6 dager igjen…

Det var det eneste jeg tenkte på når jeg våknet idag, at det bare er 6 dager igjen til vi reiser. Tenk at på denne tiden neste uke har vi hatt vår første hotellovernatting, og er på god vei mot neste mål. Åååå jeg gleder meg såååå mye, så mye at det kribler i hele kroppen. Dette håper jeg blir en eventyrlig ferie for oss alle, og takket være dere er vi på god vei til å få ønsket vårt oppfylt.

Rettigheter: tegninger.no

Formiddagen har vært rolig, men på innsiden er jeg langt ifra rolig. Det er fortsatt noen løse tråder jeg må rydde opp i, som alltid føler jeg at jeg er ute i siste liten. Det har bare vært meg og min datter her i dag, så vi har fått litt etterlengtet mor og datter tid. Husker dere jeg fortalte om fjellturen hun dro på om lørdagen? Ja det var ikke hvilken som helst fjelltur.

Hun og noen venninner fant ut de skulle prøve seg på 7 fjellsturen, og den turen vet jeg alt om. Jeg har nemlig gått den selv to ganger for mange år siden, og den turen er blytung. Min datter er 17 år og sprek, men så mange timer i fjellet kan ta pusten av de fleste. Så jeg satt hjemme og ventet, ventet på at meldingen skulle poppe inn.

Etter 11,5 timer kom den, hun sto på Fløyen klar for å ta banen ned. Hun var helt ferdig, og med store vannblemmer kom hun haltende inn døren her. Heldigvis kom storebroren og hentet henne i byen, det lettet mammahjertet litt. Men idag måtte blemmene taes, og mors oppskrift var klar.

Beina skulle i grønnsåpevann først, myke blemmer er lettere å håndtere. Hell i uhell var blemmene veldig fine, perfekte for å stikke hull på de. Det ble et forferdelig leven her en stund, med nåla i hånden satt min datter og hylte hver gang hun nærmet seg blemmen. Men hun er en tøffing, og etter tre små stikk var blemmen tømt. Da var det bare å rense og ta på plaster, en ny livserfaring ble unnagjort idag.

Idag ble jeg også uten rullestol, eller det vil si et hjul på rullestolen. Vi fant ut i forrige uke at ett av hjulene lakk, for plutselig kjørte jeg rundt med flatt hjul. Det måtte selvfølgelig ordnes før ferien, derfor kom det en mann og tok med seg hjulet idag. Jeg trodde egentlig jeg måtte vente til i morgen før det nye hjulet kom på plass, men i ettermiddag kom samme mann tilbake med nytt hjul.

Men jeg fikk ikke hente Isak idag, og det var litt rart egentlig. Jeg er så vant med å enten organisere henting eller hente selv, det er liksom min oppgave. Jeg tror det er litt rart for en liten gutt også, for jeg får bestandig høre det når andre henter han. Så idag måtte pappaen hente en liten gutt, og når de kom hjem var spørsmålene mange.

“Hvorfor kom ikke du mamma”

“Hva har skjedd med rullestolen”

“Hvor er hjulet ditt blitt av”

“Hvem skal fikse det”

“Når kan du hente meg igjen”

Jeg ble bombadert med spørsmål, de kom flygende like fort som kulene i et maskingevær. Tålmodighet har han heller ikke, for jeg får knapt svart på et spørsmål før det neste kommer. Men han er så fin den gutten, og barns nysjerrighet er noe av det vakreste jeg vet om. Nå skal vi nyte kvelden sammen og bare slappe av, og imorgen er det enda en mindre dag til vi drar, juuuuhuuu 🤗…