En annerledes onsdag…

Idag var jeg stuptrøtt når jeg våknet , uventede dataproblomer holdt meg våken i natt. Jeg er nemlig avhengig av å ha datamaskinen fremfor meg når jeg sover , for noen ganger er det lettere å skrive til nattevakten når jeg ligger med masken på. Så hver kveld har jeg den fremfor meg i tilfelle jeg trenger den , men når jeg våknet i natt oppdaget jeg at den var gått i svart.

Jeg skjønte ingenting der jeg lå , så lenge strømmen er tilkoblet så bruker den aldri å slå seg av. Men nettopp det hadde den altså gjort , og plutselig fikk jeg en følelse av deja vu. For det er nemlig ikke så fryktelig lenge siden jeg hadde samme problem , og da var det strømkontakten som hadde tatt kvelden. Jeg skjønte jo at det måtte være samme problem nå også , derfor ringte jeg på nattevakten slik at hun kunne sjekke.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Det viste seg at mine antagelser var riktig , enda en strømkontakt hadde blitt ødelagt. Jeg skjønner ikke hvordan det er mulig egentlig , for denne nye kontakten er ikke ett år gammel engang. Heldigvis har jeg en splitter ny datamaskin i kjelleren av samme type , Tobii var så grei at de ga meg en i reserve dersom denne ble ødelagt , jeg har jo en blogg å skrive vet du. Og med denne nye ubrukte datamaskinen fulgte det selvfølgelig med en ny strømkontakt , så i dag tidlig var det bare å hente opp esken som har stått i kjelleren uåpnet.

Hadde bare alle vært så medgjørelige og fremsynte som leverandøren av disse øyenstyrte datamaskinene er , ja da hadde hverdagen gått knirkefritt rundt. Når man snakker om medgjørlig så har gubben også vært hjemme i dag , og han er ikke akkurat kjent for å være så veldig medgjørlig. I dag hadde han nemlig bestemt seg , kjerringa skulle være med på kjøretur. For i dag skulle heisen på bilen fikses , vi skulle kjøre opp og se om de hadde tid til å se på den. Ja for noen time hadde han ikke ringt etter , hvem trenger vel time til reperasjon i en storby?

Jeg tror vi har diskutert alle verdensproblemer før lunsjtid i dag , det begynte allerede klokken 07.00 idag.
“Æ kan jo bare ta dæ opp nu så kan vi kjøre rett fra barnehagen” 
Jeg kikket forvirret opp på gubben der han sto ved sengekanten , trodde han virkelig at alle åpnet like tidlig som barnehagene gjorde? Dessuten var det ikke så fristende å stå opp klokken 07.00 når jeg ikke fikk øynene opp engang , men i følge gubben så var det bare å hive på meg solbrillene , da kunne ingen se om jeg sov eller ikke.

Vi kom likevel frem til at vi skulle vente til hjemmesykepleien hadde vært her , da fikk jeg i det minste medisin før vi suste av gårde. Men når hjemmesykepleien kom var det helt stille i stuen , når jeg endelig var klar og våken hadde gubben forsvunnet. Hjemmesykepleien ga meg medisin og dro igjen , jeg derimot så meg nødt til å etterlyse gubben. En Messenger melding ble sendt , og når jeg hørte at mobilen til gubben pep oppe på loftet skjønte jeg tegninga. Gubben hadde lagt seg , og nå var det tydeligvis ingen hastverk med å dra.

Vi kom oss ikke avgårde før nærmere 11.30 , og på veien leverte vi en liten firbeint tass opp til mine foreldre. Tanken på at han skulle gå her hjemme alene når vi ikke visste hvor lang tid alt ville ta var ikke særlig fristende , men som vanlig mente gubben noe helt annet. Noen ganger lurer jeg på hvordan vi klarte å bli enige om å bli sammen for 13 år siden , det må ha vært noe alkohol med i bildet , da er vi nemlig enige om det meste.

En time etter var vi fremme på verkstedet til de som ga meg denne Nav bilen , og der sto det ikke på servicen. Jeg tror ikke vi ventet fem minutter engang før vi kom til , tre mannfolk heiv seg rundt for å finne ut av hvor problemet lå. Ti minutter etterpå hadde de funnet problemet , og ti minutter etter det igjen var bilen fikset! Det var servicen sin det , lykkelig kunne vi dra avgårde med en heis som nå fungerte.

Gubben kjørte rett bort til en baguett vogn som var i området , plutselig skjønte jeg hvorfor han aldri tar med seg matpakke på jobb. For disse baguettene var nydelige , og med den menyen så var det noe for enhver smak. Men det er rart hvor fort tiden går når man er ute og farter slik , plutselig innså vi at klokken var to. Vi satte derfor kursen hjemover igjen , vi måtte jo både hente en liten tass og en liten gutt. Sistnevnte strålte når han ble hentet , jeg hørte hvordan en liten gutt ropte mamma før jeg kunne se han. Vi hadde jo til og med tatt en liten logrende tass med for å hente i barnehagen i dag , så at en liten gutt ble overlykkelig var det ingen tvil om.

Nå ligger vi rett ut alle sammen , vel fornøyd med dagens gjøremål. Jeg trengte en bedre dag i dag og det fikk jeg , takket være gubben har denne dagen vært god. I morgen skal en liten gutt på førskoledag sammen med barnehagen , og vi er så heldig som får bli med. For egentlig fikk ikke foreldrene være med denne dagen på grunn av korona , men siden vi er i en spesiell situasjon så fikk vi lov til å komme likevel. Så det blir en spennende dag i morgen for både en liten gutt og to foreldre , tenk at han nå snart skal bli skolegutt….