Måned: juli 2022

At verden går videre fikk vi et bevis på når vi var på tur, og det i positiv forstand.
Når jeg gikk på barneskolen lærte vi lite om homofili, faktisk tror jeg knapt vi visste at det eksisterte.
Og når det var tid for seksualundervisning var det bare kleint, en flau lærer som skulle lære oss det mest grunnleggende. Men å bli forelsket i samme kjønn kom aldri opp, hadde det gjort det så kunne kanskje verden sett litt annerledes ut.

Mine foreldre er over 70 år, og når de vokste opp var homofili forbudt.
For den generasjonen var det utenkelig at to av samme kjønn kunne leve sammen i partnerskap, så jeg kan forstå hvorfor den generasjonen har vanskeligheter med å akseptere denne kjærligheten.
Holdningene er så inngrodd hos enkelte at det blir for vanskelig og endre deres syn, men nå er det heldigvis kommet en ny generasjon.

Som mor føler jeg på et ansvar overfor mine barn, for jeg vet hvor lett det er for at mine egne fordømmer kan smitte over på dem. Det er noe alle foreldre bør tenke over, for våre barn tar etter oss.
Hver dag prøver jeg å tenke over hvordan jeg uttrykker meg, for jeg vet at en liten gutt lærer etter meg.
Mangfold har alltid vært svært viktig for meg, derfor ble jeg så glad når en liten gutt stilte et spørsmål med den største naturlighet.

I sofaen til min bror ble jeg vitne til et magisk øyeblikk, en liten gutt ga meg håp for fremtiden.
For når sønnen til min bror begynte å pakke ned klær lurte en liten gutt på hvor han skulle, og når han svarte at han han skulle til kjæresten kom det et et spørsmål fra en liten gutt.
“Har du gutte eller jente kjæreste” spurte en liten gutt med den største naturlighet, og det var da jeg kjente varmen spre seg i min slitne kropp.

Igjen viser han en enorm klokskap, igjen gir han meg håp.
Håpet for fremtiden ligger i våre barn, og det er opp til oss foreldre hvordan vi vil at den skal se ut.
Jeg er så stolt av en liten gutt, han ser kun kjærligheten for den det er.
Vi har så mye å lære av våre barn, en liten gutt åpner øynene mine hver eneste dag….

I går kom solen endelig tilbake til Bergen by, og det var jaggu meg på tide.
Det måtte jo selvfølgelig utnyttes, og med bilen full av trefigurer var vi ikke i tvil om hva vi skulle bruke dagen til. Nissen ble plassert i kjelleren, den fikk vente noen måneder til. Men resten av flokken skulle nå få seg et nytt bosted.

Allerede når vi var i Trøndelag bestemte jeg meg for hvor de skulle stå, spørsmålet var bare om gubben ville gå med på det. For min ide om plassering innebar litt jobb, og som alle vet så er gubben mest kjent for sine lettvinte løsninger. Men til min store overraskelse sa han ja uten å nøle, og når han i tillegg roste meg for løsningen holdt jeg på å ramle ut av rullestolen.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Vi har nemlig et to steiner i hagen, ja egentlig er det et fjell. Hele gressplenen ligger på toppen av stein.
Jeg er sikker på at om vi hadde fjernet hele plenen så hadde vi hatt et svært berg istedenfor, og opp fra berget stikker det opp små knauser. Utfordringen var bare at de var dekket av mose, og den måtte fjernes.
Så i går hoppet en liten gutt i arbeidsbuksa som egentlig er to nummer for liten, for nå skulle det jobbes.

At den lille gutten kan jobbe er det ingen tvil om, hele åtte ganger gikk han opp og ned for å tømme trillebåren for mose. Han og gubben holdt på i timevis ute, og når jeg omsider kom meg ut var de ferdig med den ene steinen. Det ble så fint, og oppå den store steinen hadde ørnen fått sitt nye utkikkspunkt.
Ikke nok med at de hadde renset steinen, de hadde også støt underlag til ørnen.

Først klokken 19 i går kveld ble de ferdig med den andre steinen også, for beveren måtte jo også få seg et solid underlag. Så nå står trefigurene støpt fast i hagen min, og jeg kunne ikke vært mer fornøyd. Noen trefigurer til nå så kan jeg åpne dyrehage, håpet er at de skremmer bort Hjorten.
All ære til guttene mine som virkelig har jobbet på, nå har jeg også en unik hage…

Er det en ting jeg kan bli bedre på så er det å lytte til kroppen, men slik har jeg alltid vært.
Jeg vil mer enn kroppen klarer, hodet henger med men kroppen er det verre med.
Akkurat det burde jeg ha tenkt på når jeg bestilte frisørtime, dagen etter en uke på tur var nok ikke den beste ideen.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det gikk helt fint hos frisøren, faktisk mye bedre enn jeg hadde sett for meg.
Min faste frisør tok oss som alltid imot med åpne armer, det er alltid like koselig å komme til henne.
Gubben var som alltid med, men med på lasset var også en liten gutt og svigermor.
Jeg hadde egentlig bare bestilt time til meg, men en liten gutt trengte også sårt en klipp.

Og det er det som er så fantastisk med min frisør, hun er ikke vanskelig å be.
Et blikk på håret til en liten gutt og hun heiv seg rundt, mens jeg satt med farge i håret fikk en liten gutt seg en ny frisyre. Som alltid var en liten gutt bestemt på hvordan han ville ha det, frisøren hadde ikke annet valg enn å adlyde. Med farge i håret spratt en liten gutt ut av stolen, han var tydelig stolt der han sto.

I motsetning til en liten gutt så måtte jeg klippe av meg halve hårmanken, det vokser unormalt fort det håret mitt. Tykt er det også, jeg kunne delt håret mitt med en person uten at det hadde gjort noe.
Gubben sto og fulgte nøye med, for han har irritert seg over håret mitt lenge nå.
“Bare ta alt” ropte han fra sofaen, enda godt frisøren kjenner han og vet å lukke ørene.

Fornøyd med ny frisyre kunne jeg trille ut av salongen, det var en befrielse og bli kvitt halve hårmanken.
Men i bilen på vei hjem slo det over meg, nå hadde kroppen fått nok.
Så i dag skal jeg bare hvile meg, sette meg under solen og nyte synet av blomstene mine som har vokst seg store mens vi har vært borte. Det første jeg la merke til var rosene mine, de er et syn for guder…

Etter 9 timer på landeveien så vi endelig lyset i tunnelen, hjemreisen tar bestandig lang tid.
Vi startet fra Tønsberg i strålende vær, men vi visste godt hva som ventet oss der fremme.
Jeg tror en liten gutt også var mettet på ferie nå, vi har jo faktisk rukket å gjøre mye i løpet av en uke.
Han har ikke kjedet seg for å si det sånn, opplevelsene har vært mange og innholdsrike.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Men i går kunne han ikke komme fort nok hjem, maset startet allerede når vi hadde kommet inn på motorveien. “Er det langt igjen” ropte en liten gutt fra baksetet, og gubben ga som alltid et standardsvar, “nei ikke så langt igjen“.  Jeg husker hvor mye jeg hatet det svaret når jeg selv var liten, og når gubben spyttet det ut i går måtte jeg bare gripe inn. “Vi må kjøre hele dagen” sa jeg til gutten i baksetet, og jeg regnet med ordene mine ville føre til ville protesterer.

Men alt jeg hørte var et lite sukk, så ble Ipaden slått på igjen. Han har vært fantastisk flink på turen, det har vært lite mas. Han er blitt godt vant med kjøring etter fem år, vi har vært på noen turer for å si det sånn.
Vi fikk rett i våre antagelser om været i går, i det vi kom på Hardangervidda kom regnet tilbake.
Dermed fikk vi regn hele veien hjem, det var ingen tvil om at vi nærmet oss Vestlandet.

I dette innlegget ligger det bilder og film fra hjemturen, vi måtte jo ha et obligatorisk stopp i Norheimsund før vi kjørte videre. Fire år på rad nå har vi kjørt dit når svigermor er på besøk, de har nemlig nydelige kaker.
Så med kåken og lefsene trygt plassert i bilen kunne vi kjøre hjem, og når vi svingte inn mot Breistein kom jeg på noe. For nå fikk jeg en mulighet til å vise dere den berømte bratte bakken vår, den vi ligger i for å komme opp. Så nå kan dere kose dere med bilder og film, jeg derimot skal tilbringe formiddagen i en frisørstol…

Som alltid når vi er på ferie må gubben være løsningsorientert, litt vel løsningsorientert noen ganger spør du meg. Det er nemlig ikke like kjekt å sitte i rullestolen når gubben står bak spakene, det kan fort bli litt vel nervepirrende. Jeg husker at jeg overhørte en samtale mellom gubben og husverten i Fosen før vi reiste, og det er en setning jeg husker veldig godt.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

“Det er ingen problem” hørte jeg gubben si, men av erfaring så vet jeg at det han ikke har noe problemer med kan fort bli et problem for meg. Og det var akkurat det som skjedde når vi kom frem til Fosen, jeg fikk sjokk når jeg så den bratte trappa opp til inngangsdøra. “Ingen problem???” Sa jeg og så på gubben, men gubben bare ristet på skuldrene.

