Du vet det er vår når gravemaskinen kommer frem…

Categories Blogg

I dag hadde gubben bestemt seg , kjerringa skulle ut på luftetur. Men før den så måtte jeg komme meg opp , og når gubben er på vakt så går morgenstellet unna i en fei. Av en eller annen grunn ble det plutselig så folksomt inne på soverommet mitt idag , to små sto også klar til å hjelpe. Ja hjelpe var vel ikke helt rett ord , for mens den minste beit seg fast i stortåa mi så sto den andre med store øyne og studerte meg nøye.

Det var når jeg hang over skuldrene til gubben (med en gnager hengende i meg) at det kom , en kommentar fra en liten gutt med store øyne.
” Mamma , hvorfor er rumpa di blå?” 
Hengende opp ned ble mine øyne også store , uten mulighet til å sjekke selv ba jeg gubben se etter om en liten gutt hadde rett.
“Ja her ser det ut som vi må begynne med gjennopplivning” sa gubben mens han ga meg et hardt klask på begge rævskinkene.
“Ja se der ja , nå ble det liv.”

To nye bestevenner

En liten gutt lo så han mye at han falt om på gulvet , jeg derimot klarte bare å tenke på en Me too kampanje. Etter at gubben hadde hatt en brytekamp med en liten gnager om klærne mine kunne jeg forlate badet , fremdeles med en gnager hengende etter beina mine. En liten tass har fått så mye eierskap til de beina mine at når fysioterapeuten kommer så får hun virkelig høre det , han knurrer hver gang hun rører sokkene mine.

Jeg var litt spent på været i dag når jeg sto opp , for i går var dagen preget av både regn og vind. Heldigvis var det bedre i dag , og med været på min side så var det bare å komme seg ut. En liten gutt hadde allerede kommet seg ut , han ble hentet av to nabobarn mens jeg var på badet. Jeg håpet inderlig at han hadde glemt en blå rumpe , ja redselen var stor for at et helt nabolag skulle få litt mer informasjon enn nødvendig.

Vi tok med oss en vilter liten tass og satte kursen mot naboen , min datter heiv seg også med. Gubben hadde vi plassert på kjøkkenet , vi hadde nemlig lagt inn bestilling på skinkesteik til søndagsmiddag. Det var først når vi kom bort til naboen at jeg fikk årets første vårtegn , duringen fra en gravemaskin vekket vårfølelsen til liv. Det er det samme hvert år , det er nemlig ikke vår på Breistein før gravemaskinen har tatt sitt første spadetak.

Sjefen over alle sjefer
Og balettdanser også tydeligvis 🤣

Hos naboen var det fullt liv som vanlig , tre barn og naboen sin hund koste seg ute på plassen når vi kom. Enda mer liv ble det når vi kom med en liten tass , da ble festen fullkommen. Vi fikk en fin stund sammen ute , og en liten tass fikk virkelig frest i fra seg. Da var det godt å komme inn igjen for alle , spesielt når huset var fylt med en deilig duft. En god dag nærmer seg slutten , bare en ting gjenstår. Finalen i Farmen , hvem heier du på??

0 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *