Det begynte i natt, en lyd fra gulvet vekket meg opp. En lyd som ga meg frysninger på ryggen, for dette var det siste jeg trengte akkurat nå.
En skolegutt var blitt forkjølet, og nå lå han og hostet ved min side.
Og det var nettopp hostingen som ga meg frysninger på ryggen, det hørtes ut som han hadde fått bronkitt i løpet av natten.
Så midt på natta skjønte jeg at denne tirsdagen ville bli litt annerledes, en liten skolegutt måtte bli hjemme med mor.
Det ble ikke mye søvn på meg etter det, så når gubben omsider kom ned i morges var jeg helt svimeslått der jeg lå.
En skolegutt derimot ble jublende glad når han hørte at han skulle få være hjemme, for til tross for stygg hoste så var det ingenting og si på allmenntilstanden.
Han var mer enn klar for å starte dagen, og det til tross for at klokken knapt var blitt 06.30.
Heldigvis begynte storesøster senere på skolen idag, hun reddet situasjonen igjen.
Gubben laget frokost til en liten gutt før han dro, og med storesøster som selskap i stua fikk mor sove litt til.
Ja sove var vel å ta litt hardt i, for med det lydnivået som kom fra stua føltes det ut som jeg befant meg på et diskotek/actionfilm.
TVen sto på full guffe og en skolegutt sang fra full hals, hele huset vibrerte av all hoppingen han holdt på med, stuegulvet var nå forvandlet til en trampolinepark.
Så at denne tirsdagen har vært hektisk er det ingen tvil om, det er ingen spøk å måtte stå for underholdningen en hel dag.
Men guri hvor jeg har elsket det, det er ikke hver dag jeg har selskap hjemme en hel formiddag.
Vi har virkelig kost oss, bakt har vi også gjort. Vi må jo kose oss litt når vi har muligheten, og et brett med nystekte skillingsboller satte stemningen idag.
Det beste er at jeg får ha han hjemme i morgen også, så da blir det enda en dag med kos. Det eneste jeg håper på nå er at jeg ikke blir syk, takk og lov for at jeg tok lungebetennelse vaksinen i fjor.
Influensavaksinen derimot har jeg enda ikke fått, og som vanlig er det kun meg som tenker på meg. Verken hjemmesykepleien eller fastlegen min strekker ut en hånd, noen ganger lurer jeg på hvorfor jeg har de i det hele tatt.
I dag feks var det tomt for en medisin jeg er avhengig av, og igjen fikk jeg bevis på at det er ingen som kontrollerer at jeg har det utstyret jeg trenger.
Det er nemlig ikke første gang jeg er tom for utstyr når jeg skal ha det, og det er hjemmesykepleien sitt ansvar å ha kontroll.
Ikke har jeg en sykepleier som er ansvarlig for meg heller lenger, hun jeg hadde har fått seg en annen jobb og ingen ny har overtatt hennes ansvarsområder.
Så når kommunen påstår at de tjenestene deres er så forsvarlig blir jeg bare kvalm, for hver uke må jeg skrive ned nye avvik.
Den eneste jeg kan stole på er meg selv, jeg må selv sørge for at jeg får det jeg trenger til enhver tid. ..
Krysser fingrene for at du ikke blir syk. Håper det preller av en liten gutt også fort som bare det. Høres ut som at det har vært en koselig dag sammen med han da 😊
Det er jo helt utrolig at du selv skal måtte si ifra når du mangler ting, som du sier. Hva har du hjemmehjelp og lege til da. Skjønner du blir frustrert over det.
Få satt influensa vaksina så fort du bare kan, normalt sett skulle legen din ringt deg og gitt deg time til det, ikke omvendt.
Ha en fin kveld Vivian ❤❤
Jeg har allerede purret en gang uten hell , regner med jeg må purre igjen. Nå håper jeg bare jeg ikke pådrar meg noe , jeg tror neppe jeg tåler en runde til med sykdom.
Selv om at det skulle vært HELT unødvendig for deg å purre, så purr på. Du pådrar deg ikke noe, det vil vi ikke. 🤞🤞🤞🤞🤞🤞
Ingenting e så herlig som litt kaos rundt omkring seg i heimen.😃
…
Eg skreiv ein gang et innlegg som eg kalte “Kaos e mitt dop”
…
Det går litt på det du skriver om. Det å føle at nåke mangler når heimen e tom. Ingen som maser, synger, leker, krangler etc. etc.
…
Men … Når man plutselig sitter der. Alene hjemme. Uten kaos dyrene rundt seg. Fordi de e ute med venner, blitt med sin bedre halvdel på besøk eller kanskje e reist på tur.
…
Ja … Då e det einaste man savner. Akkurat det salige bråket man har blitt vant med. Den evinnelige duren fra et livlig og kaotisk småbarnsliv.
…
Håper det går fint med deg og dine ❤❤😃😃👍
Så enig, det er når stillheten kommer at man virkelig setter pris på de travle hverdagene. En ting er ihvertfall sikkert , den tiden går så fryktelig fort så her må man nyte mens man kan 💖
Eg lurer på kva som feiler den kommunen du bur i😖
Selvfølgelig skal heimesjukepleien ha kontroll på medisiner/utstyr og bestille inn i god tid. Og selvfølgelig skal du ha en primærsjukepleier som har ansvar for deg. Dette er jo en selvfølge som pasient/bruker.
Bare skriv alle avvik,det er veldig viktig👍
Ja det er det eneste jeg kan gjøre 💓
Jeg spurte fastlegen min på mandag om når influensavaksinen kommer, og det er i uke 43. Vi hører jo til samme hjemmesykepleie. Jeg spurte om hjemmesykepleie ville kom hjem og sette den slik de gjorde med vaksine mot corona. Hun svarte nølende, men ho trodde det. Så jeg kommer til å spør når d nærmer seg, så satser vi på at vi begge får den hjemme. 😊 vi kan holde kontakten om det. Oki?
Så flott, da har du fått mer informasjon enn det jeg har fått. Jeg syns det er rart at noen allerede har fått vaksinen, det er tydeligvis store forskjeller fra kommune til kommune.
Ja, en skulle tro d kom samtidig til alle kommuner. Denne influensavaksinen er visst ekstra viktig å ta da ekspertene spår at årets influensa vil bli av den tøffe typen. Så egentlig irriterende måtte vente noen uker til. Vi får håpe vi holder oss friske til vaksinen er satt, og virker. Jeg tok også vaksine for lungebetennelse i fjor, vet du om den er slik at den holder over flere år? Jeg lurer på om de sa tre år til meg, men noen ganger så stusser jeg på d hodet mitt. Jeg skal snakke m legen på mamdag igjen, så skal prøve huske spør om det. Ellers så har jeg etter utallige undersøkelser som Rikshospitalet har krevd fått beskjed de har mottatt henvisningen fra Haukeland. Jeg skal opereres på transplantasjons avd der. Det er for andre gang. Pga sjelden nyresykdom som nå og har slått seg på andre nyren så må jeg autotransplantere min egen nyre ned til blæren og fjerne urinleder. Det er en operasjon på 8 timer m 4 kirurger. Kroppen min er jo så utslått siden jeg har prestert å få 18 sykdommer på få år, så det er ikke en risikofri operasjon. Så nå venter jeg på dato for når d skal skje. Sykdommen gir enorme smerter, så jeg kan enten få et bedre liv, eller dø under operasjon. Så følelsene er rimelig blandet. Men må bare håpe d beste! 🤞🤞🤞🤞 klem fra Synnøve ❤️