Ikke var det veranda heller, den hadde de ikke fått bygd opp enda.
Så da var det ingen vei utenom, jeg var igjen overlatt i gubben sine hender.
Trappa var så bratt at gubben måtte bruke både liften på bilen og rampene, kjerringa skulle inn koste hva det koste vil. Inn var det ikke noe problem, men ut var det hakke verre. Det er nemlig ingen god følelse å kjenne at forhjulene letter fra bakken, spesielt ikke når du ikke kan holde deg fast heller. Under ligger det en film, men det er mye brattere i virkeligheten enn det ser ut på filmen.

I dette innlegget kommer alle bildene jeg ikke har fått lager lagt ut, jeg har tatt litt bilder langs landeveien.
Vi gleder oss til å komme hjem nå, og jeg gleder meg til å legge meg i egen seng i kveld. Selv om jeg egentlig har vært heldig med sengesituasjonen på denne turen, men det er ingenting som slår egen seng.
Under ligger det både film av en liten gutt og flere bilder fra landeveien, så da gjenstår det bare å takke for turen for denne gang, men kjenner jeg oss rett så er det vel ikke lenge til vi er på tur igjen….

I dag ble jeg veldig overrasket når jeg sjekket blogg listen, ja jeg ble frustrert rett og slett.

Jeg har merket store forskjeller fra min statistikk og den blogg.no opererer med lenge nå, men i dag tok det helt av.

1010 sideanvisninger påstår blogg.no At jeg har hatt det siste døgnet, mens min statistikk viste godt over 5000.

Jeg har lenge hatt en forskjell på ett par tusen, men fire tusen er litt vel drøyt spør du meg.

Så i dag måtte jeg sende en epost til support og spørre om de hadde tatt sommerferie, for det var den eneste forklaringen jeg kom på som kunne forklare differansen.

Men det som irriterer meg er at vi som nå blogger fortsatt er ikke mye verdt, det virker i det minste sånn på meg.

For jeg tror neppe dette hadde skjedd i Sophie Elise sin tid som blogger, det tror jeg ikke de hadde turt.

Jeg bryr meg ikke noe om listeplasseringen, men jeg jobber faktisk hardt for mine sideanvisninger og syns faktisk at rett skal være rett!

Bortsett fra det så har vi hatt en fin dag her i Tønsberg, og i dag fikk vi faktisk litt sommervarme.

En liten gutt er som vanlig full av energi, så en tur på skoleområdet måtte til.

Der hadde de en hinderløype i skogen, og det passet ypperlig for en liten duracell kanin.

Nå skal vi prøve å slappe av resten av kvelden, men det spørs om vi ikke må ta enda en tur på skoleområdet før det er kveld….

Fire timer i Eventyrparken ble en opptur for hele familien, og det beste var at det var så godt tilrettelagt for rullestolbrukere. Men det skulle vise seg å bli en kamp for å komme seg dit, for en liten gutt har virkelig kommet i feriemodus. Det ble en drøy etappe i går, vi startet for sent rett og slett. Først klokken 22.40 kunne vi parkere fremfor hotellet.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

“Jeg er ikke trøtt” ropte en liten gutt når vi kom opp på rommet, men når han la seg i senga sovnet han innen det neste minuttet. Så han var ikke akkurat klar for å stå opp i går, da hjalp det ikke mye at formiddagen skulle tilbringes i Eventyrparken. Vi kunne bare dra uten ham, for han skulle bli i den gode senga. Men vi fikk lokket han med til slutt, og akkurat det tror jeg han er glad for.

For vi skjønte fort at Eventyrparken er eldorado for ungene, her var det noe for alle.
Ja ikke bare for barna, det var virkelig en opplevelse for oss voksne også,
Spesielt inne i troll stuen, for der var alle de kjente eventyr figurene utstilt. Til og med gubben ble begeistret, og da er det bra da.

