye mer. “Oiiioiioii, se mamma hva jeg har fått”, han var i fyr og flamme.
Vi fikk også mye fint i år, men jeg føler jeg har hatt julaften hver dag i desember, vi har jo fått så mye fint. Ja det glemte jeg jo nesten, nå kan jeg jo røpe hva de julegavene jeg har jobbet med var for noe, det var derfor det kom noen tårer hos min far. Bildet sier sitt.
Noen fikk bilder av familien vår, mens andre fikk bilder av minner vi har opplevd sammen. Jeg var så overbegeistret når jeg kom over en nettside der du kunne designe dine egne veggklokker, de var bare sååå fine. Jeg skal bestille flere, de var bare fantastisk flotte.
Så nå sitter jeg her fornøyd med egen innsats, og gubben er fornøyd med telefonen jeg hadde kjøpt også. Nå venter vi besøk om en stund, og så skal vi kose oss resten av dagen. Nyt kvelden videre…
Jeg måtte bare “låne” sokkene min datter fikk her for en stund siden, de var så fine 💜
Hi hi ja regnbuesokkene er fantastiske! Vi har flere av dem, med egenkomponerte fargesammensetninger.
Nydelige var de, og så deilig å ha på 💜