Jeg trodde egentlig at jeg skulle være mer sliten i dag når jeg våknet , men overraskende nok følte jeg meg rimelig bra. Jeg tror det er solen som gir meg påfyll av energi , jeg har alltid reagert bra på varmen. Det er rart hvor mye det har og si for kroppen , smertene som jeg bruker å ha blir mye mindre om sommeren. Jeg får en pustepause , noe som jeg virkelig trenger for å si det sånn.

Idag kom min datter hjem fra skolen så og si rett etter at jeg hadde stått opp , hun var temmelig oppgitt i går kveld over denne streiken. For siden to av lærerne ikke var tatt ut i streik så måtte elevene komme på skolen til første og siste time , og det syns hun var temmelig dårlig planlegging. Jeg kunne si meg enig i akkurat det , for det innebar at hun måtte bli på skolen hele dagen uten mål og mening. Men heldigvis ble det ikke noe av den siste timen , så da kunne hun dra hjem i litt bedre humør.

I går nevnte min datter at hun ville rengjøre plattingen oppe med grillhytta , noe jeg ble veldig glad for. Den plattingen har ikke blitt rengjort siden jeg var frisk , og det er en del år siden for å si det sånn. Vi har nemlig en daybed stående der oppe , en daybed som jeg elsket å ligge i en gang i tiden. Nå er det min datter som bruker den når hun skal sole seg , men det var ikke så fristende og legge seg i den omringet av edderkopper og spindelvev.

Jeg må si at jeg fikk meg litt av en underholdning der jeg satt og så på , for min datter har knapt sett en høytrykkspyler før. Jeg ble sittende og rope ut instruksjoner nede ifra hagen , men det er ikke akkurat det enkleste jeg gjør akkurat. Det tok en stund før de fant ut av det , men til slutt løste de gåten. Operasjon rengjøring kunne nå begynne , men ikke uten at min datter prøvde å loppe mor for penger.

“Hva får jeg for å gjøre dette , noe må jeg jo få” ropte hun ned til meg med høytrykkspyleren i hånda , men jeg var ikke til å rikke.
“Du skal få en klem” ropte jeg tilbake , men jeg tror ikke hun var helt fornøyd med det svaret.

Men hun er så flink at jeg må vel finne på noe etterhvert , halvparten av jobben utendørs hadde ikke blitt gjort uten henne.
En liten gutt kom helt svett hjem fra barnehagen i dag , de hadde nemlig vært på langtur i dag. De startet fra barnehagen klokken 09.00 og var ikke tilbake før nærmere 16. Man skulle kanskje tro at en liten gutt var sliten når han kom hjem , men neida han begynte å mase på storesøster med engang han kom hjem.
” Dadda kan jeg få hjelpe deg med å spyle” spurte han med et bedende blikk , og selvfølgelig sa storesøster ja.

Så nå er det bare å vente på at en skitten platting blir som ny igjen , da kan vi kanskje få lakket den også snart. Jeg derimot fikk meg et nederlag i dag når jeg kom ut i dag , jeg ante ugler i mosen når jeg så at Hjorten var ute på luftetur midt på dagen. Alle de fine stemorsblomstene i bedet mitt var borte , jeg ble mildt sagt forbanna. De er blitt så vant til mennesker at de ikke bryr seg lenger , de er rundt huset her til alle døgnets tider. Så idag sendte jeg en klage til viltnemnda , for nå er de så mange og gjør så mye skade at jeg ikke finner de vakre lenger. Jeg håper virkelig de tar det på alvor , hvis ikke må jeg gjøre alvor av tanken om å utstyre assistentene med gevær…

Jeg så det på deg idag , hele verden bærte du på dine skuldre.
Dine glitrende øyne skinte ikke lenger , et slør av mørke kom til syne.
Du er sliten idag , de kreftene du hadde i går forsvant sammen med den mørke natta.
Jeg ser det på hele deg , bare det å gå over gulvet er et ork.
Plutselig er det som om du oppdager meg , og i et lite øyeblikk ser jeg det.

 

Jeg ser et uttrykk som jeg har sett så mange ganger før , oppgittheten over livet har vendt tilbake.
Likevel smiler du tappert mot meg , uvitende om at jeg ser hva du prøver å skjule.
Du er lei av livet i dag , du er lei av å stadig måtte være sterk.
Jeg ser det på deg , du orker knapt tenke lenger.
Kroppen går på autopilot , men du henger ikke med.

 

Jeg ser hvordan du legger deg ned , jeg kan høre hvordan luften renner ut av deg.
Alt du trenger er ro , alt du vil er å gå og legge deg.
Sove bort all smerte , la drømmene føre deg til et fredelig sted.
Bort fra all lidelse , bort fra all sorg.
Alt du vil er å puste igjen , alt du vil er og få friheten tilbake.

 

Det er da jeg kjenner den kommer , en lydløs blank dråpe kommer til overflaten.
Forbauset ser jeg hvordan den faller ned , og i det den treffer hånda mi går den i oppløsning.
En dråpe for håpløsheten , en dråpe for deg.
Jeg ser du er sliten , og jeg gråter med deg…

Det er ingen tvil om at sommeren er kommet til Bergen , for når selv jeg syns det er varmt ja da er det varmt. I dag bar det rett opp på Flaktveit med en liten fotball gutt , han var temmelig spent der han satt bak i bilen. Heldigvis var storesøster med i dag , og siden hun er en erfaren fotball spiller så måtte hun svare på tusen spørsmål fra en liten gutt.

“Jeg er litt skeptisk Dadda , var du også det når du var liten?” Hvor han tar ordene ifra vet jeg ikke , men at han tar etter de voksne er det ingen tvil om. Men når han kom frem forsvant alt av nerver , plutselig var det som om han vokste en meter. Det var helt fantastisk å se på de små , de klarte seg mye bedre enn jeg hadde forutsett. De var så flinke , makan til energi har jeg ikke sett før. De strålte ut på banen , og spesielt når de vant den ene kampen sto jubelen til himmelsk.

I strålende solskinn hadde heiagjengen det godt , til og med finnmarkingen ble ivrig. For en som ikke er interessert i fotball så hadde han mye på hjertet , det spilte ingen rolle hva reglene var. Han hadde sine egne regler , om de var riktig eller ei var det ikke så nøye med. Men han skal ha for engsjementet , så dersom en liten gutt fortsetter med fotball så tror jeg at jeg må kjøpe en fotball regel bok til gubben.

Lykkelig dro vi hjem , middagsplanleggingen ble lagt i bilen. Vi skulle nemlig få besøk av et vennepar fra Voss i dag , derfor bestemte vi oss for å bestille pizza. