Dagen derpå

I dag skulle min tante egentlig fylt 78 år , og den tanken var den første som slo meg i dag når jeg våknet. Mine tanker gikk til de som nå satt igjen , igjen med en bunnløs sorg over et tap så stort. Igjen ble vi påminnet om at livet er uforutsigbart , ingen av oss lever for evig. Men jeg fikk ikke mye tid til å dvele meg inn i den tanken , for plutselig gikk skyvedøren opp og dagen var i gang.

Jeg tror jeg kunne skrevet bok om dumme spørsmål , i løpet av de siste fem årene har jeg hørt de alle. Og det var nettopp dumme spørsmål som ble starten på dagen i dag , jeg visste ikke om jeg skulle le eller gråte der jeg lå.

“Skal jeg la døren være åpen?”

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

“Nei!”

“Skal jeg lukke den da?”

Hadde det ikke vært for at jeg litt for godt oppdratt så tror jeg at jeg hadde bedt henne prøve å snu den på hodet , for hva skal man ellers gjøre med en dør som ikke skal være åpen liksom? Men det stoppet ikke der , for nå kjente jeg at toalettet kallet. Derfor ga jeg grei beskjed om at når vedkommende hørte at assistenten kom på jobb så måtte hun be henne komme rett inn til meg , for nå hastet det. Jeg hørte godt når assistenten kom inn døren , og det hadde tydeligvis vedkommende også gjort. Likevel fikk aldri assistenten beskjeden , og jeg hørte til min store fortvilelse at ytterdøren smalt igjen atter engang.

Hadde det vært meg som skulle gi den beskjeden så hadde jeg gått ut for å gi beskjed med engang jeg hørte det gikk i døra , men i dette tilfellet er det tydeligvis bare meg som tenker sånn. For assistenten hadde gått ut som vanlig med hunden , og enda hun hadde vært helt inne i stua for å hente hunden så hadde ikke vedkommende sett henne. To meter skiller det fra kjøkkenet til stua , hun kunne da vel ha gått ut for å gi beskjed. “Jeg trodde hun skulle komme inn til meg på kjøkkenet jeg , det er ingen sin feil dette vel.” Ja det var den forklaringen , et punktum for en forviklende morgen.

Jeg må innrømme at jeg var fristet til å bare tømme blæra i senga og la vedkommende rydde opp , men så var det den oppdragelsen da. Jeg har allerede et rykte på meg for å være en heks , jeg tror neppe det ryktet hadde blitt bedre hvis jeg hadde gitt pokker idag. Jeg er nemlig blitt den slitsomme brukeren , og det er fordi jeg gir klar beskjed når jeg ser slurving.

Heldigvis fikk jeg uventet besøk i dag , min eldste bror sto plutselig på døren. Jeg er veldig påpasselig med hvem jeg slipper inn her for tiden , men aldri en regel uten unntak. Det ble et hyggelig avbrekk fra en litt kaotisk morgen , men litt kaos ble det likevel. For min bror hadde med seg sin firbeinte venn , og et behov for å markere seg ble tydeligvis for stort. Ja ikke min bror altså , men hans firbeinte venn la igjen et visittkort på lykta mi. Den lykta har vært meget populær hos min firbeinte venn idag , selv etter å ha vasket den med sprit så sitter tydeligvis en lukt igjen.

Nå sitter jeg her og leter febrilsk på nettet etter julegaver , det blir ikke noe butikk leting på meg i år. Mitt største håp for det nye året må være at det kommer en vaksine snart , en vaksine som kan gi oss den normale hverdagen tilbake. Men enn så lenge så er jeg glad for at at netthandling er mulig , så det blir nok gaver under treet i år også…