Det skulle da bare mangle…

Categories Blogg

Nå har jeg en utdannelse innenfor helse i lomma, men noen ganger dukker det opp nye tilstander som jeg ikke har hørt om før.
Mest sannsynlig fordi jeg ikke har vært borti problemstillingen selv, ja det vil si inntil nå.
For etter at jeg fikk rullestolen min tilbake dukket det plutselig opp et nytt problem, den nye sitteputen min i rullestolen medførte til at jeg fikk en ny smerte som jeg aldri har vært borti før. To timer i en ny sittepute medførte til at jeg fikk så j#vlig vondt i bakenden, jeg klarte knapt å sitte på en uke.

Ikke ble det bedre heller, det var som om noen hadde kjørt en kniv inn i rumpeballen min. Jeg skjønte jo såpass at det måtte være noe muskulært, men jeg tenkte som så at det gikk over etterhvert.
Den nye sitteputen er nemlig utstyrt med luftputer bakerst i setet, og jeg kjente jo at hvordan de presset seg inn i bakenden min.
Likevel hadde jeg aldri trodd at det skulle føre til en diagnose, eller et syndrom som jeg faktisk fikk påvist.

På fredag tok jeg nemlig kontakt med en lege, siden smerten ikke ble noe bedre så følte jeg for litt eksperthjelp.
Legen stilte en diagnose med engang, jeg hadde mest sannsynlig pådratt meg Piriformis syndrom!
Tilstanden skyldes klem på isjasnerven, og den oppstår hyppigere hos kvinner enn hos menn. Men det var når legen sa at selv ekspertene strides om denne tilstanden faktisk eksisterer at jeg skjønte hvorfor jeg ikke hadde hørt om dette før, for i følge legen finnes det ingen undersøkelse som kan påvise tilstanden.

Akkurat det har jeg hørt før, det skulle nå bare mangle at jeg fikk enda en lidelse som ikke kan påvises. ALS og nå Piriformis syndrom, hva blir det neste liksom?
Legen skulle til å foreslå noen øvelser som jeg kunne gjøre, men plutselig gikk det opp for han at det kunne bli litt utfordrene for meg.
Han løftet litt på brillene sine og sa “Hmmm, hva skal vi gjøre med deg fru Brosvik?”, noe jeg svarte tilbake på “Nei, her er det ikke mye du kan gjøre, det spørsmålet har mine foreldre også lurt på i alle år”.

Så her sitter jeg med en vond stuss og lurer på hva som blir det neste, det finnes helt sikkert flere sjeldne syndrom som jeg kan få.
I følge gubben er hele meg et sjeldent syndrom, og akkurat det kan han nok ha rett i.
Men så lite skal altså til, en sittepute var alt som skulle til for å gi denne kjerringa nok et syndrom.
Gubben truer med å sende meg til en sjaman, men ingen sjaman i verden kunne ha gjort noe med denne kjerringa….

 

13 kommentarer

13 thoughts on “Det skulle da bare mangle…

  1. Du må jo få en annen pute! Få tilbake den du hadde? 😮 Høres jo IKKE bra ut dette. Og hvis du ikke kan sitte på den puten du fikk, så må du jo få ny/annen. God bedring 🙂

    1. Jeg har heldigvis min gamle pute enda, så nå har jeg byttet tilbake. Men jeg har bedt om å få en sittepute uten luftdyser i seg , men alt tar sin tid🙄

  2. Så trasig da, jeg har ikke hørt om det før 🤔 Du fikk det etter den nye rullestolen. Hva med en annen sittepute, kan det hjelpe? 💕💞

    1. Heldigvis har jeg enda den gamle sitteputen min , men når jeg byttet var skaden allerede skjedd. Nå håper jeg litt fysioterapi kan hjelpe på , krysser fingrene for at det går seg til 😊

  3. Ikke for å være slem, men når de diagnosene først kommer.. jeg var virkelig den friskeste gutten i landet, bakterier og virus har aldri bitt på meg. Men her for 10+ år siden datt håret mitt i vasken da jeg pusset tenna, hele kroppen endret seg til å bli et kjøttsår, smerter i munn og ledd, slet med å puste, fikk panikkanfall etc.. den ene diagnosen etter den andre med korte intervaller, kroniske sykdommer og ja, syndromer. Gikk rett i kjelleren, men med pustemaskin (bob,bob), diverse medisiner og vitaminer, kremer og diett så har jeg det veldig bra. Men det som har vært best er å faktisk vite, få påvist disse diagnosene. Ingen kan si dem ser noe på meg, masse hår på hodet og ingen synlige kjøttsår. Så nå har jeg fått diagnosene snylter og naver. Vet ikke om det går under syndrom akkurat 😂 men håper de får til å finne ut noe som kan gjøre det bedre for stussen din 🥰

    1. Åååå det hørtes grusomt ut, og jeg er enig i at det er best å få vite. Nå er dette en filleting i forhold til alt det andre, men hva er liksom oddsen for å få to sjeldne diagnoser😅

      1. En kan gjerne tenke slik, men hos meg kommer alt i tre.. uansett hva det gjelder. Av ikke hyggelige ting, så er det ikke så lenge siden jeg ramlet ned ei steintrapp, etterpå forgiftet jeg meg, og da ble jeg bare gående å vente på den tredje tingen. Altså man kan jo dø av å ramle ned en steintrapp, det smalt noe jævlig, samme med forgiftning, snuppen min trodde jeg var hardt rammet av korona, heldigvis ble tredje tingen en finger klemt i en dør. Filleting.

          1. Det er alltid noe å lære: ikke tramp ut av leiligheten på torsdager i tempo når det er steintrapper og steingulv og attpåtil vaskedag og det kan være våte gulv, ikke bland salmiakk og klorin når en skal vaske balkongvegger og husk åpne vinduene når en holder på med kjemikalier, og ikke lukk døren med fingrene mellom 😂

          2. Utlært 😂 jeg sitter i karantene – denne lærdommen må bearbeides, for det er mye trist lærdom. Men det er noe med den sangen life is a rollercoaster 🤪

  4. Den diagnosen har jeg lest en del omsiste halvåret,da jeg har prøvd å forstå mine smerter i skulder og rygg. Jeg har ikke den diagnosen,bare ett par andre. Jeg håper at smertene vil gi seg. Det er så slitsomt å måtte ha vondt hele tiden.

    1. Jeg hadde aldri hørt om dette før, men jeg håper litt fysioterapi vil hjelpe på. Men som min far sa så fint, “ja er det noen som kan få disse sjeldne syndromene så er det deg Vivian”.😅

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *