En berettiget redsel…

Categories Blogg

Etter to år i pandemi har en ny redsel dukket opp, en redsel jeg aldri trodde jeg skulle få. Jeg kjenner på det hver gang noen kommer for nær, ja selv når det er mine kjære. Min datter gikk rundt og hostet i går, og i det hun bøyde seg ned for å gi meg en klem frøs jeg helt til. Heldigvis ombestemte hun seg i siste liten, hun kom plutselig på at det ikke var en lur ide.

Mine kjære vet nemlig hvor lite det er som skal til, og det siste de vil er at jeg skal bli syk. Men det er akkurat denne redselen for nærhet jeg nå sitter igjen med, og det er ikke bare pandemien som har skyld i det.
For etter fakkeltoget i 2019 kom angsten snikende, en lungebetennelse ble starten på det som etterhvert skulle bli et problem.

To år i pandemi medførte til at angsten ble enda større, jeg er nemlig blitt livredd for å bli smittet av noe. Hver gang jeg hører snufsing eller harking rundt meg krymper jeg meg, og hadde jeg kunnet så hadde jeg spritet ned hele huset. Ja i hvertfall løpt i sikkerhet, men faktum er at man aldri kan sikre seg mot sykdom.

Jeg husker enda samtalen med nevrologen min tidlig i forløpet, hvor jeg måtte ta standpunkt til livsforlengende behandling. Spørsmålet om jeg ville ha behandling dersom jeg fikk en infeksjon traff meg hardt, og hadde jeg ikke svart ja den gangen så hadde jeg ikke vært her i dag.
For når jeg fikk lungebetennelse den gangen i 2019 kom det spørsmålet opp igjen, og hadde det ikke vært for at jeg klarte å svare ja den gangen så hadde jeg aldri fått den behandlingen.

Kroppen min er svak, jeg vet hvor lite kroppen min tåler. En runde til med lungebetennelse klarer jeg ikke, selv en vanlig forkjølelse kan gi meg store problemer. Angsten for å bli syk sitter i beinmargen min, og jeg vet at forhåndsregler er nødvendig dersom jeg skal få oppfylt ønsket mitt.
Alt jeg ønsker meg er litt mer tid, litt mer tid sammen med mine kjære. Og dersom jeg skal få oppfylt mitt eneste ønske så må jeg gjøre alt jeg kan, min frykt for nærhet er dessverre berettiget…

9 kommentarer

9 thoughts on “En berettiget redsel…

  1. Det er helt for j….ig at du skal måtte ha det sånn. At du skal måtte tenke på ikke for mye nærhet, pga at det kan få alvorlige følger. Selv om du SÅ klemmen, og kanskje det kan veie opp noen ganger. At noen VIL klemme en. Men det er liksom ikke nok alltid. Du er nok den sterkeste jeg vet om her inne på blogg. Ja, kanskje ellers også. Ønsker deg en fin dag, og et så langt liv du vil <3 Og håper du får noen klemmer som er garantert smittefrie i løpet av dagen 🙂

  2. Livet er ikke for pyser.
    Gir deg en god, varm og garantert smitterisiko klem.
    Leser boka di nå. For en historie! For ei dame!!! Jeg er om mulig enda mer imponert

  3. For å beskytte meg sjøl går jeg sjelden inn å leser hos deg, det er pysete det. Du har fått utdelt den verste sykdommen jeg vet om.
    Nå skal jeg komme med et sannsynlig helt banalt innspill, som jeg ikke en gang vet om er tull; hver morgen kryster jeg saft av en halv lime i et stort glass med varmt vann. Har gjort det i mange år. Og jeg blir omtrentlig aldri smittet av noe… Beklager om det ble for dumt å skrive dette, jeg vil bare det beste <3.

    1. Så trist å høre at du ikke klarer å lese det jeg skriver, men skjønner at det kan bli overveldende til tider 💖
      Ja lime har et høyt innhold av c vitamin, så det har nok en beskyttende effekt , jeg kan bli mye flinkere til å få i meg mer vitaminer💜

  4. Det er ikke greit at du hele tiden må være på vakt,men jeg forstår at det er helt nødvendig 💕 livet er ikke for amatører, og det er virkelig du et levende bevis på 💜 Jeg begynte å lese boka di i går,og jeg stoppet ikke å lese før jeg var ferdig. Jeg er så ydmyk over å få ta del i ditt liv og din reise. Var jeg imponert over deg tidligere, så er jeg bare enda mer imponert etter å ha lest boka di. Førr ei dame du er, du er helt unik ♥️ Sender deg en god og varm korona fri klem ♥️

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *