Måned: november 2021

Min datter sto plutselig fremfor meg igår, med hodet på skakke studerte hun meg.
Plutselig var det som om jeg så meg selv i speilet, en liten grimase vekket noe i meg.
Jeg så meg selv i to unge øyne, jenta inni meg sto nå fremfor meg.
For selv om vi er ulike på mange måter så er vi også veldig like, mange av mine kjennetegn lever videre i henne.

 

Hun har nå fått de samme interessene som jeg engang hadde, og det var nettopp det som kom opp i går.
“Hva skjedde mamma, du skal jo ikke sitte her” , min datter så på meg med store øyne, og jeg kjente hvordan klumpen i halsen vendte tilbake.
“Det er så urettferdig at du ble syk akkurat når jeg begynte å like de samme tingene som du gjorde, tenk hvor gøy vi kunne hatt det hvis du hadde vært frisk”.

 

Den samme tanken har jeg selv hatt mange ganger, senest i sommer når hun dro på toppturer. Det var nemlig vår drøm, en gang skulle vi reise rundt sammen og gå i fjellet. Men så langt kom vi ikke, tre små bokstaver kom som et lynnedslag over natta.
“Jeg husker nesten ikke hvordan du var mamma, men jeg savner deg”, sorgen over fortid og nåtid smeltet sammen.

 

I øyenkroken la jeg merke til min mann, og jeg kunne se hvordan han ble dratt tilbake i tid. Sorgen la seg som et slør over hans øyne, alle minner våknet til liv.
“Æ husker dæ kjære” sa han med en spak stemme, “men noen ganger vil æ bare glemme”. Det ble plutselig helt stille i en nyoppusset stue, tre tanker ble til en.
Der og da følte vi på det samme, noen ganger må man glemme for å komme seg videre…

 

Så lenge jeg kan huske har jeg hatt tannlegeskrekk, det har vært så ille noen ganger at jeg har besvimt på venteværelset.
Jeg husker en opplevelse spesielt godt, jeg hadde gått rundt med tannpine i en uke.
Til slutt måtte jeg bare krype til korset, jeg måtte til tannlegen. Jeg husker at jeg følte alt blodet i hodet forsvant når han sa at jeg måtte rotfylle, jeg ville heller gå igjennom ti fødsler fremfor å sitte i den tannlegestolen. Enden på visa var at jeg til slutt beit tannlegen i fingeren, ingen god opplevelse for verken han eller meg.

Etter jeg fikk ALS så har tennene blitt nedprioritert, men for 2 og et halvt år siden ble jeg kontaktet av den kommunale tannlegen her. De tilbydde meg et hjemmebesøk, og det takket jeg til slutt ja til.
Jeg var så nervøs når de kom, samtidig føltes det tryggere å være hjemme.
Tannlegen var helt fantastisk, både hun og tannlegesekretæren ga meg den tryggheten jeg trengte. Og heldigvis fant de ikke noen alarmerende funn, tennene mine var ok til tross for at jeg ikke hadde vært hos tannlegen på fire år.

For en stund siden ble jeg kontaktet igjen, tannlegen mente at nå var det tid for et nytt hjemmebesøk. Det var tross alt to og et halvt år siden sist, og det var litt for lenge.
Så idag kom de, og det rare var at jeg var helt rolig.
Jeg husket nemlig hvor godt det var å få renset tennene sist, den følelsen av velvære har jeg aldri glemt.

ALS er en kompleks sykdom, selv kjevepartiet blir påvirket.
Ikke klarer jeg å gape så høyt lenger, og det føles som om munnen min krymper litt for hver dag som går.
Gubben sier alltid at jeg må gape høyere når han pusser tennene mine, men løvegapet har forsvunnet for godt.

