Jeg er fremdeles rystet her jeg sitter, helt målløs over den behandlingen vi har fått fra kommunen. Helt siden jeg ble syk for seks år siden har jeg hørt fra både leger og sykehusansatte hvor vanskelig Åsane bydel er å samarbeide med, og akkurat det kan vi nå skrive under på. For de av dere som ikke vet helt hva denne saken går ut på så skal jeg prøve å forklare, men for å gjøre det så må jeg ta dere tilbake i tid.
For fem måneder siden ble vi kontaktet av forvaltningen, de innkalte både oss og vårt nåværende BPA firma til det de kalte et samararbeidsmøte. Vi trodde de kom for å diskutere de utfordringene vi på det tidspunktet hadde med BPA ordningen, og at vi sammen på det møtet skulle diskutere hva vi skulle gjøre med disse utfordringene. Men det viste seg fort at forvaltningen ikke kom for å diskutere våre utfordringer, de var heller ikke interessert i å hjelpe oss med å bedre BPA ordningen.
De kom bare for å fortelle oss at siden BPA firmaet ikke klarte å skaffe en stabil bemanning så ville de ta over, gjennom kommunen ville de nå sette inn en ny ordning som de kalte hjemmesykepleien +.
Denne ordningen må ikke forveksles med vanlig hjemmesykepleie, hvorfor de kaller denne ordningen hjemmesykepleien + har jeg aldri forstått egentlig. Denne ordningen er en såkalt BPA ordning bare gjennom kommunen, det vil bli ansatt assistenter som skal komme og gjøre de tingene som jeg nå får hjelp til. Nå skjønner dere kanskje ikke hvorfor jeg reagerer så mye på denne ordningen, for en BPA ordning er vel en BPA ordning uansett hvem som drifter den?
Men slik er det altså ikke, for i motsetning til private aktører som leverer BPA tjenester så får vi ikke bestemme noe som helst når ordningen kommer fra kommunen.
Vi får ikke bestemme hvem som skal jobbe her, vi får ikke bestemme hvor mange assistenter som skal være på hver vakt. Turnus og antall timer assistentene skal jobbe er det kommunen som bestemmer, og dersom assistentene vil bruke hjelpemidler som jeg nå ikke har bruk for (som feks takheis) så har jeg ingenting jeg skulle ha sagt. Du kan jo forestille deg selv, det blir ansatt assistenter som du ikke går overens med, men du må likevel ha de rundt deg ti timer i strekk hele uken.
Man skulle kanskje tro at når kommunen innfører en BPA ordning så er det faglærte assistenter som blir ansatt, slik er det ikke. På lik linje som de private firmaene som drifter BPA ordninger så ansetter kommunen også unge uerfarne assistenter, du har ingen garanti på hva du får. Nå får jeg heller ikke muligheten til å møte assistentene før de begynner, jeg må bare være fornøyd med de jeg får.
De assistentene jeg har nå får heller ikke bli med over, jeg må begynne på nytt med nye ukjente assistenter. Vi blir i bunn og grunn straffet for at det firmaet vi har nå ikke klarer å skaffe nok bemanning.
Opplæringen er det selvfølgelig meg som må styre, ja eller min mann uten å få kompensasjon for arbeidet. Kommunen kan heller ikke garantere at de har nok assistenter dersom uventet fravær dukker opp, og da er det igjen min mann som må komme hjem fra jobb for å ta seg av meg. Men uten å få betalt for det selvfølgelig, for i motsetning til det firmaet vi har nå (som betaler lønn til min mann hver gang han tar over) så betaler ikke kommunen familiemedlemmer for det arbeidet de gjør.
Dersom vi vil på helgeturer og ferier så må vi ordne dette på egenhånd, for assistenter som jobber i ordningen som styres av kommunen får ikke lov til å bli med. Dette gjelder også dersom jeg har lyst til å følge min datter på fotball kamp til andre kommuner eller besøke venninnen min alene uten min mann på Voss, assistentene får ikke bli med meg ut av kommunen.
Så si meg, er dette en ordning du ville valgt for deg selv om du var i mine sko? Er dette en ordning som passer for en oppegående kvinne som gjerne vil leve mens hun kan??
Det er sikkert noen mennesker der ute som denne ordningen hadde passet for, men vi er ikke en av de. Vi er en familie på seks personer som verdsetter den lille alenetiden vi har, de få timene med privatliv vil vi beholde så lenge som vi kan. Men nå mister vi alt, vi mister retten til å bestemme over vårt eget liv. Jeg vet det vil komme en dag der jeg trenger hjelp 24/7, men hvorfor kan jeg ikke få bestemme selv hvordan jeg vil ha det mens jeg enda kan?
I følge kommunen så er jeg mer syk enn jeg tydeligvis er klar over selv, det er det de indirekte sier når de trer denne beslutningen over hodet på oss. Jeg vet tydeligvis ikke mitt eget beste så kommunen må ta beslutninger på mine vegne, de kunne like godt umundiggjort meg med det samme. I et siste forsøk på å få de til å forstå sendte vi over en liste med våre ønsker til forvaltningen etter det møtet for fem måneder siden, håpet var at de ville møte oss på halvveien. Men etter fem måneder med total stillhet uten å få så mye som et svar på våre ønsker kom nyheten i dag, BPA ordningen vi har blir fjernet og kommunen tar over.
Så nå sitter jeg her forbanna og oppløst i tårer, det føles som om lynet har slått ned igjen. Tidspunktet er nok heller ikke overlatt til tilfeldighetene, siste dag før sommeravviklingen hos forvaltningen bestemmer de seg for å gi oss beskjed. Så mens min kontaktperson hos forvaltningen drar på sommerferie uten noen form for bekymringer så blir vi sittende igjen med mange, vi må nå bruke vår ferie på å kjempe nok en kamp mot systemet…
Det er noe av det verste jeg har hørt på lenge! Føler med deg 💙Klart du bør ha et menneske du fungerer og har kjemi med, når vedkommende skal være rundt deg hele dagen.Regelen om at de heller ikke kan kjøre med deg ut av kommunen er jo også helt på jordet! Firkanta regler.
Ja med denne ordningen har vi ikke mye vi skulle sagt , kjenner jeg er drittlei denne kampen mot systemet.
Har Skrevet et par ganger at du månta kontakt med tv2
Enten med Linda eller med han kjekke husker ikke hva han heter
Dette er drøyt
Enig i at dette mildt sagt er hårreisende, som bl.a. utdannet sosionom (med erfaring fra “omtrent alle sider av bordet” hos ulike instanser) mener jeg dette i beste fall er i gråsonen til kriminelt – “han kjekke” i Tv2 kan jo være flere, men i “kriminalitetens verden” tenkte jeg umiddelbart på “Åsted Norge” og Jens Christian Nørve (mulig han er i pappapermisjon for tiden).
Men generelt har jeg veldig sansen for Kadafi Zaman: jordnær, lyttende, medfølende – ikke type “stakkars feg”, mer “jeg spør og lytter og ønsker virkelig å se og forstå DEG” (han har bl.a. vært med og laget “Norge bak fasaden”) om man ville gå til media/Tv2. Han har bred erfaring som journalist med alt fra politikk, reporter fra krigssoner, personlige historier, “den lille mann mot systemet/byråkratiet” og u name it, gir seg ikke på én millimeter, så Åsane bydel – hvem de enn hadde valgt som “utskremt medarbeider” for å snakke seg unna kritiske spørsmål – hadde virkelig fått slite med han…
Som jeg skrev i kommentar på et tidligere innlegg om dette stiller jeg meg tilgjengelig med det jeg har av kunnskap/utdanning, erfaring (personlig og faglig) og med det jeg har av tid og energi hvis jeg kan bistå/avlaste i arbeidet med å plukke vedtaket i fillebiter og skrive klage ❤️
Ja jeg skjønner jo at media er min eneste sjanse for å få belyst denne saken , vi skal bruke helgen til å legge en slagplan for veien videre 🌷💜
Jeg skjønner ikke hvordan de kan holde på sånn her! Både i hht den enkelte personen bak disse vedtakene, og rent juridisk!
Som enkeltpersoner, har en dessuten både den manglende empatien på den ene siden, mens de på den andre siden ikke later til å inneha et snev av yrkesstolthet heller! Jeg mener.. Når det ryktes blant legestanden at de er vriene å ha med å gjøre, i tillegg til at tilbakemeldinger er klare på at de ikke greier å utrette det beste for pasienten, så kan de jo ikke jobben sin!
Dette her bør til rikspressen asap!!
Helt enig Gry , jeg er sjokkert over at kommunen får lov til å holde på slik , jeg blir så til de grader umundiggjort.
Helt horribelt! Vi var i nesten samme situasjon hvor de tilbød oss en slags hjemmesykepleie + og vi fikk avslag på BPA. Kontakt pasientombudet! Det er mitt beste råd! De har både forståelse og kompetanse til å ta saken og hjelpe dere. I vårt tilfelle fikk vi innvilget BPA i etterkant av at de klaget for oss.
Greit at kommunen kan bestemme en del ting, men dersom man får uverdige helsetjenester slik du nå får, har du krav på annet!
Takk for tips Linn, jeg tror vi også må benytte oss av pasientombudet i denne saken. Så trist å høre at dere også har vært i en lignende situasjon, det er helt tragisk at det skal være så vanskelig å få gjennomslag for det man har krav på.
Hei Vivian
Det er trist å høre hvor tøft livet ditt er akkurat nå og at du føler du aldri blir hørt.
Det å leve med ALS er forferdelig og jeg forstår at du er sint og lei deg over hvordan livet ditt har blitt.
Men utifra en som leser bloggen din og en som står på utsiden og får et glimt inn, så klarer jeg ikke helt å se hvorfor du er så frustrert over den nye BPA ordningen.
Ilp av blogg “karrieren” din,så har du ved gjentatte ganger, i flere innlegg daglig, klaget over BPA ordningen du har nå.
Du klager over assistentene, over hvor uerfarene de er, at du vil gjerne ha privatlivet ditt, men samtidig klager over at du ikke får ha assistentene flere timer.
Du klager over at mannen din må steppe inn, når det ikke er nok assistenter, men har aldri nevnt før nå, at han får betaling.
Du klager over at de blir lært opp på deg, men klager igjen på at du ikke får de til å gjøre ting på din måte og den måten som du vil at det skal gjøres.
Du har ved flere anledninger sagt at du ikke får nok hjelp og at det er anstrengende på familien og deres liv, men nå når de tilbyr mer hjelp, så klager du på det også!
Jeg vet du sikkert synes jeg høres slem ut, men helt ærlig forstår jeg ikke hvordan noen som blir tilbudt så mye hjelp, såpass “tidlig” i sykdomsforløpet og får så mye tilrettelagt, velger å klage hele tiden.
Jeg kjenner flere familier med syke barn, ektefeller, foreldre osv, som hadde bedt på sine knær for å få 2/3 deler av den hjelpen du får.
Det finnes syke barn hvor foreldrene må gjøre alt selv, fordi kommunen ikke sender rett hjep, og hvor foreldrene må dele seg mellom barna.
Det er eldre som sitter helt alene hjemme og får hjemmesykepleiern på besøk 3 ganger om dagen og likevel ikke ser noen mer enn 1 time max daglig, og må stå i kø, for å få den hjelpen de fortjener.
Føler du virkelig at du har rett til å klage når alt blir så bra tilrettelagt for deg og din familie?
Er det så ille å skulle involvere andre mennesker inn i din familie og gjøre hverdagen lettere for mannen din?
Klarer ikke du og mannen din å være uten assistenter i noen timer eller evt noen dager, hvis det å reise på ferie eller besøke venninnen din i Voss såpass viktig? Du har også 3 voksene barn som bor hjemme og evt burde steppe opp, å hjelpe til med det som skal ordnes, når assistentene ikke er tilgjengelig.
Eller er det så vanskelig å bli tilpass med en takheis, som i bunn og grunn er der for din trygghet og dine assistenter?
Det å vite at du skal ha uerfarne assistenter som skal passe på deg, bør du vel være takknemlig for alle hjelpemidler du har, som gjør det tryggere for deg og lettere for dem å gjøre jobben sin.
Jeg forstår at det er vanskelig å leve med AlS og aldri vite hva som gjemmer seg bak neste sving, men kanskje denne nye BPA ordningene blir en velsignelse for deg og din familie.
Det å vite at noen alltid vil passe på deg og du kanskje vil klare å få et dypere forhold til assistentene dine, nå som de blir mer fast og at det blir mer orden i sakene.
Og kanskje dette vil gi deg litt tid til å tenke over hvordan du som arbeidsgiver er.
Du har selv sagt at du er en sinna kjerring og kan være vanskelig å jobbe med.
Du har også selv sagt at du har jobbet med syke innen hjemmesykepleie systemet, og da bør du huske hvor vanskelig det er å komme inn i en familie og bli en del av den og passe på en som er syk.
Assistentene skal faktisk bli en del av “familien” og hvis du faktisk oppfører deg vanskelig mot dem, vil det til syvende og sist påvirke deg negativt.
Du sier at kommunen sier at du er mer syk enn du er og at du trenger mer hjelp enn det du selv mener.
Men hvis disse kontaktpersonene har lest bloggen din, så er det faktisk ikke rart at de tror det, med tanke på hvor mange innlegg du har skrevet som innholder klaging på BPA ordningen du nåværende har.
Jeg håper virkelig at denne nye ordningen vil gi deg mer glede i hverdagen og at du til slutt vil se på det som en positiv opplevelse for deg og din familie.
Her var det så mange feil oppfatninger at jeg knapt nok vet hvor jeg skal begynne, men jeg syns det er synd at alt du ser er en sutrete dame.
Aldri har jeg skrevet at jeg er en sinna dame som er vanskelig å jobbe for, så jeg kan bare anta at det er din oppfatning. Du har rett i at livet med ALS er vanskelig, men jeg kan med hånden på hjertet si at kampen mot systemet er verre. Jeg har som du sier klaget over min nåværende BPA ordning, når firmaet ikke klarer å skaffe nok bemanning så er det meg som får svi for det. Hele hensikten med en BPA ordning er vel å gi meg som er syk friheten til å bestemme over eget liv , men du mener tydeligvis at min familie skal ta den byrden. Jeg har vært åpen om at min mann ble ansatt av firmaet i flere tidligere innlegg , noe som er helt på sin plass med tanke på hvor mye han gjør her hjemme.
Du har tydeligvis heller ikke lest mine siste innlegg de siste månedene, hadde du gjort det så hadde du kanskje fått med deg at jeg faktisk er fornøyd med de assistentene jeg har nå.
Denne ordningen som kommunen nå tvinger på oss er det ingenting å være takknemlig over , denne ordningen vil innskrenke livet mitt enda mer. Du må gjerne mene at jeg burde være takknemlig for den hjelpen jeg blir tilbudt, og det skal jeg være den dagen jeg føler at våre ønsker blir lyttet til. Inntil da vil jeg fortsette min kamp mot systemet , for min egen del men også for andre. Når det gjelder hjemmesykepleien så forventer jeg kun en ting , og det er respekt. De har nå innrømmet at de har gått over streken, så nå starter vi med blanke ark. Jeg kommer til å fortsette med å være åpen om min hverdag , og det gjelder også alle de hverdagslige problemene som dukker opp. Jeg kommer til å fortsette med klagingen min mot systemet helt til jeg ser en endring, en liten endring som kan gjøre det litt enklere og være syk.
Kjære deg. Dette er så vrient, for på ene siden er medmennesket meg. Medmennesket er forbanna på dine vegne. En gang var jeg avhengig av korttidshjelp fra hjemmesykepleie til å sette beinmargstimulerende sprøyter i løpet av kreftbehandling (frisk nå!). De var så kostbare, at jeg ikke fikk sette sprøytene selv. Det ble noen turer til legevakt, fordi jeg ble glemt. Flere alvorlige og kroniske diagnoser har kommet til, jeg er enslig, og vet at en dag vil jeg bli avhengig av hjelp. Litt brutalt håper jeg å dø før den tid.
På den andre siden skal rett være rett. Sånn det fremstår for meg, har du hatt et vedtak om BPA fra privat virksomhet. Når kommunen nå fatter nytt vedtak/omgjøringsvedtak, fremstår dette til ugunst for deg. Det er ikke lov ihht. forvaltningslovgivningen. Du får ikke bidra i tilsettinger, ikke gitt medbestemmelse i vaktordning, du blir fratatt bevegelsesfrihet og familien mister nåværende økonomisk kompensasjon når din mann må steppe inn.
Bare en sånn ting som at du ikke ønsker bruk av takheis, har også juridiske sider. For Arbeidsmiljølovgivningen verner ansatte mot tyngre løft/løft som kan forårsake skader hos en ansatt….. Det er utrolig mye juss, ulikt lovverk som skal vurderes og veies opp mot hverandre, og spissfindigheter ute og går.
