Dag 25, sakte men sikkert…

Categories Blogg

Ja så var vi begynt på en ny uke, det er mandag, dag nr 25, og alt jeg gjør er å vente. Vente på hjemreise, vente på at hjemmesituasjonen kommer på plass, vente på at BPA firmaet ordner opp. For nå står det nemlig på dem, jeg er egentlig utskrivingsklar, men siden hjemmesituasjonen ikke er endelig avklart så må jeg vente.

Som dere sikkert skjønner så er jeg rimelig lei, for nå står det ikke på meg lenger. Jeg har gjort mitt, og nå blir det opp til andre hvor fort jeg kommer meg hjem. Akkurat det er for meg veldig frustrerende, jeg har liksom ikke noe jeg skulle sagt, denne biten er utenfor min kontroll.

Selfølgelig skjønner jo jeg og at ting må være på plass hjemme, men jeg hadde håpet at det ordnet seg rimelig raskt. Nå har jeg 4 assistenter, problemet er at ingen har særlig lyst til å gå nattevakt, derfor må det ansattes flere assistenter. Men så er det dette med opplæring da, for dersom ingen av de jeg har er villig til å gi opplæring på natt, ja da mener jeg vi har et problem. Så jeg sitter her og venter, venter på en løsning som jeg håper kommer snart.

Alt jeg kan gjøre er å prøve å gjøre det beste ut av dagene, prøve å bruke tiden fornuftig. Jeg kjemper meg opp i rullestolen, prøver å bygge meg opp. Finne små lysglimt som gjør dagene litt mer overkommelig. Som når jeg ringte på Messenger og fikk en videosamtale med Isak, eller når jeg kom meg ned i kiosken og kunne kjøpe meg noe godt. Små øyeblikk som bidrar til at jeg klarer å holde det gående.

Jeg bestilte meg en ny julekjole idag, igjen var det disse små gledene da. Men ikke si noe til min mann, jeg sier bare som jeg alltid gjør, “denne gamle kjolen her” og later som jeg ikke skjønner hva han prater om. Huff, det gikk kanskje før, men nå etter jeg begynte å skrive blogg, så er ingenting hemmelig lenger.

Men helt ærlig, jeg syns jeg har fortjent det, ikke kjøpte jeg den dyreste heller. Nå er jeg bare spent på om den lever opp til forventningene, og ikke minst at den passer. Jeg har jo gått en smule ned i vekt, selv om jeg nå har gått opp igjen 3 kg. Nå veier jeg hele 56 kilo. Jeg håper virkelig den passer, for den var helt nydelig. Dere skal få se når jeg får den, jeg må bare prøve den først.

Jeg håper dere har hatt en super start på uken, og så må jeg sende en ekstra hilsen til tantebarnet mitt som fyller hele 7 år i dag, gratulerer med dagen 💜

 

4 kommentarer

4 thoughts on “Dag 25, sakte men sikkert…

  1. Håper alt ordner seg snart slik at du kan komme hjem til din kjære familie. Du er utrolig, alltid på jakt etter lyspunkt i tilværelsen, måtte jeg bare lære av deg🥰 Ha en fin kveld😘 Gleder meg til å se den nye kjolen din😀

  2. Skjønner at du gjerne vil hjem <3 Håper BPA firmaet ordner opp snart og at det går i orden med nattevakter. Får håpe det beste <3 <3 Så flott at du har kjøpt julekjole, spennende, vil gjerne se. Nydelig tantebarn du har, gul og fin hun er 🙂 <3 <3 <3

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *