For den natten før jeg ble innlagt var den verste natta i hele mitt liv. Faktisk så trodde jeg at nå var min siste time kommet, jeg slet med å holde meg bevisst. Gubben og Isak for som vanlig ut døra kl 0700,han hadde ikke forstått alvoret. Det verste var at jeg ikke klarte å uttrykke meg, jeg lå bare og hostet og fikk ikke frem et ord.
Så når jeg hørte assistenten kom ni, så hadde jeg psyket meg opp til å få frem et eneste ord, nemlig ambulanse. I motsetning til de andre gangene når vi har bestilt ambulanse, så var det ikke bare ambulansen som kom denne gangen. Det var nemlig en følgebil med, legen kom også.
Legen spurte meg om noe som ga meg frysninger gjennom marg og bein, hun spurte om jeg ville ha medisinsk behandling. Der og da gikk alvoret opp for meg, jeg fikk meg en oppvekker. For dersom jeg hadde takket nei, eller om jeg hadde latt nevrologen lagt inn i systemet at jeg ikke ville ha livsforlengende behandling, ja da hadde ikke jeg vært her lenger nå.
Det er en skremmende tanke, og det får meg til gruble over andre ALS pasienter i samme situasjon. Jeg håper for guds skyld at det ikke finnes ALS pasienter som føler seg presset til å ta ett valg, et valg som avgjør om du skal leve eller dø. For det ville vært grusomt, dette er ikke et lett valg akkurat.
Jeg er glad jeg tok mitt valg for noen måneder siden, for denne lungebetennelsen kom som kastet på meg. Så fort snudde det, ja faktisk over natta. Jeg gikk fra å føle meg uovervinnelig til svak i løpet av noen sekunder, og det ga meg en ordentlig støkk. Ja faktisk ble jeg livredd for at det hadde gått “troll i ord”.
Det er nemlig ikke så altfor lenge siden jeg skrev et innlegg om hvor takknemlig jeg er, takknemlig over alle de fantastiske oppleveelsene jeg har hatt den siste tiden. Faktisk så skrev jeg at kanskje det var en mening i at opplevelsene så ut til å stå i kø, lite visste jeg at jeg skulle få riktig i mine antagelser.
Dette var virkelig nære på, men samtidig er jeg forberedt dersom det blir en neste gang. Jeg er ihvertfall sjeleglad for at jeg kom meg gjennom denne episoden på best mulig vis, selv om det innebar både PEG og bipap. Det ser i det minste ut som om jeg får nyte denne julen sammen med mine kjære, og det er alt som betyr noe.
Men denne hendelsen har fått meg til å forstå hvor fort det kan snu, for selv med en dødelig sykdom så var jeg ikke forberedt på hvor fort det kunne gå. Nå har jeg igjen fått en oppvekker over hvor liten tid jeg egentlig har, hvor liten tid vi alle har. Så derfor må dere love meg å ikke utsette ting du egentlig burde gjort i dag, og sist men ikke minst, spre rundt dere med kjærlighet hvor enn dere går….
Dine ord treffer dypt i hjerte, og jeg kan skjønne du ble skikkelig redd. Jeg er så glad for at du kom deg gjennom dette på et vis. Gleden er stor over å høre at du er bedre, og du fortjener den beste julen med familien din <3 <3
Tusen hjertelig takk Lene, det betyr mye for meg å høre 💜
Så godt at du er her og gir oss av di klokhet. Jeg tar til meg hvert et ord. Ønsker deg og dine ei fin advent.
Adventsklem fa meg.
Tusen takk Heidi, en riktig god advent til deg også 💜
Igjen, takk for at du deler <3 Forstår at du var redd. Godt du fikk god behandling, blitt bedre og snart kan feire jul med den fine familien din 🙂 <3 <3 <3 Klem fra Vestfold
Jeg har fått så god pleie her at det nesten er for godt til å være sant. Men det som betyr ekstra mye er at sykepleierne tar seg tid til å bli kjent med meg, noe som gjør at jeg føler meg trygg 💜
Jeg ønsker så inderlig at du skal få en fin jul med dine kjære Vivian. Det er så bra at du har fått hjelpemidler til rådighet. Du vil få mange gode dager enda. ❤❤❤
Det er mitt største ønske, mange gode dager sammen med mine 💜
Nå måtte jeg bare gråte litt, nei mye. Huff så redd du var, grusomt å lese men takk for at du er så åpen og ikke pynter på. Deler dine tanker med oss.
Jeg er så glad for at du får jula hjemme med flokken din🎅🏻
Livet er sjørt, jeg var bare tjue da jeg fikk den påminnelsen hardt og brutalt i fleisen, men ukrutt forgår ikke så lett😂 jeg karra meg tilbake til livet og ungen min.
Og så tenker jeg på Per Olov Enquist (svensk forfatter) sine ord; en dag skal vi dø, men alle andre dager skal vi leve.
Ha ei fin adventstid🎄
Ja jeg må innrømme at jeg var livredd. Kontrastene er store fra da til nå <3 En god førjulstid til deg og Kristin <3
Tror du har gitt mange som tar livet som en selvfølge, en real tankevekker med bloggen din. Takk for at du deler både ditt “ytre-jeg” og ditt “indre-jeg” med oss. Sterk lesing.
Ønsker dere alle en så god adventstid og jul som det er mulig få. Klem fra Vardø
Tusen takk Anne Therese, og takk for at du tok deg tid til å skrive til meg, det betyr mye 💜
Hei!
Det er virkelig gripende å lese det du skriver og å følge bloggen din. Min Pappa hadde ALS og han døde i 1985. Nå håper jeg at verden har gått litt fremover siden da og at det lille av behandling som tilbys ALS-pasienter har en god virkning.
Jeg ønsket deg og dine en fin førjulstid, klem fra Toril i Haugesund
Tusen takk Toril <3 Dessverre så har det ikke skjedd mye på behandlingsfronten, noen ganger føles det som om vi står på stedet hvil. Men en ting er positivt, vi har fått frontet sykdommen mye i det siste, takket være alle de ildsjelene som jobber iherdig i kulissene 💜
Du klarer virkelig å sette ord på følelser og du fikk meg til å tenke litt også på mine nære og kjære, hvor fort alt kan gå.
Tusentakk for flotte innlegg Vivian!
Du er tøff ⚘ sender deg mange klemmer
Mvh Sara Naser
Tusen takk Sara, det betyr mye for meg å høre 💜
Først tenkte jeg å sende deg et enkelt hjerte fordi ord blir for små. Men jeg har snakket om deg til mine. Det du nøktern forteller om er så sterkt. Derfor er det vanskelig å bruke ord. Sender deg og dine mengder av gode tanker og ønsker om en god juletid. <3
Tusen takk <3 Veldig glad for at du tok deg tid til å skrive noen ord, en god førjulstid til deg og dine også <3