Jeg vil være kjerringa mot strømmen, og fraråde kontakt med presse/TV uten at du har klart for deg hva du vil oppnå. Din historie er 3-5 minutters nyhetsinnslag. Journalistene vil neppe stå ved din side og kjempe kampen til ende.
Om du velger pressedekning, så ville jeg heller etterlyst noen fra advokatstanden, som ville tatt en sak Pro Bono (gratis). Jeg ville tro at en sak med hovedfokus på mindre bistand ville være faglig interessant for noen av dem. Ellers ønsker jo de fleste mer hjelp men det er pr. i dag behandlet i Domstol.
https://www.google.no/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=&cad=rja&uact=8&ved=2ahUKEwiqt6Gjs-jxAhVDiYsKHcTSDHgQFnoECCYQAA&url=https%3A%2F%2Fwww.advokatforeningen.no%2Fmerete-smiths-blogg1%2Fpro-bono—advokatbransjens-troverdighet-og-sjel%2F&usg=AOvVaw0ivcbHbiiBMRHmgofYtuUd
Det gjør meg fryktelig vondt å høre om dine erfaringer med systemet, for en påkjenning du har vært igjennom💜
Jeg ble først glad når jeg leste at du nå var frisk, men like etter skjønte jeg at livet fortsatt er utfordrene for deg. Jeg håper det blir lenge til du trenger hjelp fra det offentlige, men jeg håper også at når du en dag trenger det blir møtt med medmennesklihet og omtanke💖
Når det gjelder min situasjon så velger jeg kun media dersom jeg ser at det er min siste utvei, vi skal gå klage veien først. Jeg har brukt media før for å få saker igjennom , men kun når alt annet er prøvd.
Vedrørende bruk av hjelpemidler så er jeg fullt klar over at assistentene kan kreve dette dersom belastningen blir for stor , men jeg er ikke der enda. Jeg kan fremdeles stå på beina mine med litt støtte, det er ingen løft her enda. Det jeg imidlertid er redd for er at kommunen påtvinger meg til å ta den i bruk enda jeg ikke trenger den, det har jeg nemlig hørt har skjedd hos andre med denne sykdommen. Det vil i såfall føre til at jeg mister den funksjonen jeg har nå mye før tiden, jeg vil gjerne beholde de funksjonene som jeg fremdeles har så lenge som mulig. Jeg vet at en dag vil jeg trenge enda mer hjelp enn jeg gjør nå, det eneste jeg vil nå er å leve mens jeg enda kan.
Tusen takk for dine gode ønsker. Det varmer.
Hvis du fremdeles kan stå med støtte, kan jeg ikke helt se at kommunen har hjemmel for å påtvinge deg bruk av takheis. Lovgivningen legger opp til at funksjonalitet skal bevares lengst mulig. Her vil du nok kunne hente mye faglig støtte fra fysio-/ergoterapeut. Håper at det kan gi deg litt ro ift det punktet.
Oppegående folk har heldigvis evne til å ha to tanker i hodet samtidig. Det er ingen motsetning mellom å være takknemlig på den ene siden og systemkritisk på den andre….
Jeg stoler ikke på kommunen som arbeidsgiver i det hele tatt, jeg har hørt om andre ALS syke som har blitt tvunget til å ta i bruk hjelpemidler selv om de ikke har bruk for det, jeg har fått ufattelig mange meldinger de siste dagene som omhandler kommunen som leverandør av disse tjenestene. Vi hadde et møte her for to år siden der vi fikk informasjon om denne nye ordningen som kommunen nå prøver å tvinge på oss, og da sa lederen rett ut at det var han som bestemte når jeg skulle begynne med heis, min bevaring av funksjonsevne kom i siste rekke. Det var bare en av mange grunner til at vi takket Nei den gangen, men nå har vi tydeligvis ingenting vi skulle sagt lenger til tross for at jeg har holdt meg stabil i disse to årene.
Jeg skjønner jo at du er drittlei av enhver kamp akkurat nå, men som du selv sier : etterhvert så bretter du opp ermene og kvesser klør igjen.
