Dag 15 og helg…

Så var det fredag igjen, dagene går litt i surr når man ligger på sykehus. Men selv om jeg ikke er hjemme, så gleder jeg meg fortsatt over at det er helg. For det betyr dobbelt så mye besøk, og ekstra mye tid sammen med mine kjære. Igår hadde jeg besøk av en venninne helt til 22.30, de er nemlig ikke så opptatt av visitt tid her på avdelingen, noe som jeg setter stor pris på.

Det var så koselig å skravle litt, se på serier sammen, ja ha litt etterlengtet venninne tid igjen. Det betyr så mye med slike stunder, ikke tenke på sykdom, bare være venninne og høre om hva som foregår i hennes liv. Et kjærkomment pusterom midt oppi elendigheten.

Idag kom min datter opp her rett etter skolen, og var her i flere timer frem til treningen begynte. Så utrolig koselig, endelig fikk vi litt kvalitetstid sammen, alene bare oss to. Jeg regner med at guttene dukker også opp i løpet av helga, noe jeg gleder meg veldig til. Jeg har fått høre at de syns det er rart å komme hjem bare for å finne stolen min tom, de har nok begynt å tenke litt mer på fremtiden.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

“Blir det jul i år”fikk jeg spørsmål om forleden. For selv om de er store så er tradisjoner viktig. De var nok bekymret for om mor orket å ordna huset til jul, adventskalender og julestrømpe må på plass for at de skal få julestemning. Jeg bare elsker denne tiden på året, og er det noe jeg for alvor gleder meg til, så er det nettopp det å stelle til jul. Vi må jo bake også, noe vi gjør sammen hvert år. Så nå må jeg bare komme meg hjem, slik at jeg kan begynne med å kommandere assistentene rundt.

Men så er det denne PEG operasjonen på mandag da. Idag hadde jeg anestesi legen inne hos meg som gikk igjennom hele forløpet med meg. Det hele endte opp med tårer, redsel og fortvilelse for min del. Pokker også, nå har jeg kjempet meg tilbake til nesten slik jeg var før innleggelse, bare for å høre at det er en risiko for at jeg likevel kan ende opp med en trakeostomi når jeg våkner opp fra narkosen.

Så nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre, skal jeg ta sjansen selv om magefølelsen er dårlig, skal jeg nekte og bare dra hjem. Jeg er helt ferdig her jeg ligger. Alt jeg vil er å komme hjem til jul, men det er det ingen som kan love meg. Jeg har mest lyst til å bare reise hjem idag. Jeg har hatt en uro i kroppen hele tiden, og den vedvarer. Så for å forhindre at jeg ble gal av dystre tanker, så kom jeg meg opp i rullestolen. Heldigvis har jeg hatt mye besøk i dag, og det hjalp på humøret å kunne kjøre for egen maskin ned i kiosken for å kjøpe noe godt.

Jeg må få takke dere som har sendt så mange fine støtteerklæringer, blomster og private meldinger. Jeg har ikke energi til å svare på alle enda, men jeg leser alle meldingene før jeg legger meg for natta, det betyr så uendelig mye å vite at jeg har dere fine mennesker i ryggen.

God helg til dere alle , lov meg å nyte den i fulle drag, for ingen vet hva morgendagen bringer 💜