Det ble en god opplevelse i dag, den roen tannlegen viste smittet over på meg.
Men det beste var at de heller ikke denne gangen fant noen overraskelser, noe som overrasket tannlegen. Jeg har alltid hatt sterke tenner, men at det ikke hadde skjedd noe på to og et halvt år var nesten for godt til å være sant.
Spesielt med tanke på hvor mye godteri jeg spiser hver dag, og brusen jeg drikker.
Men enda godt noe fungerer, og nå har vi avtalt at de skal komme en gang i halvåret for en sjekk. Så nå sitter jeg her med nyrensede tenner og føler meg strålende, en liten ting som gjorde dagen min perfekt idag…

Jeg føler jeg bare går rundt og venter, i flere måneder nå har jeg kjempet en kamp som har kostet meg mye.
Tikkingen fra klokken på veggen blir stadig høyere, påminner meg om den dommen som ligger der fremme og venter. Jeg vet det nærmer seg nå, og det føles som om jeg venter på dommedag.

 

Klumpen i magen kan ikke bli større nå, angsten har kommet for å bli.
Jeg kjenner hvordan den griper tak i meg hver morgen når jeg våkner, med engang jeg åpner øynene spenner alle musklene seg.
Gleden over en ny dag har blitt erstattet med redsel, frykten for hva som venter på meg når jeg står opp kveler meg.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

 

En full mailboks er det første som møter meg hver dag, og jeg vet aldri hva som venter meg.
Hver gang jeg får beskjed om at en ny mail ligger å venter hopper hjertet mitt et ekstra slag, i et lite øyeblikk stopper pusten opp.
I 9 måneder har jeg levd med en usikkerhet for fremtiden, hadde jeg i Januar visst at jeg måtte leve med en usikkerhet helt til Desember så vet jeg ikke om jeg hadde orket.

 

Livet er fryktelig tungt for tiden, klumpen i magen gjør meg uvel.
Jeg gjør alt for å få tankene over på noe annet, men den eneste pausen jeg får er når jeg sover.
Tankene lar seg ikke skru av, livet er blitt til et eneste stort tankekjør.
Alt jeg ønsker meg er ro og fred, men her sitter jeg i det komplette kaos.
Kommunen kan prate om forsvarlighet så mye de vil, men den påkjenningen de nå påfører meg er så uforsvarlig at jeg ikke har ord…

 

Det har vært en uvanlig dag i dag, for gubben ble plutselig frigjort fra assistent rollen.
Nattevakten ble byttet fra natt til dag, og plutselig fikk jeg gjort litt likevel.
Det er nemlig ikke like lett å få gubben i gang når han er hjemme fra jobb, for da vil han så klart ha fri.
Så mens han bare vil hvile seg sitter jeg bare og dirrer, for jeg vil så gjerne få gjort mest mulig. Samtidig har jeg ikke samvittighet til å mase, for jeg vet at han trenger å lade batteriene når han kan.

Derfor var lettelsen stor når jeg plutselig fikk hjelp likevel, det er viktig å bevare husfreden. Så idag ble alle fornøyd, gubben fikk gjøre det han ville og jeg kunne fortsette med pynting av hus.
Nattevakten fortalte at hun hadde kjøpt seg nye utelys til jul, og det var da jeg kom på at de lysene jeg hadde på verandaen i fjor var begynt å svikte.
Så da var valget enkelt, jeg måtte sende assistenten ut for å kjøpe nye utelys.

Takk og lov for internett, for siden jeg ikke var særlig lysten på å gå ut i regnværet så kunne jeg heller finne de lysene jeg ville ha på nettet.
Dessuten er det så mye smitte nå at jeg nesten ikke tør forlate huset, og jeg må innrømme at jeg er fly forbanna på politikerne i denne byen. For de går åpenlyst ut og oppfordrer oss til å være forsiktig, men å samle flere tusen mennesker til en lysfest er helt greit. Så jeg velger å holde meg hjemme, det føles tryggere sånn.

Men takket være assistenten fikk jeg julelysene jeg ville ha, og nå gleder jeg meg til å få de opp. I dag overrasket gubben meg, jeg tror julegleden har smittet over på han og.
For selv om jeg hadde nevnt gardinstenger for gubben så hadde jeg aldri trodd at han skulle være så rask, jeg er vant med å måtte mase en uke før det skjer noe.
Men hva tror du gubben kom hjem med idag? Joda, tre nye gardinstenger.

Og jaggu heiv han seg ikke rundt for å skru de opp også, og vipps så var gardinene hengt opp. Jeg trodde jeg hadde tre julegardiner igjen, men det viste seg at jeg hadde bare to. Egentlig ville jeg henge opp en gardin med verandadøren også, men det spørs om jeg finner flere slike gardiner.
Ikke klarer jeg å bestemme meg for om det ble fint heller, kanskje jeg bare må venne meg til det? Jeg må ihvertfall på leting etter flere gardiner, for jeg mangler en. Så nå får vi se hva jeg gjør, jeg ble litt i stuss her…

Reklame | BGA

I går fant jeg ut at det var på tide, julepynten skulle endelig se dagens lys igjen.
Jeg elsker denne tiden på året, og det er nå jeg virkelig får bruk for denne BPA ordningen. For uten assistentene hadde jeg vært hjelpeløs, for de er mine armer og bein når jeg trenger det som mest.
Hva som skjer neste jul aner jeg ikke, men blir det kommunal ordning så kan jeg vel se langt etter å pynte selv.

Det er så lite som skal til, to julestjerner gjorde underverker. Vi får ta ting litt etter litt, skape litt julemagi hver dag. Dessuten er det så herlig og se en liten gutt oppdage noe nytt hver gang han kommer hjem fra skolen, da blir gleden over pyntingen dobbel så stor. Jeg blir like fasinert hver gang over hva han legger merke til, selv de minste detaljer får han med seg.

Julepynten er en ting, men når han igår også jublet over de nye pleddene jeg hadde skaffet meg måtte jeg smile.
Men jeg skjønner godt at han likte de for det gjorde jeg også, jeg falt pladask for de nydelige høstfargene på de pleddene. Jeg syns de ga en fin brytning i stuen, det ble en lun atmosfære i sofaen med en gang de kom på plass. BGA er en ny nettbutikk for meg, men det blir ikke siste gangen jeg shopper der.

Jeg er så fornøyd med mine to pledd, fargene passet så bra sammen og det ble svært så innbydende i sofaen. Så jeg skjønner godt at en liten gutt hoppet opp i sofaen med en gang han kom inn i går, det blir vel krangling om det hjørne i kveld. Dersom du også likte pleddene så kan du finne de HER.

I dag hadde jeg planlagt å kjøpe inn tre små gardinstenger, spørsmålet er bare om jeg får gubben med ut. Det er nemlig han som er hjemme i dag, men selv om han egentlig er min assistent i dag så tror jeg det må mye bearbeiding til før han pynter huset.
Det er rart det der, hvor mye enkelte mannfolk hater juleforberedelser men blir så fornøyd når kjerringa har ordnet. Far og sønn er helt like, de tror begge at julepynten bare dukker opp på magisk vis.

Men jeg er fornøyd med det lille jeg har fått til så langt, ikke minst de deilige pleddene jeg har fått i hus. Nå gjenstår det bare å se om jeg får prøve de, jeg har nemlig to sniker her som har tatt fullstendig eierett over to pledd. Ytterdøren har også fått litt julepreg, og ja jeg ble inspirert av Vibbedille. Jeg har to reinsdyr igjen som skal opp, og de er helt nydelige. Vi er i det minste i gang, og med den tiden det har tatt så langt så er jeg glad det er en stund til jul enda…

Jeg merket det allerede i natt, det var væromslag i lufta.
Det er ikke ofte jeg våkner opp om natta av at jeg fryser, men det var akkurat det jeg gjorde i natt. Jeg måtte be nattevakten om å hive på meg et ekstra pledd, og det var da jeg skjønte at denne søndagen ville bli fin.

Det var rene skjære påskestemningen ute når jeg sto opp, øya på andre siden av fjorden her badet i sol. Vi derimot lå på skyggesiden, det var vel det eneste forrige huseier ikke opplyste om før vi kjøpte huset her.
Sol om vinteren har vi ikke, vi er faktisk uten sol i hele tre måneder.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Enda godt jeg har bodd i Finnmark i noen år, der ble jeg vant med å være uten sol på vinterhalvåret. På mange måter føler jeg at jeg har fått med meg en bit fra Finnmark hit, vi flyttet til et sted hvor solen ikke når frem.
Det eneste vi manglet i dag var snø, det hadde vært helt perfekt.

Det eneste jeg var sikker på i dag var at jeg måtte komme meg ut, det har blitt altfor mye innesitting i det siste.
Dessuten har en skolegutt altfor mye energi som må ut, og da kan man ikke sitte inne hele dagen.

Så idag var det bare å kle godt på seg, for når man fryser allerede før man har kommet seg ut så skjønner man at det er kaldt ute.
Far og sønn hadde planene klare, i dag skulle det skiftes dekk på bilen til mor. Det var på tide nå, for idag våknet vi opp til frost på bakken.

Selv med tre lag med klær på merket jeg godt kulden med engang jeg kom ut, og for meg som kun sitter stille i rullestolen er det nesten umulig å holde seg varm. Jeg tror jeg må invistere i noen saueskinn som jeg kan ha under meg, og det må jeg gjøre fort.

Det var når jeg var ute i dag at jeg kom på den pelskåpa som jeg var så heldig og få av en kollega for en stund siden, men siden armene mine er så stive så får jeg ikke den på meg. Kanskje jeg kan få noen til å sy den om, lage en vinterpose som jeg kan ha over meg?

Selv om det ble en kort tur ut i dag så var det utrolig deilig å komme seg ut litt, og det beste av alt var å komme inn igjen til peisvarme.
Nå skal kvelden nytes fremfor TVen, gubben er allerede i gang med å tenne stearinlys. Det blir en spennende uke vi går inn i nå, for nå nærmer det seg fristen for at kommunen må svare for seg…

Nå har jeg deltatt i et forsøksstudie i over ett år, og i løpet av denne tiden har jeg ikke merket noen ting.
Spenningen var derfor stor når jeg i Oktober på kontroll fikk utlevert ekte medisin, ville jeg merke noe nå mon tro?
En av nevrologen som står bak dette studie er min nevrolog, og han har på hver kontroll påpekt at denne medisinen ikke er noen mirakelkur.
I beste fall kan vi håpe på at den kanskje kan bremse sykdomsforløpet, og dermed gi oss litt mer tid.

Jeg har alltid vært en dame som har tatt slike prosjekter med en klype salt, placebo effekten har ingen innvirkning på meg.
Men noen ganger skulle jeg ønske jeg også var en av dem, en av de som nå legger ut i det vide og brede om hvor god effekt de har fått av denne “medisinen”.
Ja medisin i hermetegn, for de som legger ut disse tingene har enda ikke fått utlevert ekte vare.

Ja jeg blir litt frustrert, men mest over meg selv.
For alt jeg vil er å tro på det de skriver, det ville vært fantastisk dersom denne medisinen fikk ALS syke til å gå igjen.
Men jeg klarer ikke tro på det, det er for godt til å være sant.
Hadde det vært små forbedringer de skrev om så hadde jeg kanskje kunne tro på det, men når det blir sånne mirakel oppstandelser så scroller jeg bare videre.

Når jeg var på kontroll i Oktober stilte vi spørsmålet, var det noen som hadde fått en revolusjonerende effekt?
Svaret på det var nei, og det var heller ikke forventet.
Jeg forstår det brennende ønsket om en kur mot denne jævlige sykdommen, jeg har vært der selv. Det første året gjorde jeg ikke noe annet enn å lete etter en kur, bare for å oppdage at det var mange falske “kurer” der ute.

Jeg syns det er tungt å lese om disse plutselige endringene, jeg blir bare frustrert.
Frustrert over at jeg ikke klarer å tro på det, men også frustrert over at jeg er en av de som ikke merker noe.
Men legen min hadde et annet syn på min frustrasjon, ifølge han var det bra jeg ble frustrert. “Det viser bare at du har akseptert din skjebne, og at du har et sunt forhold til alt som blir skrevet”, og de ordene tok jeg til meg.
Jeg har sluttet å jakte på en mirakelkur, livet her og nå er mye viktigere for meg.
Så lenge jeg er stabil så er jeg fornøyd, jeg takker høyere makter for hver dag jeg får…

Jeg blir så daff av dette været, det er ikke så altfor mye man kan finne på når regnet plasker ned.
Klokken ble faktisk 11.45 før jeg kom meg opp i dag, og da sto to søsken klar i gangen.
Storesøster hadde nemlig lovet lillebror en tur på lekeplassen i dag, og det hadde ikke en liten gutt glemt kan du tro.
Jeg tror storesøster angret på løftet sitt i dag tidlig, for ute plasket det ned.
Fra senga hørte jeg de velkjente trommelydene på vinduet, jeg ville egentlig bare bli under dynen.

