I går våknet jeg opp med en kvise på størrelse med Himalaya , og etter at alle hadde komentert størrelsen hele dagen så trodde jeg ikke det kunne bli så mye verre. Men det var før jeg ga gubben en oppgave , han er god til mye den mannen min , men akkurat på dette området så har han litt å lære.
For når håret mitt falt ut av strikket for tredje gang så fikk jeg nok , nå måtte gubben sette det opp en gang for alle. Jeg syns det føltes litt rart ut på toppen , men jeg var bare glad for at håret ikke hang ned i ansiktet lenger. Det var ikke før gubben trillet meg forbi speilet at jeg nesten fikk hjertestopp , greit nok at jeg har forfalt i løpet av disse årene men det får da være måte på. En liten gutt bråstoppet når han så meg , jeg ble redd mitt eget speilbilde , og en firbeint liten tass var snar med å søke dekning mellom beina mine. En Himalaya kvise var ikke nok , nå hadde jeg fått en hestehale på størrelse med Mount Everest i tillegg.
Til og med gubben syns den var i høyeste laget , så for å prøve og forhindre at en hel familie fikk mareritt så ordnet han den like etter. Men ikke før bilde var tatt , alt skal jo dokumenteres her i huset. Men når en liten gutt kom løpende inn døren min idag og foreslo at han kunne fortelle meg spøkelseshistorier , så skjønte jeg at en hestehale hadde satt spor.
Så idag kan du trygt si at jeg har blitt skremt våken , fantasien til en liten gutt lever i beste velgående. Planen var egentlig å komme seg ut fortest mulig i dag , men når jeg så det sluddet ute ombestemte jeg meg fort. Når det endelig begynte å lette ute så tryglet jeg på mine knær , men da hadde gubben begynt med et nytt prosjekt som tok all hans oppmerksomhet.
Plutselig fant han ut at rommet til eldstemann måtte pusses opp , rart at ting alltid skal skje når jeg vil gjøre noe. Så jeg og Simba ble sittende igjen alene nede , mens et lite rom i andre etasje ble fullstendig revet ned. Simba var den eneste av oss to som var fornøyd , for nå kunne han fritt utforske stua i ensom majestet.
Jeg derimot freste like mye som lydene fra loftet , mor i huset var slettes ikke fornøyd. Men så er det en spesiell dag i dag også , en stor grunn til at humøret mitt har vært litt labert de siste dagene. I dag ville far til min eldste sønn ha fylt 44 år , men istedenfor må vi tenne lys og besøke en grav. Jeg blir alltid litt sint på slike merkedager , og det bygger seg opp etterhvert som dagen nærmer seg. Men nå har vi tent lys i år igjen , tenk at det er 24 år siden han døde , og min sønn er et levende bevis på at tiden har gått.
Så i dag dro min sønn med bestefaren på graven , det er godt at de kan gjøre det sammen. Men det som rørte meg mest var at de hadde tenkt på meg også , for de hadde kjøpt med seg tulipaner som jeg kunne sette med lyset. Vår måte og minnes på kom i gang når vi bodde i Vardø , og siden den gang har vi fortsatt. En fin måte og minnes på , jeg er nemlig ikke så glad i disse gravstedene. Spesielt ikke nå , for nå vet jeg at snart er det mitt navn som står skrevet i stein…
Hørtes ut som dere fikk markert dagen på en verdig og fin måte💜 Livet er jammen både fint, skjørt og brutalt.
Det er det Kristin , livet er både godt og vondt 💜
Kvisa og råd mot den må bli tannkrem med litt uvisst resultat 😉 Hestehalen vet jeg råd for å få fin. Få gubben din til å tre strikken over tuten på støvsugeren, sug håret inn der og dra strikken innpå 👌 Det har jeg gjort med 3 døtre opp gjennom barndom og tenårene. Plassering av hestehalen kan han justere med hvor han setter tuten. Perfekt hver gang og dagen begynner alltid med latter 😂😂
Tusen takk for gode råd Atle , men jeg må innrømme at jeg er litt engstelig for å gi gubben en støvsuger som hjelpemiddel , jeg har en mistanke om at det ikke bare er håret som får gjennomgå😂