De la seg flat…

Categories Blogg

Jeg var litt spent i går kveld , et brev lå og ventet.
Klagen jeg hadde sendt vedrørende hjemmesykepleien var nå blitt besvart , mitt største håp var at de nå så det fra min side.
Det var nemlig ingen god opplevelse å føle seg så liten , håpløsheten var stor når de uanmeldt kom for å bytte en PEG.
Muntlig har jeg ingen mulighet til å forsvare meg lenger , min stemme når ikke frem.

 

Jeg skjønte jo at det måtte ligge noe bak denne hendelsen , forklaringen de kom med hadde jeg vanskeligheter med å forstå.
I to år har jeg hatt en PEG sonde i magen , men det var først nå det hastet med å lære opp flere.
Selv om sykehuset ga klar beskjed om at de kunne være behjelpelig med opplæring når jeg fikk sonden for to år siden så ble det ikke grepet tak i , først for en uke siden fant hjemmesykepleien ut at flere måtte kunne dette.

 

Det viste seg at hun ene som kunne dette ikke ville være tilgjengelig til høsten , derfor sto de over meg forrige uke og ville at en som aldri hadde gjort det før skulle få utføre prosedyren.
Jeg nektet selvfølgelig , det eneste jeg ville var at hun skulle observere en gang først.
Men det hadde de ikke tid til , siden den kun ble byttet hver tredje måned så ville det være for sent.
Derfor mente de at jeg egentlig burde bare godta at de kom uanmeldt , og at en ny uerfaren ( aldri hadde gjort det før ) pleier skulle få utføre prosedyren.

 

Men i går fikk jeg det svart på hvitt , min stemme ble hørt.
De la seg flat på alle punkter , for første gang på lenge følte jeg meg forstått.
Så idag er jeg lettet , argumentene om at dette var vanlig prosedyre stemte tydeligvis ikke.
Pasienten sine ønsker burde helt klart vektlegges , og nå skulle alle rutiner endres.

 

Jeg er glad for at jeg fant styrke til å sende en klage , og jeg er takknemlig for at jeg fikk hjelp i prosessen.
Nå håper jeg bare at jeg ikke blir nødt til å dra på sykehuset hver tredje måned for å bytte den , at jeg blir straffet for at de ikke har grepet tak i dette tidligere.
Men mest av alt håper jeg på at jeg aldri vil oppleve noe sånt igjen , for aldri har jeg følt meg mer alene enn i det øyeblikket…

11 kommentarer

11 thoughts on “De la seg flat…

  1. Det skulle bare mangle ! Det er din kropp.
    Du bestemmer hvem som gjør hva med den !
    At hjemmesykepleien ansatte ikke vet det og ikke hører på deg er en skam 😱
    Ikke gi deg ! Forsatt å skrive. Jeg liker bloggen din 🧡

  2. Det er åpenbart at ansvarlig leder ikke har gjort relevant planlegging som hensyntar deg som pasient, og det er helt uakseptabelt. Nå har du dette skriftlig, og om de utsetter deg for ytterligere belastninger hvor du overkjøres som pasient er det bare å ta saken videre med en gang. Leder ligger tynt an om dette fortsetter.

    Flott å høre at de har forstått, endelig.
    God helg😊

    1. Jeg vet ikke hva som har skjedd i denne saken , men at denne hendelsen kunne og burde vært unngått er det ingen tvil om. Er i det minste glad for at de nå vil endre rutinene sine , håper det blir bedre i fremtiden.
      Riktig god helg Synne , håper den blir strålende 😊

    2. Jeg vet ikke hva som har skjedd i denne saken , men at denne hendelsen kunne og burde vært unngått er det ingen tvil om. Er i det minste glad for at de nå vil endre rutinene sine , håper det blir bedre i fremtiden.
      Riktig god helg Synne , håper den blir strålende 😊

  3. Så,flott du fikk sagt fra Vivian… det at de ikke passer skal da sannelig ikke du lide for….du har nok fra før. Ekstra fint var det at de la seg flate….flott jobba Vivian jeg heier på deg , sterke flotte deg ❤️❤️

  4. Det skulle bare mangle! Og dersom du må på sykehuset bør du sende ny klage, de har jo hatt to år på seg til å planlegge opplæring! Fantastisk at det lønte seg med klagen, men det skulle ikke vært en sak i utgangspunktet. Enig med Synne, spar på dokumentasjonen i tilfelle det skjer noe annet. Håper ting ordner seg, både med hjemmesykepleien og assistentene. Du har krav på ting, men hjelper jo ikke når de ikke blir oppfylt.

    1. Tusen takk Line , jeg føler meg litt lettere til sinns idag. Men jeg skal ta vare på brevet , for denne hendelsen var bare dråpen som fikk det til å renne over. Nå håper jeg bare det blir en bedring , for dette vil jeg ikke oppleve igjen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *