Snakk om å være fange i eget hjem, det skal jeg virkelig få kjenne på denne helgen.
Vi hadde nemlig mange planer denne helgen, noe jeg ga ettertrykkelig beskjed om når de var her på onsdag for å tilpasse rullestolen min.
Det eneste som skulle tilpasses nå var fotbrettet på rullestolen, en ekstra plate skulle skjæres ut for å få beina mine i rett posisjon. Det medførte til at leverandøren måtte ta med seg den borrelåsputen som jeg allerede hadde på fotbrettet slik at målene ble riktig.
Så med puten borte er det bare metall og hard plastikk igjen på fotbrettet, med andre ord rett og slett umulig for meg å ha beina mine på.
I hele går ventet jeg på de, for lovnaden var at jeg skulle få det ordnet før helgen.
Men ingen dukket opp, så i dag måtte vi ringe og etterlyse den.
Det var da jeg ble forbanna, for de som skulle gjøre dette arbeidet kunne ikke komme med den før på mandag.
Dermed røk alle planene jeg hadde for helga, dette er ikke noe vi kan finne en reserveløsning på her og nå. Beina mine er nemlig svært ømfintlige, det skal uhyre lite til før spasmene tar helt over. Jeg kan ikke bare legge en pute under fotsålene mine og regne med at det er nok, skal jeg klare å slappe av i føttene så må jeg ha rett underlag.
Så nå sitter jeg her, fanget på Breistein. Den utflukten vi hadde planlagt kan vi se langt etter. Tantebarnet mitt har nemlig bursdag i morgen og vi hadde tenkt oss dit, men uten tilpasset fotbrett kan jeg bare glemme å sette meg i rullestolen en hel dag.
Jeg har prøvd å bruke rullestolen i dag for å se om jeg kunne bruke den, men etter en time med bein som ristet under meg klarte jeg ikke mer.
Noen ganger blir jeg så frustrert over manglende tankegang, igjen erfarer jeg en tankegang som skremmer meg. Tror de at bare fordi jeg er syk så har jeg ikke noe liv?
Håpet er at gubben finner noe som kan fungere etterhvert, om jeg ikke kommer meg på tur så hjelper det på at jeg kommer meg ut litt.
Det som gjør meg mest trist er at det er meldt kanonvær denne helgen, men nå må jeg bare gjøre det beste ut av situasjonen her hjemme.
Den eneste trøsten er at gubben nå kan fly i morgen, det blir veldig bra. Jeg derimot får gjøre det beste ut av tilværelsen her hjemme, helg er det uansett…
Faktisk ja, de tror at du ikke har noe liv. De tror at siden du sitter i stol så er du kun hjemme, gjerne foran TV helt apatisk og fraværende. Ikke meningen å komme med negativ eller deprimerende kommentar til innlegget ditt. Men nettopp fordi folk ikke skjønner mener jeg bloggen din er så viktig kommer ut og frem. Folk trenger å få litt inn med teskje livets realiteter. Lei meg på dine vegne for helga, det var jo ikke bare en ubetydelig tur dere hadde planlagt. Du har en viktig stemme, når ting er som de er, så har du ihvertfall det. Jeg deler! Gode tanker til deg fra meg 🥰
Tusen takk gode deg, du aner ikke hvor mye det betyr for meg å høre at jeg har en stemme, for det er det jeg har savnet mest etter jeg ble syk💜
Når det gjelder systemet så har du dessverre helt rett, og den holdningen enkelte har skremmer meg rett og slett.
Helsenorge fungerer dessverre ikke som det skal, og som BT skriver her er det så viktig at du skriver om dette. Håper du får en så fin helg som mulig, Vivian ❤️🌹 Klem Nina
Tusen takk, vi får gjøre det beste ut av situasjonen 💜
Så bra at du skriver om dette👍 Jeg klarer ikke å begripe at systemet rundt deg og andre syke, ikke klarer å forstå at også dere har et liv,og at hjelp og tilrettelegginger ikke tar hensyn til det 💜 Jeg håper allikevel at du får en fin helg ❤️ goklem fra meg
Det viser seg igjen og igjen hvor mangelfullt dette systemet egentlig er, men helgen skal nytes uansett 💜God helg til deg🥰
Jeg føler virkelig med deg her. De burde har prioritert å få ordnet dette for deg i tide. Og om de ikke kunne gjøre det ferdig, så kunne de vel levert tilbake den borrelås-greien når de hadde tatt mål og sånt, – jeg vil tro de var i gang med arbeidet?!
Det skulle ikke forundre meg om de ikke har begynt på den engang , hvor vanskelig kan det være å sage til en plankebit liksom?
Håpløst… Jeg håper det ordner seg.
Jeg er enig med BT. De “systemet” mener at du ikke har noe liv, ingen planer. For systemet er brukeren pasienten bare en ting.
Eller bare nok et nummer i køen.