Må si at denne lederen er usedvanlig dårlig på tillitvekkende kommunikasjon. Faktisk vil jeg tro at kommunens representant beveger seg svært nær en tynn, tynn linje som kalles utilbørlig press og bruk av tvangsmidler. Kompetanse rundt bruk av tvang er det dårlig med i kommune-Norge.
Dask dem på lanken hvis de prøver seg, med å vennlig fortelle dem at du nok vil ha en vurdering fra statsforvalteren ved bruk av heis før tida tilsier det.
Jeg lurer på om jeg kan sette sammen et notat og sende deg på din private mail ? Jeg så du opplyste om den i et annet innlegg.
Kos deg med venninnebesøk i uka som kommer !
Det må du gjerne gjøre, jeg blir glad for all den hjelpen jeg kan få💖Mail adressen min er [email protected]
Helhetlige menneskesynet, hvor ble det av i prosessen? De burde virkelig gå i tenkeboksen.. 🤔 Klem 💛
Få belyst dette via media Vivian, de er gode å ha når noe absolutt burde komme fram i lyset. Det her er ikke holdbart, og kan ikke aksepteres. Noen burde stå “skolerett” å forklare seg her…….
Jeg må si meg helt enig med Christina. Jeg skal bytte jobb og tenkte ev som bpa, ville følge deg for å lære litt. Jeg har virkelig lurt på om du har fulgt arbeidsmiljøloven. Og det blir gjerne unge og uerfarne, fordi andre ikke finner seg i å bli herset sånn med. Skjønner du ikke forstår hvordan andre oppfatter deg, du har da vitterlig mange ganger skrevet om at du er irritert og f eks blir vekket av at ansatte gjør jobben sin, man kan jo ikke liste seg lydløst rundt hele tiden. Min tanke om å bli bpa er slått fra meg, og jeg har sluttet å lese 95% av bloggen din. Håper noen har mot til å fortelle deg hvilke plikter du har også. Synes selvfølgelig synd på deg mht sykdommen, men nå leser jeg heller bloggere og andre som til tross for egne problemer ser lyst på tilværelsen og er takknemlige. Det kommer man som regel lengst med. Jeg har aelv værr alvorlig syk og har alltid vært kjempetakknenlig for å leve i Norge og ikke fxeks et u-land uten å få noe hjelp.
Her tror jeg du blander litt, jeg har nemlig ingen problemer med at assistentene kommer for å vekke meg. Det jeg har irritert meg over er når de som er faglærte kommer inn i helgen og prater høylytt mens alle fremdeles ligger og sover, og det er ikke bare meg som reagerer på det. Min mann har gjentatte ganger gitt beskjed om dette til hjemmetjenesten uten hell.
Jeg får daglig meldinger fra andre syke i samme situasjon som takker meg for at jeg tør å belyse disse sidene, det er nemlig mange som har de samme problemene som vi har. Arbeidsmiljøloven blir fulgt til punkt og prikke her, det er systemet og ordningen jeg langer ut mot. Du sier selv at du har sluttet å lese 95% av bloggen min, da har du sikkert ikke fått med deg alle de innleggene der jeg skryter av de assistentene jeg har nå? Det er nemlig ikke assistentene som er problemet her, det er de som leverer disse tjenestene som ikke klarer levere en stabil ordning. Jeg kommer til å fortsette med å kjempe mot systemet så lenge jeg har krefter til det, for det er på tide at vi som mottar disse tjenestene blir hørt.
Til Christina og Hilde.
Har dere noen gang vært avhengig av andres hjelp?
Har dere noen gang forsøkt å sette dere inn i en slik situasjon?
Jeg har arbeidet i helsevesenet i 30 år. Jeg ar opplevd mange “vanskelige pasienter”. Som regel er det en grunn til at pasienter ikke ønsker å “innordne” seg. Når man lytter til hva de sier og hvorfor gir det som regel mening.
Jeg har aldri oppfattet Vivian som ei sutrekjerring. Jeg er også av den oppfatning at selv om en er syk, så er det en selv som må få definere hvilke behov som er viktig og riktig til en hver tid. Selv om en er syk,må det være tillatt å stille krav til hjelpeapparatet, og ikke bare finne seg i alt. Vivian, du har min fulle forståelse for din frustrasjon, fortvilelse,you name ut. Jeg håper du ikke gir deg ♥️ klem
Tusen takk kjære Trude , stor klem tilbake 💜