Beitostølen leverer…

Jeg trodde nesten ikke mine egne øyne når jeg våknet i dag, jeg trodde jeg så syner der jeg lå. Det kunne da umulig stemme at klokken var 06.35, noe måtte ha skjedd med datamaskinen i løpet av natten! Men når jeg snudde meg for å spørre gubben hva klokken egentlig var fikk jeg meg enda en overraskelse, for gubben var nemlig forsvunnet!! Hva i huleste var det egentlig som foregikk? Hva hadde egentlig skjedd i natt???

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg lå fremdeles med pustemaskinen på meg, noe som hindret meg i og rope ut. Jeg kan kun rope i de sekundene luften tar en pause, tre sekunder hadde jeg på meg til å rope på gubben. For han måtte jo være her en plass, det eneste som ville fått han til å forlate sengen klokken 06.30 om morgenen måtte være et bombenedslag. Men ute var det ikke en lyd å høre, jeg kunne i det minste berolige meg selv med at det var ingen tegn på at tredje verdenskrig var igang.

Tre ganger ropte jeg før jeg hørte noen gryntelyder ved min side, forvirret kikket jeg rundt meg for å finne ut av hvor lydene kom i fra. Det var da jeg så det, på sovesofaen ved siden av en liten gutt kunne jeg skimte et skallet hode. Det var da merkelig tenkte jeg for meg selv, at gubben skulle frivillig legge seg i senga til en liten gutt fikk jeg ikke til å stemme. Så når gubben tok av meg masken hadde jeg bare et spørsmål som jeg ville ha svar på, men det var når jeg så uttrykket på gubben at jeg angret på at jeg hadde spurt.

“KA SOM HAR SKJEDD??” ropte gubben, ” Æ e sikker på at du har holdt hele Beitostølen våken i natt!!!” 
Jeg skjønte ingenting først, jeg hadde jo for første gang sovet en hel natt til tross for at jeg var på hotell.
“JA at du har sove e det ingen tvil om, selv Dovregubben hadde rømt hvis han hadde hørt dæ!” 
I følge gubben hadde jeg snorket som en tømmerhogger i hele natt, selv gubben kunne ikke stille opp med slike snorkelyder. Til slutt måtte gubben bare rømme bort i nabosengen, med puten over hodet fikk han til slutt litt fred.

Ikke rart jeg følte meg opplagt i dag, luften på Beitostølen har tydeligvis gjort underverker, men jeg tror ikke gubben er helt enig i det, selv et bombenedslag hadde vært bedre i følge han.
Nå fikk han igjen for alle de nettene jeg har irritert meg over han, men til gjengjeld har jeg blitt nødt til å slite med en uopplagt gubbe i dag.

Dagen har gått med til å aktivisere en liten gutt, heldigvis er det nok og ta seg til her oppe. Vi sto opp til nok en solskinndag, så her var det bare å komme seg ut. Varmen sto imot oss når vi kom ut døren, selv om vi var på fjellet så sto luften nærmest stille. Men vi kan ikke klage, sist gang vi var her oppe var det minusgrader og snø.
En liten gutt dro oss med opp bakken, en bratt grusbakke som ga meg en ekstra utfordring. Det var nemlig så mye grus at hjulene på rullestolen sank nedi, og til slutt sto jeg helt bom fast.

Vi kom oss likevel opp etter en stund, men ikke før jeg hadde gitt lokalbefolkningen litt underholdning.
Det var da en liten gutt så den, en bob bane som kom ned ifra fjellsiden. Så da var det gjort, og like etter forsvant far og sønn. Skiheisene ble brukt for å frakte folket opp, og jeg må innrømme at jeg ble en smule misunnelig når jeg så far og sønn forsvinne opp fjellsiden. Nede satt jeg og min mor, hvor min far hadde forduftet ante vi ikke. Så når far og sønn kom ned igjen fant vi ut at vi måtte på leteaksjon, og det gikk ikke lang tid før vi klarte å spore han opp. Utenfor hotellpuben satt han og koste seg i skyggen, er det ferie så er det ferie.

På vår kveldstur i går la jeg merke til en sportsbutikk som jeg gjerne ville utforske mer, jeg elsker slike bortgjemte sportsbutikker som befinner seg på fjellet.
De har som regel litt andre klær enn det du finner i byen, så idag måtte jeg bare inn for å se.
Gubben ble motvillig med meg, lavmælt banning kunne høres gjennom hele butikken. Men plutselig bråstoppet han, plutselig var det ikke så galt at vi gikk inn her lenger.
En tøff turbukse ble vist frem, og før jeg visste ordet av det så var det gubben som var på shopping.

Men i dag tror jeg værgudene så at jeg skulle unne meg noe nytt, for i det jeg kjørte ut av butikken med en ny kortebukse og en T skjorte i posen så smalt det over oss.
Ut av intet kom de mørke skyene tilbake, og det hele endte med at vi måtte løpe tilbake til hotellet omringet av lyn og torden. Men det gikk heldigvis over etter en stund, og da bar det igjen opp en grusbakke for flere aktiviteter.
Så vi har hatt nok en fin dag her på Beitostølen, det eneste gubben lurer på nå er om han må be om et ekstra rom før kjerringa legger seg….