Den perfekte medisinen…

Categories Blogg

Jeg har vært så dårlig de siste dagene at jeg helt hadde glemt det viktigste av alt.
Det var først når gubben kom hjem fra jobb at jeg kom på det, min datter skulle komme hjem på perm denne helgen. Jeg vet ikke hva det er med min datter og Norwegian, jeg begynner å lure på om flyselskapet går inn for å boikotte permisjonen til min datter.

Hver helg min datter skal hjem oppstår forsinkelser, og denne helgen var ingen unntak.
Opprinnelig skulle hun lande 20.30 i går kveld, men flyet ble nok en gang forsinket med en time. Likevel var jeg bare glad for at hun kom hjem, i tillegg ble jeg lettet når min primærkontakt i hjemmesykepleien kom med antibiotika i går kveld. Med kuren i hus og min datter hjemme så alt mye lysere ut, og det var akkurat det jeg trengte i går.

Dagen i dag startet bra, for første gang denne uken har jeg sovet hele natta. I dag skinte solen også over Bergen by, og jeg kunne nærmest høre hvordan de varme solstrålene lokket på meg.
Jeg kom meg faktisk ut i dag, og det ble en fantastisk opplevelse. Gubben og naboen var godt i gang med å felle trær når jeg kom ut, og lyden av motorsagen minte meg om vår. Det ble fort tydelig at en liten gutt er like lei vinteren som det jeg er, for i dag gikk han løs på den siste snøhaugen ved siden av garasjen.

Trø traktoren han fikk i tre års gave Er enda i flittig bruk, og i dag ble den brukt som brøytebil.
Med solbrillene på nøt jeg omgivelsene, i det lille øyeblikket var livet perfekt. Etter en tung uke var det kjærkomment å komme seg ut litt, en time ute gjorde underverker i dag. Igjen fikk jeg en påminnelse om hvor lite det er som skal til, en solskinnsdag er alt jeg trenger…

2 kommentarer

2 thoughts on “Den perfekte medisinen…

  1. Det er rett og slett fantastisk å komme seg ut når det er et lite tegn til vår. Og ja jeg også får vårfølelse av trehogst.
    Herlig gutt du har

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *