Denne lørdagen startet tidligere enn vanlig. Jeg ble vekket av en liten gutt som sto fremfor meg med svømmebriller på. Idag skulle nemlig han og pappaen på badeland sammen med naboene. Hver lørdag har vannkanten nemlig gratis inngang på badeland for coop medlemmer, ulempen er at det er fra 08.00-10.00. Så denne morgenen måtte de opp tidlig, så 07.00 sto en liten gutt ved fotenden og trippet rastløs med nye svømmebriller på.
“Mamma nå går vi, var jeg fin”? Jeg nikket annerkjennende der jeg lå, fortsatt trøtt etter nattens mimring. Søvnen innhentet meg raskt igjen, og jeg følte jeg hadde nettopp sovnet da det banket lett på soveromsvinduet mitt. Det var min mann, de hadde nettopp kommet tilbake fra bading, og klokka var allerede rukket å bli 11.00.
Jeg trenger alltid litt tid for meg selv på morgenen, litt tid til å våkne på. Derfor var det godt å kunne sende min mann bort igjen til naboen og Isak. Men etter å ha redigert ferdig første innlegg (og grått litt til) , fant jeg ut at nå var det nok av selvmedlidenhet, jeg måtte komme meg ut. Det er så enkelt når min kjære er hjemme, det er bare å sende en melding og vips så er jeg plassert i rullestolen og er på vei ut døren. Jeg trenger ikke mase, trenger ikke forklare noe som helst, han vet hva som skal gjøres og bare gjør det.
Frokost hadde jeg ikke rukket å innta, men hva gjør vel det når naboen byr på nygrillede pølser? Snakk om luksus, det kunne ikke ha passet bedre. Jeg var så spent på å høre hvordan det hadde gått med Isak på svømming, du skjønner, han har litt vannskrekk, han får rett og slett panikk dersom han får vann over hodet.
Alltid gøy å leke i naboens bil, men han manglet sovekupe
Det startet etter et uhell i barnehagen. Der var det et kumlokk som hadde gått tett, og i et ubetenksomt øyeblikk var det noen ansatte som fjernet lokket mens barna var ute og lekte. Det gikk som det måtte gå, Isak kom løpende og datt lang som han var rett ned i kumlokket. Han for helt under med hele kroppen, men heldigvis var det noen ansatte som så hva som skjedde, og fikk dratt han opp igjen etter hetten. Men den hendelsen sitter nok igjen, for etter det har han vært veldig forsiktig i vannet.
Derfor var gleden stor når han sa at han hatt det gøy, selv om han hadde nektet å dukke under. Jeg er bare glad for at jeg ikke var med, panikken tar meg bestandig når han er i nærheten av vann, og jeg vil ikke gjøre det verre for han heller. Så dette blir en aktivitet som han og pappaen kan ha for seg selv, måtte det bli mye bading fremover.
Pokker at jeg ikke har barnevakt i dag, idag er det nemlig Country kveld på travparken rett borti veien her. Jeg har såååå lyst til å gå, men det går ikke denne gangen. Det er mange av mine venner og bekjente som skal, så det hadde vært artig å fått det med seg. Men man kan ikke være med på alt heller, så jeg får nøye meg med en hjemmekveld sammen med mine kjære, det er ikke så aller verst det heller skal jeg si deg.
Håper dere får en strålende lørdagskveld 😍