Men når to søsken forsvant ut døren fant gubben ut at nok var nok, nå skulle kjerringa opp. Som vanlig gikk det i lynets hastighet, så fort at enkelte kroppsdeler fikk seg et etterlengtet løft.
Plastikkirurgi er oppskrytt, ihvertfall for meg. For jeg har gubben, og han utfordrer tyngdekraften hver helg. Jeg føler meg 20 år yngre hver lørdagsmorgen, gubben skulle egentlig ha startet sitt eget firma. Lette bivirkner som svimmelhet og kortidshukkommelse kan forekomme, men til gjengjeld får du en dag med sprettrumpe og struttende bryster.

Helt perfekt før du skal ut på nattelivet, en luftetur med gubben kan gi de utroligste resultater. Men husk på at det har kun en varighet på 24 timer, etter det vil kroppsdelene gjenoppta sin opprinnelig form.
Så nå sitter jeg her som en tyve åring igjen, ikke verst på en lørdag.

Det var ikke lenge to søsken var ute, en liten gutt ble fort våt i regnværet.
Vi skjønte fort at her måtte vi finne på noe inne, og igjen ble Lego redningen.
Jeg har forsøkt å forklare gubben at dersom han er smart og lærer en liten gutt å bygge etter bruksanvisning så slipper han selv å bygge, men jeg har en mistanke om at gubben elsker det innerst inne, for han blir som et lite barn hver gang han setter seg ned rundt bordet.

Så med andre ord så har det vært en rolig lørdag, denne vinteren er i ferd med å regne bort. Jeg håper virkelig værmeldingen slår til neste uke, for det er nemlig meldt snø.
Som vinterbarn selv så elsker jeg snø, det var sikkert grunnen til at jeg trivdes så godt i Vardø. Jeg lengter alltid tilbake dit på denne tiden av året, Bergen er ikke en vinterby akkurat. Savnet etter snødekte ruter og en meter med snø vender tilbake hver vinter, men her sitter jeg mens regnet plasker ned.
Enda godt dagene er korte, her får man bare skru opp lyden på TVen og glemme regndråpene som bøtter ned…

Reklame | Oslo treservice

Gubben har gått og bannet i flere dager nå, for nå måtte han gjøre det han hadde gruet seg for hele høsten.
En finnmarking har ikke akkurat grønne fingre, og trær finnes ikke på en liten øy ut i havgapet. Det er nemlig ikke et eneste tre i Vardø, så det er ikke så rart at han ikke har så mye peiling på akkurat den biten.

Men ute i hagen står det to plommetrær og et epletre som trenger litt omsorg før vinteren, de må beskjæres før snøen kommer.
Jeg vet ikke hvor mange ganger han har gått i garasjen for å hente saksa, bare for å stå under treet og klø seg i hode. Hvor mye og hvilke greiner som skal taes er en hårfin balanse, og spesielt når trærne er så gamle som våre er.

Noen ganger lurer jeg på om gubben er født under en lykkestjerne, for hver gang han står fast eller trenger hjelp så dukker det opp noen engler.
Denne gangen var det faktisk en mail som dukket opp, en mann som het Johan promoterte sin nye nettside.
“Han må du sende mail til kjære” ropte gubben ved middagsbordet, det er lenge siden jeg har hørt han så ivrig.

Han kan si hva han vil den gubben min, men at han er blitt glad i hagearbeid er det ingen tvil om. Hver sommer klager han over at han må plante blomster, men i det han setter igang så lyser han opp som en julestjerne på toppen av treet.
Så når denne mailen dukket opp av intet så måtte jeg gripe sjansen, for denne Johan var nemlig ekspert på det meste innenfor trær.

Han står nemlig bak nettsiden https://oslotreservice.no/, og han hadde kunnskap om alt fra frukttrær til felling av tre. Han ble løsningen på gubben sin redsel, helt kostnadsfritt fikk vi veiledning i hvordan vi skulle gå frem.
Men det beste av alt var at han tilbydde seg å skrive et gjesteinnlegg her på bloggen min, slik at dere lesere også kunne få noen tips.
Jeg er svært kresen på hva jeg reklamerer for, men når jeg selv syns det er lærerikt så må jeg bare. Under kan dere lese Johan sitt gjesteinnlegg, så håper jeg det kan komme være like mye til nytte for noen av dere som får oss. Nå har gubben funnet frem saksa, så nå får vi bare se om treet fortsatt står i morgen…

 

 

Trepleie Guide: Hvordan Beskjære Et Tre For Bedre Trehelse Og Mer Frukter

I denne trepleie guiden vil du lære fø‌lgende:

Hvorfor pleie og beskjære et tre
Hvordan beskjære et tre på den riktige måten
Når er det best å‌ beskjære trær? Vinter, vår, sommer eller høst
Hvor mye koster beskjæring utført av faglært arborist?

Hvorfor Pleie Og Beskjære Et Tre?

Hvis du har frukttrær og andre trær på‌ eiendommen din som du vil at 1) skal se pene og friske ut, 2) skal produsere mye frukter og blomster, og 3) ikke skal lage problemer, så‌ bør faktisk beskjæring og pleie være en del av periodisk vedlikehold.

Denne beskjæringen har flere fordeler. Her er noen av de viktigste:

Sterkere vekst: Når du beskjærer et voksende skudd, stimulerer du ny vekst av treet. Og om du skulle ønske kraftig ny vekst, kan du beskjære ganske hardt. Hvis du har et tre som har et svakt parti, så kan du oppmuntre dette partiet til kraftigere vekst med hard beskjæring.

Mer blomster og frukter: Når du beskjærer et tre riktig, vil du normalt øke veksten av blomsterknopper på grenene. Dette vil normalt gi mer blomster og frukt. Beskjæring vil også gi bedre luftsirkulasjon, som normalt vil føre til mindre problemer med fruktsykdommer og at frukten modnes raskere.

Bedre trehelse og lengre levetid: Riktig beskjæring vil normalt gi et tre bedre helse. Og med bedre helse vil treet også leve lengre og være produktivt i en lengre periode.
Redde treets liv: Hvis treet er blitt skadet av for eksempel vind, lynnedslag eller snø, så kan riktig beskjæring redde treets liv.
Bedre utsikt: Trær og busker gror fort, og dette kan ofte stenge for utsikt. Riktig beskjæring (og også kronereduksjon av hø‌ye trær) kan åpne utsikten din.
Beskytte eiendom: Døde eller svake grener (eller hele trær) kan falle ned og skade mennesker, kjæledyr, eiendommer, kraftledninger, etc. Riktig trepleie kan redusere denne risikoen.

Åpne for sollys: Trær som har grodd seg store vil gi mer skygge. Hvis du vil slippe inn mer sol, så kan det være en bra løsning å trimme disse trærne.
Forandre fasong: Med spesiell beskjæring kan vi få et tre til å vokse i en bestemt form. Vi kan gjenskape treets naturlige form, men vi kan også skape spesielle effekter, slik som runde eller firkantede former.
Penere trær: Ved å fjerne døde, skadede og uønskede grener, kan trær og busker få et penere og mer ryddig utseende.

Vi forstår nå noen av de viktigste fordelene med riktig trepleie. Men hvordan beskjærer man et tre på den riktige måten?

Hvordan Beskjære Et Tre På Den Riktige Måten?

Å‌ beskjære et tre er å ikke bare kutte av noen grener her og der.

Skal du beskjære et tre riktig, så er det en metode som ligger bak.

Min olderfar sa at etter at man hadde beskjært et tre, så skulle man enkelt kunne kaste hatten gjennom treet fra alle sider, uten at hatten ble stoppet av grener.

Det er forskjellige måter å pleie trær på, men dette er normalt vår tilnærming i Oslo Treservice:

Steg 1: Det aller første vi gjør er å analysere treets struktur, størrelse og form. Det er viktig å forstå dette, fordi det vil fortelle oss hva vi kan og hva vi ikke kan gjøre med treet.

