“Du har bare å bli med” sier min datter og ser på meg med et bestemt blikk. Dagen idag har bare flydd av gårde, og når hun ga meg den beskjeden hadde jeg ikke fått gjort halvparten av det jeg hadde tenkt å gjøre. Jeg hater følelsen av å ligge på etterskudd, det fører ingenting godt med seg.
“Du sier jo alltid at familien kommer først” hun vet godt hvilke argumenter hun skal bruke, og det er ingenting som er mer irriterende 😅Hun vet utmerket godt hvilke knapper hun skal trykke på, og som alltid så bruker hun de gjerne. For idag var det nemlig tid for avreise for hennes del, resten av vinterferien skal tilbringes i hovedstaden. Der bor nemlig far, og når man har søsken både her og der så er tid sammen viktig.
Det blir alltid så tomt når hun drar, det merkes godt at skravlebøtta i familien er borte. Men både jeg og hun har godt av det, vi har godt av å være litt borte fra hverandre. Nå kan jeg glede meg til hun kommer hjem, og det er heldigvis ikke så lenge til.
Så derfor var hun bestemt, mamma måtte være med å kjøre til flyplassen. Normalt sett drar hun med min mann eller en av assistentene, jeg ser liksom ikke helt poenget med å bli med. Vi kan ikke prate sammen, for da må jeg rope for å overdøve bilstøyen. Det blir slitsomt i lengden, da tror jeg stemmen forsvinner fortere enn planlagt.
Men likevel vil hun ha meg med, så derfor tydde hun til skitne triks idag. Jeg prøvde meg nemlig, prøvde å forklare at dagen ikke hadde nok timer, men det var som å tale for døve ører. Men vet du, jeg er så glad for at hun spør, takknemlig for at hun fortsatt vil ha meg med.
Imorgen blir en like travel dag, operasjon bursdag er under planlegging. Det er ikke hver dag man blir tyve år, og selvfølgelig må vi finne på noe. En shopping runde etterfulgt av god mat er ihvertfall noe, og med godt selskap i tillegg så tror jeg dagen blir bra. En liten gutt skal også få være med, så dette tror jeg blir en bra dag.
Denne uken har flydd avgårde, imorgen er det torsdag allerede. Ikke vet jeg hvor tiden har tatt veien, dagene har gått like fort som skrivingen min idag. Jeg fikk hjelp til å øke hastigheten på tastaturet mitt, jeg syns faktisk det gikk litt tregt å skrive. Men nå flyr ordene avgårde, å skrive et innlegg nå er gjort i en fei. Herlighet, jeg føler jeg har spart haugevis av tid, hvorfor har jeg ikke gjort dette før?
Så siden det har vært en smule travelt her idag, så kom dagens innlegg litt sent, men til gjengjeld har jeg skrevet det racerfort. Nå skal jeg nyte stillheten når den kommer, for gubben holder på med et gavekort han ikke får til, og han har holdt på i en uke nå…..
