En beundrer…

Idag har dagen virkelig gått unna, mor i huset har vært på farten i hele formiddag. Egentlig hadde jeg bare et ærend som jeg måtte få unna, men siden humøret har vært så som så i det siste så bestemte jeg meg igår for å ta grep. Noe måtte jeg gjøre for å komme i bedre humør, og hva er vel bedre enn en liten shopping runde?

Det er ikke ofte jeg unner meg noe, ihvertfall ikke nå lenger slik som situasjonen er blitt. Jeg er flink til å kjøpe klær til alle andre, men meg selv er det ikke så nøye med lenger. Men nå som sommeren har meldt sin ankomst minket utvalget i klesskapet, jeg har krympet en del det siste året. Jeg som engang brukte størrelse 40-42, bruker nå størrelse 36-38, så alle sommerkjolene mine var nå forvandlet til store sekker på min kropp.

Jeg måtte bare få unna et ærend først, en vaksine mot lungebetennelse skulle taes i dag. Problemet var bare at ingen hadde informert meg om at det var kun spesielle tidspunkt jeg kunne ta vaksinen på, for når vi kom ned var alle gått til lunsj. Det hjalp heller ikke på at hun i luken var dårlig service innstilt, for vi fikk bare beskjed om at vi var for sent ute. Assistenten måtte gå i luka tre ganger for å finne ut av hvilke tidspunkt jeg kunne forholde meg til, kunne hun ikke bare opplyst om det med engang vi kom?

Så nå må jeg tilbake i morgen for å få det gjort, jeg hater å kaste bort unødvendige krefter på ingenting. For meg ble valget enkelt der og da, senteret lå like ved så det var bare frese bort. Min datter måtte på legevakten idag tidlig , hun hadde hatt et uhell på fotball treningen igår. Tommelen som hun har knekt en gang før ble skadet igjen igår , og de mente at det gamle bruddet var gått opp igjen. Likevel ville de ikke gjøre noe med det, de mente det ikke ville ha noe hensikt.

Men egentlig passet det bra , for hun kom for å møte oss på senteret. Min mor ble også med, så vi var en hel gjeng samlet for shopping idag. Jeg har jo også to assistenter på jobb om tirsdagen så det ble full rulle, og min mor fikk selskap av min ene assistent under shopping runden.

Floyd ble som vanlig min butikk, der fant jeg to nydelige kjoler helt etter min smak. Det ble både latteranfall og komikk inne på butikken , for assistenten ble sendt inn i prøverommet for å prøve kjolene jeg hadde sett meg ut. Vi bruker omtrent samme størrelse i klær, så da ble valget enkelt. Men hun er en liten vimsekopp, og når hun presterte å gå inn i feil prøverom etter første kjole var prøvd så ble det latter på hele gjengen.

Men mer latter skulle det bli, det er for en grunn at jeg kaller min datter for lykketroll. Hun vet hvordan hun skal skape liv i enhver situasjon , og idag var det jeg som fikk gjennomgå. Uansett hvor jeg kjørte så var hun der , hoppet fremfor rullestolen og ropte au au og latet som jeg kjørte på henne. Men hevnen er søt, og jeg er alltid klar for å ta tilbake. Så i et ubevoktet sekund kjørte jeg i full fart mot min datter, og da ble hun skremt gitt.

En beundrer fikk jeg meg tydeligvis også , ihvertfall i følge min datter. For når jeg skulle ut av siste klesbutikk var jeg i tvil om hvor jeg skulle kjøre, noen butikker er så full i klær at det nesten er ufremkommelig. Det var da det skjedde, to personer fikk øyekontakt, og ifølge min datter var det som om vi zoomet oss inn på hverandre.

Det satt nemlig en mann i rullestol litt lenger borte for meg, og han var så snill og lagde plass til meg. Men det endte ikke der, for i følge min datter fulgte han etter meg inn i neste butikk. Så når jeg igjen skulle forlate butikken satt han der, med solbriller på og smilte mot meg. Min datter lurte på om jeg hadde tenkt å bytte ut gubben, og igjen ble det latter i butikken.

Nå sitter jeg her vel fornøyd med dagen , og det er ikke bare meg som er fornøyd. For en liten gutt ble også fornøyd idag, enda en fotballdrakt ble kjøpt inn idag. Resten av kvelden skal nytes utendørs, med lange sommerkvelder er livet perfekt. Både jeg og gubben har søkt tilflukt ute , for inne er det rett og slett for varmt….