Det er fryktelig lett å være belærende…

Jeg har hatt det på følelsen lenge , faktisk helt siden en hel verden inngikk et samarbeid.

For når et virus kom så fikk en hel verden kun et mål for øyet , en vaksine ble en hastesak.

Ett år etter sitter vi her , et håp ble tent.

Vår normale hverdag var nå innenfor rekkevidde , endelig skulle vi få begynne å leve igjen.

Våre eldre ble prøvekaniner , de sto først i køen.

Men når dødsfallene kom så kom også bekreftelsen , en vaksine var tydeligvis ikke for alle.

Jeg er en av dem , en av dem som nå må ta et valg.

Ta en sjanse og håpe på det beste , eller la være og fortsette et liv i isolasjon.

For jeg skal ærlig innrømme at jeg er redd , redd for hva konsekvensene vil bli.

Jeg vet nemlig at min kropp er sårbar , jeg vet at jeg må passe ekstra på.

Mitt eneste ønske er å være her så lenge som mulig , leve lengst mulig sammen med mine.

Men igjen er jeg havnet mellom barken og veden , og jeg er ikke den eneste.

Vi er mange som nå er redd , mange som ikke vil gamble med eget liv.

Men selv om vi har en god grunn til å være skeptisk så ser jeg det stadig , en belærende holdning kommer til syne.

“Sett deg inn i det før du roper”, “det er ingenting å være redd for”, ” det er jo alltid en risiko , livet er jo en risiko”

Det er så lett å være belærende , spesielt når det ikke gjelder en selv.

For er det en ting som er sikkert så er det at vi det gjelder ikke trenger en leksjon, vi vet godt at livet er en risikosport.

Jeg er en av mange som lever med døden pustende i nakken hver dag , og jeg har ingen planer om å ønske den velkommen med det første.

Samtidig blir jeg lei meg , for igjen er et håp blitt omgjort til redsel og skuffelse.

Så når jeg nå hører om vaksine dødsfall blant de eldre så blir jeg engstelig , for jeg vet at jeg er minst like sårbar som dem.

Så ikke kom til meg og si at det mest sannsynlig vil gå bra , for mest sannsynlig er ikke godt nok for meg.

I fem år har jeg levd med døden som en byrde på mine skuldre , og når et virus kom stoppet alt opp.

Jeg har vært døden nær flere ganger , men enda sitter jeg her som den seirende part.

Men nå står jeg igjen overfor et håpløst valg , igjen føler jeg meg trengt opp i et hjørne…