Det var overskyet og hustrig når vi kom frem i går, og jeg angret på at jeg ikke tok med meg ullklærne med meg på tur. Heldigvis viket skyene vei for solen etterhvert, og da fikk vi litt varme likevel.
Bildene taler sitt eget språk, vi har hatt en fantastisk dag i Eventyrparken. Nå er vi kommet frem til min bror i Tønsberg og her blir vi til i morgen, og da starter vi hjemover igjen. Vi har hatt en fantastisk uke på tur, men jeg må innrømme at jeg gleder meg til å komme hjem igjen….

Jeg har sett mye i mitt liv, men i går satte en låve meg fullstendig ut av spill.
Vi fikk nemlig tak i mannen som hadde laget alle trefigurene, og vi var hjertelig velkommen på besøk.
Men først måtte vi ta farvel, vi har hatt det så godt her i Åfjord, snillere mennesker enn de vi bodde hos tror jeg knapt jeg har møtt. I tillegg fikk vi en seng som jeg sov fantastisk godt i, og det hører sjeldenhetene til. Matlysten har også vært på topp, gubben fikk sjokk når jeg presset ned to porsjoner med middag på onsdag.

Etter et litt vemodig farvel satte vi avgårde, adressen var allerede plottet inn på GPSen.
Når vi hadde kjørt en god time nærmet vi oss, og det tok ikke lang tid før vi skjønte at her bar det til skogs.
Veien ble bare smalere og smalere, og plutselig befant vi oss langt inne i skogen. Etter tre km kunne vi skimte en lysning, og på et nedlagt gårdsbruk holdt han til.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Vi skjønte med engang at vi hadde kommet på rett sted, for hele gårdstunet var fullt av trefigurer i alle slags fasonger og størrelser. En liten gutt ble så ivrig at han sto og hoppet i bilen, og enda mer ivrig ble han når vi kom ut av bilen. Men den som ble spinnvill det var meg, når jeg så alle de fantastiske figurene gikk jeg nesten amok. Gubben la merke til hvordan kjerringa lyste opp, han skjønte at her var det fare på ferde.

En benk med to hestehoder på var det første jeg la merke til, men den var litt for stor til at vi kunne ta den med oss. Forskjellige figurer sto på rekke og rad, den ene finere enn den andre. Etter mye om og men klarte jeg å plukke ut tre stykker, en stor ørn, en bever og et lite ekorn. Men så kom jeg på at det snart er jul, jeg måtte bare ha med meg en nisse.

Men jeg var ikke den eneste som fant noe, en liten gutt ble plutselig veldig ivrig inne på låven.
“Mamma se de sverdene” ropte han ut, og da måtte det jo bli lagt til et sverd i samlingen.
Prisen var det heller ingenting å utsette på, i hvert fall ikke når du tenker på alt arbeidet han har lagt i hver figur. Og for en mann sier jeg bare, han var godhjertet tvers i gjennom. For når vi begynte å regne ut prisen på alt sammen slo han på stortromma, jeg fikk nissen gratis.

Som om ikke det var nok så ga han en liten gutt lov til å velge noe han ville ha, så han også fikk jeg gratis figur.
Jeg anbefaler alle som er i Trøndelag og ta turen innom Jostein Finsersåsen på Stadsbygd, det er en tur dere ikke kommer til å angre på. Dersom jeg får muligheten så vil jeg tilbake neste år, og da skal jeg ha den benken….

PS : Jeg har fått lov til å dele kontakt informasjon, så nå håper jeg flere får øynene opp for denne dyktige mannen…

Planene våre i går ble en smule spolert, og det grunnet en liten badenymfe.
Det åpnet en svømmehall her i Åfjord denne uken, og der skulle nabobarna.
Så da gikk det som det måtte gå, det gikk ikke lang tid før en liten gutt sto på gulvet her og tryglet om å få bli med. Jeg ble igjen med svigermor og hustruen, og far og sønn dro lykkelig avgårde.

En time ble til to, men når tre timer nærmet seg fire begynte jeg å lure på om jeg måtte sende ut letemannskap.
Men heldigvis slapp jeg det, når klokka nærmet seg 16.30 hørte jeg ytterdøren gikk opp.
Jeg så det med engang, en liten gutt hadde vokst en meter.
Det viste seg at alle de søndagsturene hjemme i svømmebassenget hadde lønnet seg, men det var først her det løsnet.

Annonsørinnhold

De beste mascaraene i alle prisklasser

En liten gutt har brukt lang tid på å venne seg til vann, og derfor har gubben vært standhaftig nok til å ta med seg en liten gutt i svømmehallen hver helg. Det ble vill jubel før vi dro når en liten gutt hadde lært seg å dukke under vann, men svømme hadde han ikke fått taket på enda.
Men i går løsnet det, og for første gang klarte en liten gutt og svømme fem meter på egenhånd.

