Jeg var forbanna, fortvilet og oppriktig lei meg i dag tidlig. Snørr og tårer rant i strie strømmer, og inni meg var et raseri så stort. For alt jeg ville var å stå opp, alt jeg ville var å ta fatt på en ny dag. Men ingen hørte meg der jeg lå og ropte, dette til tross for at alle var oppe og assistenten var kommet. Jeg tror assistenten ventet på klarsignal fra min mann på at hun kunne gå inn, men det falt ikke min mann inn at det var det hun ventet på. Så der lå jeg i noe som virket som en evighet og ropte fortvilet på hjelp. Ærlig talt, det går da an å titte innom vel? Når min mann endelig hørte meg klokken 11, ja da var jeg så lynings at fråden sto ut kjeften på meg, og han endte opp med å få den skyllebøtten.
Noen ganger holder jeg på å spy av denne dritt tilværelsen, enkelte dager blir jeg oppriktig forbanna over denne håpløsheten som denne sykdommen fører med seg. I dag tidlig kom begge deler skyllende over meg, og jeg fikk en dårlig start på dagen. Heldigvis kan det bare gå oppover når man befinner seg nede på bånn, og dagen ble ikke så aller verst likevel skal jeg si deg.
Dagen har vært full av rare ting, det hele toppet seg når jeg så min mann feste aluminiumsfolie på tuppen av bananen. Jeg begynte oppriktig å bli redd for at han omsider hadde gått fra sans og samling, men han beroliget meg med at han skulle bare teste ut et kjerringråd han hadde lest. Der sto det nemlig at om du fester litt folie på tuppen av bananen, så hindrer du den i å bli brun. Så nå blir det spennende og se hvem som vinner veddemålet, ja for selvfølgelig måtte vi opprette et veddemål, men premien er ikke fastsatt enda.
Kvelden i går endte ikke helt som planlagt, det måtte jo selvfølgelig skje ett eller annet på fredag den 13. For igår når Isak skulle legge seg og min mann var i ferd med å kle av han, da innså vi at her måtte vi få han til legen. For Isak har i noen dager klaget over vondt i kneet, men hver gang jeg har sett etter har jeg kun sett noe som så ut som et myggstikk, en liten rød og ufarlig prikk. Men igår når buksen kom av så vi til vår store forskrekkelse at den lille prikken var blitt til en stor betent kviselignende sak.
Så far og sønn heiv seg i bilen og kjørte til legevakten, mens jeg satt hjemme og bet negler. Heldigvis var det lite folk hos legen og de kom raskt inn. Etter at min mann omsider husket hvilket år Isak kom til verden 😂, konkluderte legen med at det mest sannsynlig var kommet et fremmedlegeme i et sår, og Isak fikk penicillin kur.
Men han er helt upåvirket av det hele, det er full fart og høyt tempo hele dagen lang, og medisinen går ned på høykant, han er nå flink den gutten. “Se på meg mamma” ropte han ivrig fra sofaen her, og dette var synet som møtte meg.
Det har vært et forferdelig vær her i dag. Regnet plasker ned og vinden uler rundt hushjørnet. Men da er det ekstra godt å kunne sitte inne og kose seg, og høre på Isak som er i ferd med å ommøblere huset. Vi skal ihvertfall ta livet helt med ro i kveld, da er det jo bra det er lørdag og mye bra på TVen.
Rettigheter : tegninger.no
Riktig god kveld til dere alle 💜
Hei! Så frustrerende for deg, stakkars. Kanskje du burde ha en babycall hos deg? Bedre å vekke mannen litt for mye enn litt for lite si 😉 Fortsatt god helg og god bedring til Isak 😊
Det har jeg Hilde og den bruker jeg på natta ved behov. Men idag var alle oppe før meg, og da pleier det normalt sett bare være å rope, men idag skar det seg fullstendig ❤Fortsatt god helg til deg og Hilde 🤗
Kan skjønne at du ble irritert/frustrert når ingen hørte deg. Men godt dagen ble bra likevel.. <3 <3
Dagen ble veldig fin 💜