Da var vi i gang…

Jeg våknet til lyden av listende skritt, jeg kunne høre hvordan små barbeinte føtter klistret seg litt til gulvbelegget på soverommet mitt etterhvert som han kom nærmere.
Helt stille ble jeg liggende i senga og vente, jeg kjente hvordan jeg holdt pusten der jeg lå.
En liten gutt listet seg stadig nærmere sengen min, nå skulle han vekke mamma.

Plutselig kvapp jeg litt, noe mykt ramlet ned i hodet på meg.
Jeg kunne høre at en liten gutt bråstoppet, det var nesten så jeg kunne føle hvordan han stirret på meg.
Jeg gløttet litt på det ene øyet for å se hva som hadde truffet meg, og når jeg åpnet det ene øyet måtte jeg smile litt for meg selv.
En liten sjørøver bamse lå halveis oppå ansiktet mitt, og nå stirret jeg rett inn i en øyelapp.

Jeg skjønte at en liten gutt hadde kastet den opp i sengen for å frigjøre sine egne hender, og nå hørte jeg hvordan han selv forsøkte å klatre oppi.
Like etter fikk jeg føle på kroppen at en liten gutt ikke var så liten lenger, jeg hadde mest lyst til å skrike høyt når han landet oppå meg med all sin fjærvekt.
Spisse albuer og knær borret seg inn i siden på meg, og i et øyeblikk der trodde jeg at ribbeina mine skulle briste.

Lettelsen var stor når jeg omsider kunne kjenne pusten hans mot øret mitt, det verste var nå over.
Men jeg rakk knapt tenke den tanken ferdig før det skjedde, og det var da jeg skjønte at en epoke var over.
For det skulle vise seg at en liten gutt hadde helt andre planer enn det mor hadde sett for seg, i dag skulle ikke mamma vekkes varsomt.

“MAAAMMAAA DU MÅ VÅKNE, VI SKAL PÅ FEEERIEEE!” 
Tett inntil øret lå han, og jeg tør vedde på at luftstyrken for tvers igjennom og ut det andre øret mitt. Jeg tror hjertet stoppet der et øyeblikk, og hårmanken min står enda rett opp.
Så nå sitter jeg i bilen og lurer på hva som skjedde etter  det, lettere øren sitter jeg nå og lurer på hvordan klærne kom på. Med hørselstap på ene øret og en hårmanke som kunne glidd inn på en hvilken som helst punk konsert er jeg nå klar for tur.
Spenningen er allerede startet, familien kaos har inntatt landeveien igjen…