At døden er blitt en stor del av vår hverdag er det ingen tvil om , jeg tror ikke det går en dag uten at vi kommer inn på det emnet.
Jeg er egentlig overrasket over hvor lett disse samtalene flyter noen ganger , hvor naturlig vi til stadighet kommer inn på det samtale emnet.
Det er nemlig ingen selvfølgelighet , vi kunne ha vært en familie som ikke ville prate om slike ting i det hele tatt.
Men jeg tror det at jeg er så direkte har hjulpet på , når de ser at jeg ikke har noen problemer med å prate om slike ting så er det liksom ikke så farlig. For hvorfor er det egentlig så farlig og prate om døden , hvorfor er det så skummelt?
Den barrieren sitter kun inni oss , en barriere som burde vært sprengt for lenge siden.
Jeg har opplevd det mange ganger , hver gang jeg nevner min egen begravelse så er det alltid noen som krymper seg.
Men det skjer ikke her hjemme , her sitter galgenhumoren løst. Her i huset er det stor takhøyde for det meste , og nettopp det er jeg evig takknemlig for.
Som i går når gubben skulle legge meg , hagen ble vårt siste samtale emne for dagen.
Samtalen under gir et innblikk i hvordan det er hos oss , hvor naturlig og lett det faktisk kan være.
” Du vet å gi mæ arbeid ” sa gubben ved sengekanten i går , tanken på at han en dag skulle alene styre med både hage og blomster gjorde han svett.
” Du har bare med å hjemsøke mæ , æ treng hjelp ”
Med både jordbær , hage , blomster og muligens et snart nytt drivhus så hadde jeg ingen vanskeligheter med å forstå han , og det var da det slo meg hvilken skikkelse jeg skulle komme tilbake i.
” Ingen fare kjære ” sa jeg , og så sa jeg noe som jeg selv syns både var romantisk og fint.
” Hver vår kommer jeg tilbake som en sommerfugl , så kan jeg sette meg på hånda di og lede vei ”
Gubben stirret på meg før han utbrøt ” Ja det va no enda godt du sa , for æ hadde sikkert smekka dæ mellom hendene , det hadde blitt et jæ#la kort liv “
Ja sånn endte den samtalen , gubben min har et tilsvar på det meste.
Men en ting er ihvertfall helt sikkert , det er en befrielse å kunne prate om alt. Aldri har vi vært nærmere hverandre enn det vi er nå , det samme gjelder resten av familien.
Det er ingen samtale emner som ikke kan prates om , og det er så ufattelig deilig!
Jeg mener at man blir rikere som menneske når man kan prate om alt , også døden.
Det er nemlig ikke farlig å prate om døden , faktisk om du klarer det så vil du oppdage at du blir tryggere. Døden bør ufarliggjøres som samtale emne , for først når vi klarer å prate om alle livets sider så kan vi føle oss fri…
Du er klok.
Da vi mistet Tiril, datteren vår var vi 28 og 31 år gamle. Vi hadde aldri snakket sammen om døden. Hvilke unge par gjør det?
Begravelsesagenten spurte om vi skulle ha begravelse eller bisettelse. Vi svarte i kor, men hvert vårt svar.
Vi slapp å bestemme oss der og da, og tok en lengre prat om temaet senere på dagen.
Det ble bisettelse slik jeg ønsket. Og når det er min tur skal jeg bisettes å settes i urbegraven sammen med de to barna mine.
Når Gamle Gubben Grå dør ønsket han å begraves. Det føles godt å ha tatt den praten for mange år siden
Så godt å høre at dere klarte å prate sammen midt oppi deres største sorg , hjertet mitt brister ved tanken på den sorgen dere har vært igjennom💖Det er så viktig og snakke sammen om disse tingene , så slipper man å sitte igjen med ubesvarte spørsmål og lure på hva den andre ønsket når en går bort.
Jeg er så enig med deg! Døden og fødsel er like naturlige deler av livet, der den ene delen er forbundet med glede, og den andre med sorg. Vi bør prate mer om døden, og andre innhold i livet som ikke er gledelig. Som for eksempel psykiske utfordringer, og død. Det blir mindre farlig og fremmedgjort om det prates om. Livet er ikke bare gleder. ❤
Helt enig Ingrid , det er så mange samtale emner som er tabubelagt som ikke burde vært det , jeg tror vi tjener mye på å heller være mer åpen 💖
Sommerfugler lever ikke lenge uten å bli smikket mellom to never… Men de har et behagelig liv den korte stunden de varer. Når du sa det slik så kommer jeg til å tenke på deg når jeg ser sommerfugler…
Det må du gjøre Lillian , det hadde vært fint om jeg kunne kommet tilbake som en sommerfugl hver vår 💜
Jeg er enig med deg i at åpenhet om livet og døden er viktig,selv om det ikke er like enkelt. Jeg har informert mine barn og samboer om hvilke sanger jeg ønsker i min begravelse. Jeg er også organdonor,og det synes de også er vanskelig. Det er min åpenhet om temaene som gjør det vanskelig,og derfor er det viktig.
Godt å høre at du klarer å være åpen om disse tingene Trude , jeg tror dine kjære en dag vil sette pris på det💖Selv mener jeg det er viktig å kunne lufte slike tanker , det er så vondt når man blir sittende med alle disse tankene alene.