En dag full av følelser

Idag har det vært en rar fredag , ihvertfall følelsesmessig. Jeg tror jeg har vært igjennom hele registeret, alt i fra sorg og panikk til latter og livets gleder. Jeg føler meg faktisk sliten, for det koster krefter og gå igjennom alle følelser på en og samme dag, det koster mye å dele alle mine tanker hele tiden.

Det begynte med at jeg fikk bladet Hjemmet levert på døren, dette hadde jeg ventet på en stund nå. Fire sider med bilder og ord lå fremfor meg, livet mitt og vårt skinte mot meg. Det samme skjer hver eneste gang, jeg leser om meg selv og bryter sammen.

Jeg blir påminnet om livet som har vært, men også om livet som er. Takknemligheten flommer over meg, men samtidig kommer sorgen snikende. For jeg er heldig, heldig som har en fantastisk familie, heldig som har fire fantastiske barn. Men jeg er også heldig som får dele mitt liv, takknemlig for at det er så mange som vil bidra med å formidle min historie. Denne reportasjen bærer jeg med meg videre, enda et minne i minnebanken er arkivert.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

En annen følelse kom når Isak måtte klippe seg idag, for det er et sant mareritt hver eneste gang. Så idag ble jeg en smule frustrert når gubben gikk og la seg på sofaen, og lot meg sitte igjen med problemet med å overtale en liten gutt.

 Ååånei du tenkte jeg, og kommanderte gubben strengt på plass. Jeg kan nemlig være streng også, faktisk er jeg veldig god til det, spesielt overfor en halvgammel gubbe. Heldigvis kom han med en gang, han turte sikkert ikke noe annet 🤣Dessuten ble en liten tass plutselig mye større, han ble ihvertfall råtøff på håret.

Endelig kom solen for fullt på Breistein, og selv om det var kaldt ute så var det likevel en liten smak av vår i luften. Vi måtte benytte muligheten til litt utendørs aktiviteter, så vi har gjort det litt koselig på trappa, og vært mye ute.

Faktisk gikk vi oss en tur i finværet, og lekeplassen ble det naturlige målet for en liten gutt. Det var så deilig å komme seg litt ut, trekke inn den skarpe vårluften som prøver å trenge igjennom kulden. Lukten av et bål i det fjerne og omringet av barnelatter kjente jeg på det, lykkefølelsen bredte seg i min kalde kropp.

En liten gutt overrasker stadig, utholdenhet har han ihvertfall. For vi bestemte oss for å gå en tur for å ikke fryse fast i bakken, en tur på til sammen fire km. Hele veien syklet han, frem og tilbake nesten uten klaging. Det måtte litt overtaling til på tilbakeveien, men han syklet videre like etterpå.

Men så var det siste bakken opp til huset da, vi har to veier som kan brukes, men jeg kan bare bruke en av de. Vår bakke er nemlig så inni gampen bratt, at når du kjører bil opp der så ligger du i setet og kjører. Der skulle gubben ha meg opp idag!

Selvfølgelig nektet jeg, protesterte vilt. Men som vanlig talte jeg for døve ører, en sta gubbe hadde bestemt seg. Sykkelen til Isak ble hengt bakpå rullestolen, og Isak selv hoppet i kjent stil oppå mamma sine føtter for å sitte på.

Hånda mi ble fjernet fra joysticken, og en gubbe tok over kontrollen. Igjen satt jeg med vidåpen kjeft, ingen lyd kom ut første halvdel av bakken. Men når vi nærmet oss den bratteste delen begynte kjeften å fungere igjen, og ut ramlet alle finnmarksgloser jeg noensinne har lært av en halvgammel gubbe.

Gubben selv gikk bak og peste som en hval som nettopp hadde kommet seg til overflaten, et øyeblikk der var jeg redd for at han skulle dette om og vi ville sitte fast halvveis opp fjellskranten. Jeg kan ikke beskrive lettelsen når vi endelig kom opp, vi var like andpusten begge to. Jeg av å spytte ut alle kjente gloser, og gubben av en trimtur han enda angrer på, av og til lønner det seg ikke å være sta.

Men vi overlevde dette også, og nå nyter vi kvelden omringet av stearinlys. Den beste nyheten fikk vi før idag, selv om hjertet holdt på å hoppe ut av brystet på meg. For vi har gått og ventet på melding i hele dag, for vi hadde jo fått beskjed om at ved negativt prøvesvar (altså godt nytt) skulle vi få melding. Så når telefonen ringte var jeg sikker på at nå var det gjort, håpet var ute.

Heldigvis var det bare gode nyheter, karantenen er herved opphevet. Så nå skal vi bare kose oss resten av kvelden, tror jaggu meg jeg skal unne meg noe godt i glasset idag. God helg til dere alle 💜