Så da ble det en liten feiring i stua, kaka til svigermor kom godt med i dag.
Jeg må innrømme at jeg ble ganske så lettet når jeg fikk nyheten, for det er så viktig at han blir svømmedyktig. Jeg hadde planer om å melde han på svømmekurs til høsten, men nå trenger jeg ikke stresse dersom vi ikke får plass med en gang.

Etter den lille feiringen heiv vi oss i bilen, vi skulle ut på en liten sightseeingtur.
Gubben har tilbrakt mange sommerferier her i barndommen, og nå ville han gjerne se seg rundt på gamle trakter. Det var tydelig at ting hadde forandret seg gjennom årenes løp, det ble en mimrerik tur for både gubben og svigermor. Jeg og en liten gutt derimot ble ivrig begge to, spesielt når vi kom opp i skogen.

De vi var på besøk hos på tirsdag hadde ordnet et gapahuk område oppe i skogen med både lavvo og grill område, en idyllisk liten plass rett ved et vann. Men det var kjøreturen gjennom skogen som vekket størst interesse, for der langs veien var det fullt av små og store figurer i tre. En liten gutt ble helt i hundre, det var ingen tvil om at dette var kjekt for barna. Vi har fått adressen til mannen som lager disse fantastiske trefigurene, og er vi heldige så kan vi stikke innom han på turen i dag.

I dag går turen til Hafjell, og siden vi har litt tid på fredag så stikker vi innom eventyrparken i Hunderfossen.
Min bror som bor i Tønsberg er på jobb i morgen, så mens vi venter så får vi finne på noe gøy. Vi har tross alt med oss en liten gutt på tur, og han fortjener litt opplevelser. Så nå gjenstår det å se hva denne turen vil bringe, jeg skal i hvert fall nyte hvert sekund….

I går lot jeg datamaskinen bli på rommet, når jeg først er på ferie så velger jeg å være tilstede i øyeblikket.
Formiddagen startet rolig, noe som passet meg perfekt. Da fikk jeg nemlig tid til å innta både sondemat og væske, og er det en ting jeg har lært så er det at jeg ikke tuller med væskeinntaket når jeg er på tur. Det har jeg virkelig fått lære på den harde måten, senest i fjor ble jeg innlagt på grunn av at jeg var dehydrert.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Men i motsetning til meg så var ikke en liten gutt like fornøyd med en rolig start, for han kjedet seg.
Uten lekekamerater ble livet litt vel rolig for en liten gutt, men det skulle heldigvis endre seg i løpet av dagen. For her på landet er nesten hele storfamilien samlet, søsken, barn og barnebarn bor i gåavstand til hverandre.
Og rett oppi veien her bor sønnen til de vi var på besøk hos i går, og han har tre barn hvorav to av de er på alder med vår gutt.

Problemet var bare at alle fire var like sjenerte, men et grillparty skulle vise seg å bli løsningen.
Vi ble nemlig invitert bort til søsteren til hustruen her på grilling, hele storfamilien skulle samles.
Opprinnelig var planen at vi skulle spise ute siden det var så fint vær, men akkurat når vi kom åpnet himmelen seg på ny. Så da ble alt flyttet inn, og det var kanskje like greit når det gjaldt barna.

Ikke vet jeg hva som skjedde, men etter middag fikk guttungen vår uventet stort påfyll av mot.
Det må ha vært en hemmelig ingrediens i de grillpølsene, for rett etter grillpølse nr 2 løp en liten gutt bort til de andre barna og spurte om de ville leke. Og da var det gjort, vi så ikke mye til gutten resten av kvelden.

Det ble noen fantastiske timer sammen med storfamilien, og det bugnet over med mat.
Jeg tror alle spiste over evne, jeg var glad for at jeg kunne trille fra bordet når maten var fortært.
Jeg er så takknemlig for at jeg fikk oppleve dette sammen med min mann, spesielt når jeg ser hvor mye det betyr for han. Vi har heldigvis dagen i dag igjen, og den har vi tenkt å utnytte til det fulle. I morgen bærer det videre til Hafjell, der skal vi ha en natt før vi drar videre til Tønsberg. Men først skal vi nyte den siste dagen her, vi har virkelig hatt noen strålende dager her i Fosen,…