Den ligger der og lurer…

En fin kveld er snart over, den ene dagen vi stresser så fælt over er forbi på et blunk. Jeg satt der i min rullestol og observerte familien som virret rundt meg. Det var godt å se hvordan barna koste seg sammen, jeg hørte de lo over noe rundt spisebordet. Duften av pinnekjøtt slo imot meg når jeg kom inn døren hos mine kjære foreldre, og den første biten var som å få en bit av himmelen i munnen.

Isak som med middagsbordet fikk plutselig vondt i magen over tanken på nissen, ene guttungen som fikk prøve akevitt for første gang og som nesten spyttet det ut igjen, min datter som tok seg av brødrene sine og hjalp til med stryking av klær og fiksing av hår, eldstemann som beroliget Isak når nissen ringte på men så viste det seg at nissen egentlig bare var en “tjukk tullenisse”. Inntrykkene har vært mange og øyeblikkene store.

Sansene har vært på høykant, hvert øyeblikk har limt seg fast. Noen få timer av en stor dag er over, en dag jeg ikke var sikker på å få oppleve. Takknemlighet og sorg har preget dagen, for glede og sorg går hånd i hånd på dager som denne.

For når min datter hvisket stille glad i deg under gaveutdelingen kom den, når min far kjempet mot tårene over gaven vi ga kom den, når min nest eldste bror og familien hadde kommet for å feire jul med oss kom den, og når mine to eldste gutter og nevøen fordypet seg over et byggeprosjekt da kom den.

Den følelsen som du bare får når du vet skal dø, den følelsen som kun kommer når din tid er i ferd med å renne ut. En følelse av sorg og glede, en glede over livet her og nå, en sorg over at du kanskje ikke får oppleve disse øyeblikkene igjen. Jeg har hatt en dag preget av både latter og tårer, følelsene ligger utenpå på dager som denne.

Når jeg spiste pinnekjøtt tenkte jeg på det, når jeg drakk julebrus tenkte jeg på det, når jeg sang julesang med Isak tenkte jeg på det, når jeg sa glad i deg til mine kjære tenkte jeg på det. Den tanken om at dette kan være siste gangen ligger der og ulmer, og den blir ekstra sterk i disse dager.

Jeg ser det på mine kjære også, de kjemper med egne følelser. Som hos meg så ligger den samme tanken hos dem, en tanke som er med oss i alt vi gjør. Så når jeg nå sitter her og ser på mine kjære, så har jeg to tanker i sinn. Takk for denne julen sammen med mine kjære, og måtte jeg få oppleve det igjen…