Alle mann i arbeid!

Gubben ble ikke akkurat blid på meg i går, men det kan han takke seg selv for.
Jeg var nemlig tydelig på en ting når han startet opp med prosjektet sitt, han kunne godt grave opp deler av hagen men han måtte holde massene på baksiden av huset.
Jeg hadde nemlig en plan for den lille gressflekken på siden av huset, der skulle jeg lage blomster bed.

Men som vanlig lukket gubben ørene, og det var i helgen jeg oppdaget haugen midt på min lille gressflekk.
Så i går var det ingen bønn, massene måtte bort!
Først protesterte gubben, men det gikk ikke lang tid før han innså at han tabbet seg ut. Gubben var nemlig enig i at noe måtte gjøres på den siden av huset, så for å gjøre bot for bedring stormet gubben ut av huset i går.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det gikk ikke lang tid før jeg hørte en velkjent during borti veien, igjen hadde gubben fått hjelp av en nabo.
Vi føler oss veldig heldig som har så mange flotte naboer, her hjelper vi hverandre.
Utstyr lånes bort etter behov, det er alltid hjelp å få. Det var det som skjedde i går, gubben var fikk låne en minigraver av naboen. Dermed var arbeidet unnagjort i en fei, i tillegg gravde han opp hele flekken min slik at vi kunne begynne arbeidet med å legge filtduk i bunnen.

Jeg ble så glad når jeg fikk se hvor mye gubben hadde gjort, nå kunne jeg også holde på ute.
Men når jeg kom ut i går oppdaget jeg at den lille gressflekken min ikke var så liten likevel. Her trengte jeg arbeidskraft. Min datter brettet opp armene og satte i gang, og når mine to assistenter så hva hun holdt på med heiv de seg med de også. Finværet måtte utnyttes fant de ut, og jeg må innrømme at jeg fikk tårer i øynene av å se på de. Det betyr så mye at de vil bidra, jeg har verdens beste assistenter.

Men jeg må også innrømme at det kriblet i kroppen etter å bidra, for det var akkurat arbeid som dette jeg elsket å holde på med når jeg var frisk. Tungt arbeid var det jeg elsket mest av alt, jo tyngre jo bedre. Men nå måtte jeg passe på at assistentene ikke slet seg helt ut, det ville jeg ikke ha på samvittigheten. Akkurat det skulle vise seg å bli lettere sagt enn gjort, spesielt med en av assistentene. Det tok nemlig ikke lang tid før jeg skjønte at hun var akkurat lik meg når jeg var frisk, hun som meg elsket å holde på med slikt arbeid.

Takket være assistentene og min datter kom vi et godt stykke på vei i går, men det er enda mye arbeid igjen.
Jeg var ikke den eneste som fikk uventet hjelp i går, min eldste bror kom på besøk sammen med mine foreldre og det gikk ikke lang tid før han også heiv seg i arbeid for å hjelpe gubben.
Så nå har gubben sitt prosjekt og jeg har mitt, det eneste vi trenger nå er noen finværsdager så vi kan holde på ute…