Når vi har forstått dette lager vi en plan for hvordan vi vil at treet skal se ut når vi er ferdig.

Steg 2: Vi identifiserer deretter de grenene som utgjør treets “skjelett”. Dette er grener vi ikke vil fjerne, fordi de er viktige for treets helse. Om vi skulle fjerne disse ville det kunnet skade treet.

Steg 3: Vi vil så fjerne skadede og ødelagte grener. Disse bør beskjæres slik at vann og næring blir omfordelt til friske grener.

Steg 4: Vi tynner deretter ut områder hvor grener gror for tett. Vi fjerner grener som krysser hverandre, og spesielt de som gnisser mot hverandre. Vi kutter også grener som er veldig nær hverandre.

Når treet er mer åpent, kan luft sirkulere bedre og lys kan nå alle deler av treet. Et annet problem med grener som er tett sammen, er at de kan fremme vekst av sopp og tiltrekke seg insekter.

Steg 5: Vi fjerner så grener som vokser innover (mot midten av treet). Disse grenene bryter strukturen til treet og gjør treet mindre visuelt attraktivt.

Steg 6: Noen træ‌r vil ha nye skudd som gror fra rø‌ttene, eller fra bunnen av stammen (ofte kalt rotskudd). Disse skuddene vil ofte væ‌re et forsø‌k fra treet’s side til å gro en ny stamme. Vi vil også kutte disse skuddene.

Steg 7: Hvis det er grener som er i veien eller er hindringer for gangvei, truer telefonledninger, eller henger over bygninger, så vil vi også kutte disse.

Steg 8: Hvis vi skulle ønske at treet skal ha en mer avrundet eller spesiell form, beskjærer vi grenene deretter for å oppnå disse formene.

I tillegg til disse 8 stegene, så har vi 3 anbefalinger til vi gjerne vil dele:

Vi vil normalt ikke fjerne mer enn 25% av et treets grener. Hvis man fjerner mer, kan dette kan være belastende for treet og gjøre det mer utsatt for angrep fra insekter, sopp og patogener.
Vi anbefaler også at man ikke beskjærer et tre tungt mer enn en gang per sesong. Dette er fordi treet trenger tid for å komme seg.
Beskjæring av unge trær er å foretrekke fremfor korrigerende beskjæring av eldre trær. Beskjæring av et ungt tre fjerner mindre grener og skaper mindre sår som lukker seg raskere. Eldre trær kan også ha problemer med å komme seg etter en kraftig beskjæring.

Når Er Det Best Å‌ Beskjære Trær? Vinter, Vår, Sommer Eller Høst?

Beskjæring bør gjøres om vinteren, og helst før trærne har begynt å gro nye skudd.

Hvorfor?

Fordi i løpet av vinteren går trærne inn i en tilstand som kalles dvale. Når trærne er i dvale stopper veksten opp, og vil ikke starte igjen før varmere vårtemperaturer får trærne til å gå inn i en ny vekstsyklus.

Beskjæring mens trærne er i dvale (“sovende beskjæring”) har flere fordeler:

Mindre stress for trærne: Fordi trærne ikke gror, så kan de bedre helbrede sårene fra beskjæringen. Trærne mister også mindre saft fra kuttene om vinteren, enn om sommeren.
Mindre tap av næringsstoffer: Mens trærne er i dvale, lagres mye av næringsstoffene i røttene og i stammen. Derfor vil få av matressursene som trengs for vekst og generell helse gå tapt når en gren fjernes om vinteren.
Patogener er også mindre aktive: Om vinteren er insekter, sopp og patogener også mindre aktive. Det er derfor mindre sannsynlig at de angriper kuttsårene fra beskjæringen.
Trestrukturen er lettere å se: Når det ikke er blader på trærne, så er det lettere å se strukturen på treet. Det er derfor også lettere å se døde eller skadede grener.
Kan øke fruktproduksjonen: Vinterbeskjæring av frukttrær vil ofte gjøre at de kan produsere mer frukter.

Du kan også beskjære et tre om våren, sommeren eller høsten.

