Med sykdom blant assistentene igjen, begynner jeg å se mørkt på situasjonen, og idag har jeg bare vært deppa. Noen ganger føler jeg meg bare ubrukelig og i veien, jeg føler enkelte glemmer å se mennesket opp i det hele, de glemmer å se meg. Det passer jo aldri med sykdom, men nå er det ekstra prekært. Jeg vil jo helst slippe å ligge her på oppbevaring, for det er nemlig det jeg gjør for øyeblikket.
Så idag har jeg og min mann tatt en avgjørelse, jeg skal nemlig hjem. Så nå er planen at vi blir samboere igjen, ja på natten altså. Da er jeg trygg inntil vi har fått en permanent løsning. Nå gidder jeg rett og slett ikke mer, jeg blir jo psykisk nedbrutt av å ligge her. Nei nå folkens, nå skal jeg hjem til mine igjen.
Egentlig kunne jeg tenkt meg det allerede imorgen, men litt fornuftig er jeg da, så jeg har sagt at jeg skal hjem før helgen ihvertfall. For når alt kommer til alt, så er det kun familien man kan stole på til syvende og sist. Jeg er ikke den eneste som er lei, min mann er rimelig klar for å få meg hjem igjen. Tror han er rimelig klar for å slippe både husarbeid og middagslaging etterhvert, da tar han heller nattevaktene i en periode .
Men jeg må innrømme at lunta mi har vært fryktelig kort i dag, det har ikke vært rom for de helt store samtaleemnene, humøret har vært på bånn. Hvorfor må alt være så fryktelig vanskelig hele tiden, hvorfor må alt diskuteres ørten ganger før en avgjørelse blir tatt? Jeg har ikke tålmodighet til å svare på det samme spørsmålet 15 ganger, og jeg har ihvertfall ikke krefter til å finne løsningen på alt selv.
Det er nemlig slik det føles som for tiden, at jeg må passe på at alt blir gjort riktig. “Husk å stenge sondematen”, “er det vann på bipap maskinen”, “du har glemt noe nå”.
I tillegg må jeg svare på selv de logiske spørsmål, og det gjør meg fryktelig frustrert. For de assistentene jeg har er superflinke og flotte på alle mulige måter, problemet er at de ikke stoler på at det de gjør er riktig, noe som går igjen over hele linja. Så idag har jeg vært så klar for å reise hjem, at jeg har nok vært litt kort i svarene mine.
Da er det godt med besøk, og idag kom min venninne innom for en lunsjbit. Hun hadde bursdag før helgen, og da dro jeg ned for å kjøpe blomster og sjokolade. Dessverre fikk jeg ikke levert de før idag, men heldigvis var blomstene like fine.
Ikke like enkelt å ta selfie i liggende posisjon
I morgen skal jeg gjøre noe spennende, noe jeg gleder meg veldig til. Jeg skal nemlig opp en etasje og besøke gamle kolleger, det blir nok et følelsesstyrt møte. Men mest av alt ser jeg frem til det, det blir hyggelig å få møte de igjen. Det er rart å være innlagt på sin tidligere arbeidsplass, det bringer frem mange minner.
Nå skal jeg tilbringe resten av kvelden fremfor TVen, nå er det jo finaleuken på Farmen . Dessuten ligger jeg langt etter på alle mine favoritt serier, så jeg har i det minste mye å bruke tiden min på….
Ja nå merker jeg at du er lei av sykehus, det skjønner jeg godt. Men jeg tror også du er blitt frisk,og det er nok viktig at du nå får komme hjem og begynne å gjøre noe igjen😁og være med dine kjære ❤så må jeg snart begynne å bake😅👍så sees vi snart😘
Ja nå er kreftene begynt å komme tilbake, gubben sa så fint idag ” det er godt når du begynner å kjefte igjen, for da vet jeg du er frisk ” 🤣