De rette ordene kan gjøre så mye…

Jeg merket det med engang igår, noe hadde forandret seg.
Det var en helt annen atmosfære på sykehuset, stemningen var ikke så dyster lenger.
Ordene som falt ga meg for første gang et håp, et håp om at fremtiden ikke blir så skremmende likevel.
For som vanlig kom ordet trakeostomi opp, men denne gangen fikk jeg ikke frysninger på ryggen.

Det var noe med måten legen la det frem på, han var ikke så bastant lenger. For der det før ble brukt ord som når og hvordan ble vinklingen nå en helt annen, når ble erstattet med dersom og hvordan ble til kanskje.
For selv om jeg godt vet hvordan veien ender så trenger jeg ikke høre det til stadighet, fremtiden er skremmende nok uten at man trenger gni det inn.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Så når legen igår sa “dersom du trenger trakeostomi” ble jeg så glad, en setning endret alt. Det var ikke når lenger, en liten setning ga meg gnisten tilbake. Håpet mitt dreier seg ikke om at det skal komme en kur, det eneste håpet jeg har er her og nå.
Men frem til nå så har håpet blir drept hver tredje måned, fokuset har bare vært på det som en gang kommer.

Alt jeg vil er å leve her og nå, jeg vil ikke ta alle sorger på forskudd.
I seks år har jeg fått høre om alt som en dag vil komme, at jeg må forberede meg. I seks år har jeg prøvd å forberede meg, jeg trenger ingen ny leksjon hver tredje måned. Jeg vet det vil komme nye komplikasjoner, men når er det ingen som vet.

Men selv om det ikke finnes håp med denne sykdommen så lever håpet i meg enda, et håp om at jeg kan leve så lenge jeg kan uten de helt store komplikasjoner. Jeg lever fortsatt et godt liv, selv med en ubrukelig kropp og svak stemme så har jeg flere gode dager enn dårlige.
Derfor ble jeg så glad i går når jeg sanset en endring, ordene legene bruker har mye å si for det lille håpet jeg fremdeles har…