Men denne beskjæringen gjøres normalt sett av forskjellige årsaker. Disse er de vanligste grunnene til beskjæring mens trærne er i vekst:

Fjerning av grener som er skadede eller syke
Fjerning av grener som kan føre til skade på eiendom eller personer
Forbedring av utseendet etter at bladene har vokst ut
Åpne opp treet for å øke luftsirkulasjonen og tilgang av sollys
Beskjæring på grunn av overvekst

Flere av disse aktivitetene gjøres i vekstsesongen fordi situasjonen ofte ikke er åpenbar før trærne har grodd blader.

Hvor Mye Koster Beskjæring Utført Av Faglært Arborist?

Du kan gjøre beskjæringen av et tre selv. Men hvis du ikke har tid, lyst eller mener at du kommer til å gjøre en god jobb, så kan du få en faglært arborist til å gjøre jobben.

Hvis dette er en rutinemessig jobb (et tre som er i god helse og som ikke er i fare for å skade eiendom, kraftledninger, etc.), så vil prisen normalt ligge et sted mellom Kr. 800 og 2,000 per tre.

Gubben har vært hjemme i dag, en skolegutt hadde nemlig tannlegetime tidlig i morges. Jeg må innrømme at jeg har vært litt irritert de siste dagene, og egentlig hadde jeg mest lyst til å bli med en skolegutt til tannlegen i dag.
For nå har han klaget over den samme tanna tre ganger, og alle gangene har har det endt opp med borring. Men jeg stusser litt over arbeidet som tidligere er blitt gjort, for det er vel ikke vanlig at de samme problene dukker opp igjen tre ganger på under ett år når tannlegen har borret og fylt i tanna?

Selvfølgelig kan fyllingen falle ut, men tre ganger? Jeg vet godt hvor vondt tannpine kan være, derfor gjør det ekstra vondt som mor og se hvor vondt det er for vår lille gutt. Det begynte med et lite hull for 11 måneder siden, men når han fikk reparert tanna første gang så tenkte vi bare at nå var det i orden. Men nå har gutten vært nødt til å reparere samme tanna tre ganger, og det verste er at han får beroligende hver gang. Som en full sjømann kom han krypende inn på rommet mitt når han kom hjem igjen, og alt jeg klarte å tenke var at jeg håpte dette var siste gang.

En skolegutt ble liggende på sofaen frem til klokken 12, først da kviknet han til igjen.
Det var på den tiden jeg mottok brevet fra statsforvalteren, tillegsbrevet fra advokaten hadde tydeligvis hatt en innvirkning.
Jeg er spent på hvilke opplysninger kommunen etterhvert kommer med, for det er en kjent sak at de ikke har ville kommunisert med meg. Jeg har ikke fått svar på en eneste mail vedrørende de utfordringene vi har hatt med BPA ordningen, de har ikke løftet en finger for å bistå oss med å løse problemene. Så jeg er svært spent på hva de kommer til å lire av seg nå, den eneste intensjonen kommunen har hatt er å ta fra meg BPA ordningen.

Jeg er bare glad for at de nå må svare for seg, for når de ikke vil svare meg så slipper de ikke unna statsforvalteren.
Like etterpå ringte min datter og lurte på om vi kunne komme og hente henne, og før jeg fikk sukk for meg satt jeg i rullestolen. Gubben hadde bestemt seg for at idag skulle kjerringa være med på helgehandelen, og vi vet alle hvor effektiv gubben er når han har bestemt seg.

Heldigvis ble jeg i det minste påkledd før vi satte avgårde, men det hele gikk så fort for seg at jeg har ikke fått med meg noe som helst. Det var først når jeg satt i bilen at jeg fikk summet meg, og det var da jeg oppdaget at en tykk genser var kommet på.
Jeg så smilet på min datter fra lang avstand, og da skjønte jeg det med engang.
Hun har nemlig vært på sesjon idag, og jaggu kom hun inn i millitæret.
Ikke at jeg hadde trodd noe annet, for den jenta mi er tøffere enn toget.

Så nå har jeg fått et mål til å sikte etter, det hadde vært fantastisk om jeg fikk se henne i Forsvaret sine grønne klær.
2023 er blitt mitt nye mål, nå må jeg bare holde meg i live til hun starter sin nye hverdag…