Det koster krefter…

Categories Blogg

Noen ganger må jeg bare ta meg selv i nakken, for til tross for at jeg er syk så er jeg også arbeidsleder.
Det er en hårfin balanse å skille mellom de to rollene, spesielt når arbeidsplassen er i mitt eget hjem.
I begynnelsen var det svært vanskelig, og jeg ble nødt til å svelge mange kameler raskere enn jeg klarte å takle.
For i tillegg til å takle egne følelser så måtte jeg også klare å legge de til siden, og det var ikke alltid like enkelt.

Enkelte ganger følte jeg meg mer som en trykkoker enn et menneske, jeg holdt alt inne så lenge at jeg bare ventet på å gå i luften. Her om dagen deltok jeg på et arbeidslederkurs, og selv om jeg har deltatt før så var det første gangen at jeg følte meg forstått. Jeg kjente meg igjen i mange av erfaringene, og det var godt å føle på at jeg ikke var den eneste som satt med en haug med følelser rundt denne ordningen.

Etter fem år har jeg fått en del erfaring, nå vet jeg hvordan jeg skal fylle begge rollene. Men det jeg har savnet med denne ordningen er et kurs i hvordan man best kan takle denne overgangen. For det er ikke bare jeg som syns arbeidsleder rollen kan være utfordrende til tider, spesielt dersom man har en dårlig dag.
Som leder i en bedrift kan man gå hjem etter endt arbeidstid og få et pusterom, den delen har ikke jeg. Jeg har bare tre timer på kvelden hvor jeg kan være helt meg selv, tre timer der jeg kan koble av.

Det er ingen tvil om at denne BPA ordningen gir meg frihet i hverdagen, og det er akkurat den friheten jeg kjempet så hardt for i fjor. Jeg har nå hatt mitt nye BPA firma i seks måneder, og først nå kan jeg si at jeg er i ferd med å få en solid ordning. For som arbeidsleder i en slik ordning føler man seg ofte veldig alene, så det betyr alt at man har et firma i ryggen som man faktisk forstår.
Jeg har nå hatt BPA i en del år, men det er først nå at jeg føler at jeg ikke er alene.

Med mine tidligere firmaer har jeg følt meg totalt oversett, det eneste jeg hørte var at det var mitt ansvar å påse at ordningen fungerte. Det sier seg selv at når et firma er villig til å fraskrive seg alt ansvar og i tillegg legge all skyld over på en arbeidsleder så er det noe som er alvorlig galt, for selv om jeg har det største ansvaret så bør firmaet ta sin arbeidsgiver rolle på alvor.

Først nå etter fem år så føler jeg at alle brikkene er i ferd med å falle på plass, og det kan jeg takke Stendi for.
Jeg har fått fantastiske assistenter som jeg stoler på, og som bare vil mitt beste.
Jeg er så takknemlig for at jeg nå endelig har fått en BPA ordning som faktisk fungerer, jeg har klart å utrette mer på disse seks månedene med mitt nye firma enn jeg har gjort på fem år. Det viser bare hvor store forskjeller det er innenfor disse ulike firmaene, og det er vanskelig å finne ut hvilket firma som passer best for deg.

Men nå føler jeg endelig at jeg har truffet blink, og nå vet jeg også hva det vil si å ha et firma som faktisk strekker seg langt for å gi meg den støtten jeg trenger for å få denne ordningen til å fungere.
Det har jeg savnet med mine tidligere firmaer, jeg følte de var mer opptatt av å redde sitt eget skinn enn å støtte meg og assistentene. Det er ingen tvil om at jeg har følt meg ensom i denne arbeidsleder rollen, men nå har jeg endelig fått et fått et firma som stiller opp, og det har alt og si….

Foto: Eivind Senneset for Dagbladet
4 kommentarer

4 thoughts on “Det koster krefter…

  1. Dette gjør meg glad å lese – unner deg det beste, uten masse tyngende problemer i tillegg til det du allerede står i. Vanskelig å delegere arbeid, spesielt når det dreier seg om hjemmebane. Vet en del om delegering hjemme, selv om det ikke er på ditt nivå. Fortsatt god sommer til deg og dine ❤

  2. Det var godt å lese Vivian, glad på dine vegne 🌞 Har alt å si at det fungerer, lykke til videre ❤️🌞❤️❤️

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *