Aldri be om mer enn du kan tåle

Categories Blogg

Nå skal jeg fortelle dere en ting jeg aldri har fortalt før , faktisk ikke til noen.

Ikke fordi det er så galt nødvendigvis , jeg tror ikke jeg er den eneste som har hatt slike tanker.

Jeg tror jeg bare har prøvd å fortrenge det , noen minner vil man bare glemme.

Dette er et av de , ja eller jeg har prøvd å glemme en tanke jeg engang hadde.

 

Et svangerskap nærmet seg slutten , hele ni dager over termin gikk jeg.

En liten gutt hadde det litt for godt inni mors mage , han ville ikke ut.

Natten før igangsettelse var planlagt begynte ting og skje , endelig var tiden kommet.

Etter tre tidligere fødsler så kjente jeg på kroppen at det var litt tidlig og dra på sykehuset , så mens en vordende far lå og sov snek jeg meg ut.

 

Høstmørket hadde lagt seg for lenge siden , stjernene var begynt å komme frem.

Der sto jeg og tittet opp på et endeløst univers , mens hendene mine strøk varsomt over en stor mage.

Det var en klar natt , høstkulden var kommet for å bli.

Lyset fra månen skinte opp plassen , og alt jeg kunne høre var sildringen fra en liten bekk.

 

Jeg husker det øyeblikket som om det var igår , men det jeg husker aller best er en følelse.

For den natta fikk jeg den , en følelse av at noe kom til å gå galt.

En indre uro fylte meg der jeg sto , det var som om kroppen visste hva som ventet.

Den følelsen var så intens at jeg ikke klarte å skyve den til side , det var ikke likt meg å føle meg sånn før en fødsel.

 

Alltid har jeg hatt en indre ro , en indre stemme som sa at alt ville bli bra.

Men den natta forsvant den , jeg kunne kjenne hvordan håret bak i nakken reiste seg.

Jeg ble sittende på trappa , under stjernehimmelen satt en vordende mor og kjente på bevegelsene i en stor mage.

Ingenting betydde mer i det øyeblikket , alt jeg klarte å tenke på var det livet som nå gjorde seg klar til å se dagens lys.

 

Har du noengang ønsket noe så mye at du var villig til å ofre alt? Alt inkludert ditt eget liv?

Den natta gjorde jeg også det , alt jeg ønsket var at den lille gutten inni meg skulle få et godt liv.

Det var i det øyeblikket jeg ba en stille bønn , en stille bønn som har hengt ved meg siden.

Jeg ba om at en liten gutt måtte voktes over , og dersom noen måtte ofres så måtte det bli meg.

 

Mitt liv kunne ofres , ofres for en liten gutt.

Aldri har jeg vært mer lykkelig enn når jeg hørte en liten gutt gråte for første gang , han hadde det bra.

Men selv om lykken var stor så gnagde den følelsen i meg enda , kroppen prøvde å gi beskjed.

Den prøvde å gi beskjed om at noe var galt , men alt jeg så var en nyfødt prins.

 

Nå er fem år gått , og nå vet jeg bedre.

Det går ikke en dag uten at jeg tenker tilbake , tilbake på den stille natta under stjernehimmelen.

En liten gutt er nå blitt fem år , han står nå helt i starten på et forhåpentligvis langt liv.

Min tid derimot er i ferd med å renne ut , og er det en ting jeg har lært så er det å aldri be om mer enn du kan tåle...

10 kommentarer

10 thoughts on “Aldri be om mer enn du kan tåle

  1. Det er mer mellom himmel og jord enn man kan forklare , slike øyeblikk er d. Hvor kroppen gir beskjed, en magefølelse, eller følelse om at noe vil skje.
    Og livet man får, og folk som kan si du verden så sterk du er, men så er tanken har jeg noe annet valg enn være sterk. Kjærligheten til de nærmeste gjør at man finner styrke selv om en er svak. Men så er de de tingene man ikke kan forandre, selv hvor sterk man er, med både vilje og utholdenhet. Man må ta det som kommer i livet, uten valg. Det eneste valget man har er hvordan man tar d. Og du beundrer jeg for måten du tar situasjonen livet og kroppen din har satt deg i. Selv om noen dager er tøffe, og man føler seg svak. Så er de øyeblikkene av glede, og kjærligheten både fra og til de man er så glad i så ufattelig viktig. Du har lært meg så mye. Uendelig takknemlig for bloggen du skriver. God klem fra Synnøve

  2. Du skriver så fint, Vivian 💜Jeg tror intuisjonen er sterk noen ganger. Noen ganger har vi kontroll over situasjonen, og kan gjøre noe med det, og noen ganger kan man ikke det💕 Det er en vond erkjennelse, men kjærligheten til de nærmeste, og livet gjør at man ikke verken kan eller vil gi opp❤️

  3. Dette ble det tårer av .😥
    Det du skrive er i ettertid utrolig historie
    Dette er trist.Får håpe de tab virker så du kan får flere gode år til
    med din flotte familie
    Klem💕💕

    1. Vet ikke hvor de bokstavene kom ifra 🤔Må være en forkortelse av alle gode hilsninger 😇 🙃

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *