Jeg merket det i går , det var noe som ikke stemte. De siste dagene har jeg hatt mye vondt i magen og følt meg uvel, men det var først når jeg gikk på toalettet i går morges at jeg skjønte hva det var. Alle symptomer på UVI var der , derfor ba jeg hjemmesykepleien ta med et uringlass til i dag. Men igjen sviktet kommunikasjonen med hjemmesykepleien , til tross for gjentatte påminnelser om å huske uringlass så kom pleieren total uvitende i dag.

Heldigvis hadde hun noe utstyr i bilen , så da fikk hun tatt en stix i dag likevel. Det viste seg at mine antagelser hadde vært riktig , det var utslag på urinveisinfeksjon. Men enkelt skal det aldri være , for nå har vi brukt nesten hele formiddagen på å få legen til å skrive ut antibiotika. Jeg er vant med dette nå , men guri hvor unødvendig det er. Forrige gang jeg hadde UVI så måtte jeg til slutt ringe sykehuset for å få de til å legge press på min lege , det var først da jeg fikk en kur. Jeg var faktisk fristet til å gjøre det samme i dag , for det gikk en evighet før vi hørte noe fra legen.

Først når det nærmet seg ettermiddag fikk vi beskjed om at en resept var skrevet ut , så nå håper jeg at det vil fungere. Når man snakker om leger så fikk jeg endelig de resultatene jeg har ventet på idag , i det solen åpenbarte seg på himmelen så tikket en mail inn. Dere husker sikkert at lungelegen var veldig fornøyd med resultatet fra den nye pustehjelpmaskinen jeg bruker på natta , likevel ville han måle metningen min også ved hjelp av et pulsoksymeter. Dette lå jeg med i to netter før jeg leverte det tilbake på fredagen før helgen , disse målingene ville være de siste resultatene på hvor godt denne nye maskinen virket på meg.

Gjett om jeg var spent når jeg åpnet mailen , og i dag folkens kan jeg feire. For i følge lungelegen var resultatene superfine , prikkfrie i følge han! Det var i dag jeg skulle hatt Champagnen i hus , for dette fortjener virkelig litt sprudlevann. Jeg vet ikke hvem som var mest glad i dag av gubben og meg , men han konstanterte ihvertfall med at han er gift med en kjerring som ikke gir seg så lett.

Her lukter det godt

Men det beste av alt var at jeg slapp å tenke på middag i dag og , gubben meldte seg frivillig til å grille i dag. Så vi har kost oss ute i hele ettermiddag , denne onsdagen ble helt fantastisk rett og slett. Det eneste som nå hadde gjort kvelden perfekt er at rett lag vinner fotball kampen i kveld , heia Manchester United…

Jeg tok et valg for en stund siden , et valg om å melde meg ut av to ALS grupper.
Det er mitt valg alene , og jeg gjorde det for å få fred.
Selvfølgelig skulle jeg ønske at jeg hadde noen å samarbeide med , det er ingen god følelse når man blir stående utenfor.
Men etter mange ufine kommentarer og mailer fra enkelte medlemmer så tok jeg et valg , dessuten orket jeg ikke se på den offentlige skittentøysvasken som har og tydeligvis pågår enda i følge andre medlemmer.

 

Men engasjere meg skulle jeg selvfølgelig gjøre , om jeg måtte gjøre det alene spilte ingen rolle. Jeg stiller alltid opp på det jeg får tilbud om , og noen ganger bruker jeg bloggen til å rope ut.
Nettopp det gjorde jeg her forleden , en underskriftkampanje ble frontet fordi jeg ville engasjere meg i en viktig sak.

 

Hensikten med denne bloggen er ikke å fremme meg selv , hensikten er å vise hvordan livet er med denne sykdommen. Jeg har ikke mottatt en krone for å skrive blogg , det er heller ikke formålet.
Denne bloggen betyr så mye mer enn penger , hver gang jeg skriver et innlegg er det som en terapi stund for meg selv.
Men det jeg virkelig brenner for er å sette søkelyset på denne sykdommen , jeg vil gjerne gjøre det jeg kan for å fronte denne sykdommen.

 

Derfor blir jeg så skuffet når jeg får anonyme meldinger om at jeg kun engasjerer meg for egen vinning skyld , og nettopp dette skjer hver eneste gang jeg engasjerer meg i en ALS gruppesak.
Jeg var så glad og takknemlig over alle som engasjerte seg i en underskriftkampanje , men som alltid så måtte det komme et lite negativt stikk.
Nå ser jeg på meg selv som en ganske så sterk person , jeg vet at noe må jeg bare tåle når jeg skriver offentlig.

 

Det eneste jeg skulle ønske er at de som sender disse meldingene forsto hvor ødeleggende slike meldinger egentlig er , jeg skjønner godt at enkelte ikke orker å engasjere seg lenger når de til stadighet får dritt slengt etter seg.
Jeg må innrømme at både jeg og min mann var rimelig lei i går , for det er umulig og ikke bli berørt.
Men jeg kommer til å fortsette med det jeg gjør , min jobb med å fronte denne sykdommen kommer jeg til å fortsette med så lenge jeg klarer…

 

Jeg har drømt noe så voldsomt i natt , heldigvis bare gode drømmer. Men en ting var litt rart , og det føltes så virkelig at jeg var på vei for å skjelle ut ene guttungen i morges. Jeg drømte nemlig at jeg hadde fått en mail i fra Spotify , en kvittering på betalt medlemsskap. Nå har jeg en Spotify konto i virkeligheten også , likevel tror jeg ikke at jeg har fått en mail fra de på årevis. Men det var når jeg åpnet mailen (i drømmen altså) at jeg virkelig fikk sjokk , for der lå en regning på flere tusen kroner. Siden jeg faktisk har en felles Spotify bruker med barna mine i virkeligheten så gikk drømmen over til at dette måtte være en av ungene sin skyld , og det siste jeg husker fra drømmen var at jeg bannet høylytt der jeg lå i sengen.

Men det var da jeg våknet opp lettere irritert , litt i ørske sjekket jeg mailen min for å sjekke om dette faktisk var en drøm. Det var ingen mail og finne , ingen i fra Spotify ihvertfall. Jeg sto opp og tenkte ikke noe mer over det , egentlig var jeg bare glad for at jeg ikke hadde skjelt ut ungene unødvendig. Men noen timer senere oppdaget jeg at jeg hadde fått en mail , og det var da det rare skjedde.  For hvem tror du jeg hadde fått mail i fra? Jo det var selvfølgelig Spotify!

Der lå den , den samme mailen jeg hadde drømt om. Du kan tenke deg hvor svett jeg var når jeg åpnet den , hadde jeg blitt sanndrømt også nå?? Jeg klikket meg inn og åpnet kvitteringen som lå vedlagt , men til min store lettelse så sto det ikke at jeg var skyldig flere tusen kroner. Det var kun den faste summen som lå vedlagt , likevel syns jeg hele opplevelsen var i det rareste laget.

En som koser seg

I dag fikk jeg grei beskjed av en liten gutt før han dro i barnehagen , vi måtte ha betasuppe og pannekaker til middag. Så da var det bare å adlyde ordre , egentlig var jeg bare glad for at jeg slapp å finne på noe. Men det jeg var mest glad for var at det var tirsdag i dag , det er aldri feil med en kort uke. Det tror jeg gubben også satte pris på , hoppe over mandagen er vel noe de fleste kan like.

Jeg har egentlig ikke gjort så mye idag , formiddagen har blitt brukt til å se på serier. Nå gleder jeg meg bare til fredag , for da får jeg min andre dose med vaksine. Jeg gleder meg til å kunne treffe venner igjen uten å engste meg i hjel , tanken på at vi nå nærmer oss en normal hverdag igjen gjør meg lettere til sinns. Jeg håper dere har hatt en strålende tirsdag , så får vi håpe resten av uken blir like god…

Ha en god kveld alle sammen…

At døden er blitt en stor del av vår hverdag er det ingen tvil om , jeg tror ikke det går en dag uten at vi kommer inn på det emnet.
Jeg er egentlig overrasket over hvor lett disse samtalene flyter noen ganger , hvor naturlig vi til stadighet kommer inn på det samtale emnet.
Det er nemlig ingen selvfølgelighet , vi kunne ha vært en familie som ikke ville prate om slike ting i det hele tatt.

 

Men jeg tror det at jeg er så direkte har hjulpet på , når de ser at jeg ikke har noen problemer med å prate om slike ting så er det liksom ikke så farlig. For hvorfor er det egentlig så farlig og prate om døden , hvorfor er det så skummelt?
Den barrieren sitter kun inni oss , en barriere som burde vært sprengt for lenge siden.
Jeg har opplevd det mange ganger , hver gang jeg nevner min egen begravelse så er det alltid noen som krymper seg.

 

Men det skjer ikke her hjemme , her sitter galgenhumoren løst. Her i huset er det stor takhøyde for det meste , og nettopp det er jeg evig takknemlig for.
Som i går når gubben skulle legge meg , hagen ble vårt siste samtale emne for dagen.
Samtalen under gir et innblikk i hvordan det er hos oss , hvor naturlig og lett det faktisk kan være.

 

” Du vet å gi mæ arbeid ” sa gubben ved sengekanten i går , tanken på at han en dag skulle alene styre med både hage og blomster gjorde han svett.
” Du har bare med å hjemsøke mæ , æ treng hjelp ”
Med både jordbær , hage , blomster og muligens et snart nytt drivhus så hadde jeg ingen vanskeligheter med å forstå han , og det var da det slo meg hvilken skikkelse jeg skulle komme tilbake i.

 

” Ingen fare kjære ” sa jeg , og så sa jeg noe som jeg selv syns både var romantisk og fint.
” Hver vår kommer jeg tilbake som en sommerfugl , så kan jeg sette meg på hånda di og lede vei ” 
Gubben stirret på meg før han utbrøt ” Ja det va no enda godt du sa , for æ hadde sikkert smekka dæ mellom hendene , det hadde blitt et jæ#la kort liv “

 

Ja sånn endte den samtalen , gubben min har et tilsvar på det meste.
Men en ting er ihvertfall helt sikkert , det er en befrielse å kunne prate om alt. Aldri har vi vært nærmere hverandre enn det vi er nå , det samme gjelder resten av familien.
Det er ingen samtale emner som ikke kan prates om , og det er så ufattelig deilig!
Jeg mener at man blir rikere som menneske når man kan prate om alt , også døden.
Det er nemlig ikke farlig å prate om døden , faktisk om du klarer det så vil du oppdage at du blir tryggere. Døden bør ufarliggjøres som samtale emne , for først når vi klarer å prate om alle livets sider så kan vi føle oss fri…

I dag var det bare å komme seg opp til vanlig tid , for selv om det er helligdag så er det tross alt mandag. Og ukedager betyr at jeg har assistent , og nettopp det hadde jeg tenkt å utnytte til det fulle i dag. Det er nemlig ikke hver dag jeg har hele familien hjemme + assistent , det er nok en befrielse spesielt for gubben tenker jeg. Vi snakket så vidt om det i går , nå måtte vi få de jordbær plantene i hus. Ikke vet jeg hva som har skjedd med gubben , men han er ihvertfall blitt veldig ivrig på hagefronten.

Jeg og assistenten dro avgårde til Plantasjen for å handle , gubben var bare glad han slapp å være med. Han har en del dårlige erfaringer med det stedet , for når kjerringa skal handle så gjør hun det med stil. Det blir alltid “litt” mer i handlevogna enn avtalt , Plantasjen er som en godtebutikk for meg.

Det har begynt å spire i bedet mitt..

Men idag hadde jeg bestemt meg , jeg skulle kun ha jordbær planter. Jeg har rett og slett ikke plass til flere blomster nå , ja ihvertfall ikke før gubben støper meg noen betongkrukker. Han har nemlig store planer om det , for det har han sett på sitt nye yndlingsprogram Tid for hage. Hver søndag sitter vi benket begge to fremfor Tv skjermen for å få noen tips , og det tror jeg er grunnen til at gubben er blitt så ivrig.

Så når jeg ymtet frempå at jeg ville ha meg noen jordbær planter så var han helt med på den ideen , faktisk sto han klar og ventet på oss når vi kom tilbake fra handleturen. Vi valgte korona jordbær , jeg syns det passet bra med tiden vi er inne i nå. Både service og pris var upåklagelig på Plantasjen , vi fikk god hjelp når vi var der. Stolt viste gubben frem sine skitne arbeidshansker når vi kom hjem , han hadde fylt jord i alle potter og kar.

Jeg har aldri hatt jordbær planter før , så jeg er ganske grønn på det området. Men jeg mente jeg hadde lest et sted at det måtte være 30 cm mellom plantene. Heldigvis har vi en hageekspert rett ved siden av oss , naboen ga oss gode instruksjoner på hvordan vi skulle gjøre det. Men et problem dukket opp , vi hadde ikke nok krukker. Siden de trengte såpass mye boltringsplass så måtte vi plante om noen blomster , derfor måtte vi flytte de blomstene som hang på rekkverket opp i den kassen som gubben hadde laget på muren.

Ingen hemninger når gipsen er vekk , “nå skal jeg ta salto mamma”

Aldri har jeg sett gubben mer ivrig , selv om vi egentlig hadde gitt assistenten i oppgave med å plante om blomstene så klarte han ikke la være å hjelpe til. Jeg vet ikke hvem som var mest fornøyd når alt var plantet , men utifra smilet på en finnmarking så holder jeg en knapp på at det var gubben.
“Vi må huske å ta de inn til vinteren , og vi må ta vare på utløperne”

Hvem hadde trodd at gubben skulle få grønne fingre , ikke jeg ihvertfall. Men det er så kjekt at han er blitt så ivrig , nå har vi en felles interesse som vi kan dyrke sammen. En annen interesse er dronen , når alt var ordnet så måtte vi fly en tur. I dag fikk gubben dronen opp høyere enn noengang før , 450 meter opp i lufta medførte til at vi fikk noen fantastiske bilder.

Når jeg ikke kan gå på fjellet lenger så får fjellet komme til meg , gud jeg skulle gitt mye for å komme meg en siste gang på det fjellet jeg alltid gikk tur på. Men jeg fikk i det minste bilder av utsikten , så nå kan jeg nyte bildene og drømme meg bort og tilbake til en tid der livet virkelig var perfekt…

 

I går slo det meg igjen , hvor heldig jeg egentlig er.
Hver dag sitter jeg her og skriver , alle mine tanker , bekymringer , sorger og gleder deler jeg med dere.
Jeg har kanskje ikke så mange nære venner igjen , men jaggu har jeg fått mange nettvenner. Dere lesere har gitt meg den største gave , dere har gitt meg en stemme.
Men ikke nok med det , dere roper med meg , og det er gårsdagen et bevis på.

 

For et engsjement! Hundrevis av mennesker var inne og signerte i går , og nå har vi rundet 4000 stemmer!
Dette viser bare at det nytter , når vi roper sammen så når vi ut til flere.
Aldri hadde jeg sett for meg at jeg skulle sitte her og skrive blogg på tredje året , men det gjør jeg altså. Tre år samlet i 1802 innlegg , to til tre innlegg hver dag skrevet kun ved hjelp av øynene. Det eneste jeg håper på nå er at jeg skal få oppleve å runde 2000 innlegg , for da skal jeg ha en fest.

 

Ingenting av dette hadde vært mulig uten dere , jeg hadde nok gitt opp for lengst hvis jeg så at bloggen ikke førte noe sted. Men takket være dere har jeg fått en ny hverdag , jeg har fått noe å stå opp til hver dag.
Hver dag får jeg så mye nestekjærlighet strømmende mot meg , det er ikke alltid jeg klarer å svare på alle kommentarer på de ulike plattformene , men dere skal vite at jeg setter pris på hver enkelt kommentar.

 

Jeg vet ikke hvor lenge jeg har igjen , alt jeg har er her og nå.
Men så lenge jeg klarer å skrive så har jeg noe som gir mening , jeg har et liv.
Så tusen takk for at dere følger meg på på denne reisen , og for at dere er alltid er der når jeg trenger dere som mest. ALS har kanskje frarøvet meg mye , men jeg har fått alle dere inn i livet mitt i retur , takk for at dere gjør stemmen min sterkere…

Vi la oss sent i går , vi måtte jo få med oss hvem som vant årets store musikk konkurranse. Jeg vet ikke helt hva jeg syns om vinnerlåten , den var ikke helt innenfor min sjanger. Men uansett så var det god underholdning , og når folket har talt så har de talt. Jeg var rimelig sliten i går når gubben omsider heiv meg i seng , det tok på og fornye seg. Så jeg var glad det var søndag i dag , for da kunne jeg ligge litt utpå.

Klokken 07.00 gikk skyvedøren igjen opp med et smell , og en liten gutt kom løpende inn på rommet mitt.
” Mamma det er jo hull i alle sokkene mine , jeg trenger noen nye “

Tid for en opprydning tror jeg

Han så rimelig oppgitt ut der han sto med den ene sokken i hånden , han kunne jo ikke gå uten sokker vel?
“Pappa kjøpte noen nye igår , du kan jo høre med han hvor han har lagt de” sa jeg , og like etter hørte jeg hvordan han løp opp trappa. Men det tok ikke lang tid før han kom enda mer oppgitt tilbake , der sto han i døråpningen og ristet på hodet.
“Pappa sier han har gjemt de , jeg måtte finne noen andre” 
Jeg skjønte ingenting der jeg lå , gjemt de??? Var det ikke meningen at de skulle brukes liksom? To oppgitte sjeler inne på et lite soverom kikket forvirret på hverandre.

Planene vi hadde om grilling måtte legges på is…

Klokken ble faktisk 07.30 før gutten fant noen sokker som kunne brukes , hele sokkekurven ble tatt inn på soverommet mitt i jakten på ett par hullfrie sokker. Trøtt som en dupp sukket jeg lettet ut når han endelig fant to hele sokker , lykkelig forlot han soverommet mitt for å se på Tv. Jeg sovnet raskt igjen , og våknet ikke opp før gubben kom inn på rommet en time etterpå.

Grått og vått…

Jeg var fortsatt forvirret etter forrige hendelse , jeg ville gjerne ha svar på hvorfor han hadde gjemt sokkene unna. Men når jeg var i ferd med å stille han til veggs oppdaget jeg det , gubben sto rett opp og ned ved sengekanten mens han nistirret på føttene mine. Om jeg ikke var forvirret fra før så ble jeg ihvertfall det nå , jeg følte meg plutselig veldig på utstilling der jeg lå.

Du kunne jo vært en sirkus attraksjon , for det der er fysisk umulig” sa gubben mens han studerte føttene mine. Jeg skjønte jo hva han mente , for når puta som holdt føttene i rett stilling ble fjernet så falt de helt sammen. Et tydelig tegn på hva ALS gjør med kroppen åpenbarte seg , det er derfor det er så viktig med fysioterapi for oss med denne sykdommen. Alle kroppsdeler blir dratt innover , ganske så fasinerende egentlig når jeg tenker meg om. Du kan jo se på bildene selv , ikke rart gubben ble fasinert.

Dagen har vært rolig denne søndagen , alle har vært helt daff i dag. Vi har sett på Olsenbanden og bare slappet av , det er godt med slike dager også innimellom. Ekstra godt er det å tenke på at vi har enda en fridag igjen , hva den skal brukes til vet jeg ikke enda.

Til slutt må jeg få takke dere for engsjementet idag , dere er bare fantastiske. Tusen takk til alle som har delt og signert , det betyr så uendelig mye for både meg og alle andre som er berørt av denne sykdommen. Jeg er så ufattelig takknemlig for at jeg har dere i ryggen , dere er en av grunnene til at jeg fortsatt orker å stå i denne kampen…

Idag har jeg en bønn om hjelp fra dere alle , idag blir bloggen brukt til å be dere om en stor tjeneste.
Right to try er en underskriftkampanje og et opprop som pågår nå ,  alle som på en eller annen måte er eller har blitt rammet av ALS kjemper nå en kamp om å bli hørt. Retten til å prøve medisiner som enda forskes på er viktig , og for oss med denne sykdommen vårt eneste håp.

Denne sykdommen er så brutal og hjerterå , jeg husker enda den dagen for fem år siden når lynet slo ned. Alle drømmer for fremtiden forsvant , det var som om noen blåste ut det eneste lyset jeg hadde. Der ble jeg stående 36 år gammel med fire uvitende barn hjemme i et altoppslukende mørke , avgrunnen under meg forsvant.

Jeg hører enda legen sine siste ord , “det finnes ingen kur , prognosen er 2-5 år”. 
Tanken på at det ikke fantes noe der ute var vanskelig og akseptere , noe som medførte til at jeg begynte å lete etter en mulig kur på egen hånd. Jeg oppdaget fort at det fantes mye der ute , men her i Norge var det ingen tilbud om verken studie eller alternativ medisin. Legene var negative , vi som var syke måtte bare akseptere at det ikke fantes noen lovende behandling mot ALS.

Til slutt ble det for mye for meg , jeg måtte ta et valg om hva jeg skulle bruke tiden min på. Tanken på at jeg måtte gi håpet var skremmende , det føltes ut som om jeg fløy i fritt fall rett mot avgrunnen. Men etter noen år fikk vi tent et lite håp , et ekspertpanel ble dannet her i Norge. Det åpnet seg en mulighet for å prøve nye behandlingsmuligheter , vi som hadde fått begrenset levetid kunne få rett til å prøve andre behandlinger.

Men igjen ble vi skuffet , det viste seg fort at vi med ALS ikke var kvalifisert. En prognose på 2-5 år talte imot oss , For til tross for at det ikke fantes noen kur mot ALS og at ingen kunne si med sikkerhet hvor fort sykdomsforløpet ville gå så ble vi ikke akseptert , en prognose på 2-5 år var for lenge.

Jeg måtte vente i fire år før et studie dukket opp , No- ALS studiet ble mitt eneste håp. En ny medisin ga et håp til alle med ALS , og håp er det vi trenger mest. Derfor er denne underskriftkampanjen så viktig , vi trenger å få våre folkevalgte til å lytte. Vi har blitt feid under teppet lenge nok nå , det er på tide at vi blir hørt. Derfor vil jeg bruke den eneste plattformen jeg har for å be om hjelp , vi trenger mange underskrifter for å få dette igjennom.

Så dette innlegget er til dere alle , mine trofaste lesere og medbloggere. Vi trenger deres støtte i form av en signatur , og hjelp til å dele denne linken til så mange som mulig. Nå har vi en mulighet til å vise våre folkevalgte hvor mange vi er i kampen mot ALS , sammen står vi sterkere. Klikk dere inn på linken under og velg underskriftkampanje , vi trenger dere alle nå. Får vi dette igjennom så åpnes det en dør ,  hjelp oss i kampen for å prøve andre medisiner , det er det eneste håpet vi har…

Signer og del , sammen kan vi gjøre en forskjell💖

Signer og les her Right to try…. 

Jeg er heldig jeg , tenk å ha en frisør som stiller opp på en fridag bare for å ordne meg! Hun åpner salongen på en lørdag bare for at det passer best for oss , du er en engel Linda. Jeg er så takknemlig for at jeg har så mange fine mennesker rundt meg , det betyr så uendelig mye. Mennesker som ser muligheter fremfor hindringer , legger tilrette for at jeg skal ha det best mulig.

Denne lørdagen har vært fantastisk , i tre timer har jeg blitt dullet med. Far og sønn satt tålmodig og ventet , og en irsk drikkevise har gått i repeat på Ipaden til en liten gutt. Med andre ord så var det rimelig god stemning på frisør salongen i dag , det eneste som manglet var en Baileys eller to.

Jeg var rimelig spent i dag , for jeg hadde nemlig planer om å ta ganske så mye av lengden på håret. I tillegg skulle jeg forandre farge , vi er jo inne i lysere tider nå og da må jeg jo ha en hårfarge som passer. Det gikk over alle forventninger i dag , jeg var jo litt skeptisk til om nakken min ville holde ut. Jeg må nemlig ta av nakkestøtten på rullestolen for at frisøren skal jeg komme til , noe som betyr at jeg får meg litt av en treningsøkt hver gang jeg er der.

Jeg får bare si som gubbem , “du holder koken kjerring”. Jeg ble såååå fornøyd , ja når gubben til og med kommer med skryt så sier det sitt. Linda er en magiker med saksa , hun er bare rå! Jeg tror jeg lar bildene prate for seg , nå er jeg klar for sommer og sol🌞😎

Før
En drastisk klipp måtte til
Min fantastiske frisør
En ny farge som hører våren til
Trollmor i følge en liten gutt

Spent på resultatet

En liten gutt følger nøye med

Husker du hvordan jeg så ut?

Såååå fornøyd , men jeg var ikke den eneste som fikk seg en fornying i dag. En liten gutt fikk belønning for ventingen , stolt som en hane forlot han frisøren i dag…

Jeg fikk til og med gubben til å henge opp to blomster potter i dag , han er god han…

Denne dagen har vært strålende , hvis resten av helgen blir slik så er det fantastisk. Nå skal jeg nyte kvelden med å heie på Tix , krysser fingrene for at han kommer høyt opp på lista…

Nyt kvelden videre….

Idag våknet jeg mye tidligere enn normalt , jeg var faktisk lys våken allerede klokken 07.00.

Sommerfuglene var til å ta og føle på , jeg har nemlig gledet meg til denne dagen lenge nå.

Det er nemlig en stund siden jeg var hos frisøren sist , og det eneste jeg gjorde da var å freshe opp hårfargen litt.

Jeg trenger slike dager innimellom , alle trenger det.

 

Litt luksus av og til , glemme alle sorger og bekymringer for en stund.

Jeg har skiftet hårfarge oftere enn enkelte byttet truse , ja det var nesten så ille en gang i tiden.

Mørk i alle nyanser på høsten , og helt lys på våren.

Som gubben sa en gang når han jobbet mye borte , “Æ må jo fa#n mæ sjekke husnummeret før æ går inn , så æ vet at æ har kommet hjem te rett kjerring”

 

Så nå får jeg komme meg avgårde til nok en fornying , jeg tar gubben med så han ikke tar feil kjerring med seg hjem.

Jeg må nok belage meg på noen timer i stolen i dag , jeg håper jeg klarer det like greit som forrige gang.

Gubben får være fotograf i dag også , for selvfølgelig skal det dokumenteres.

Jeg gleder meg til å se om det blir like bra som jeg har sett for meg , det er ihvertfall ikke frisøren det skal stå på…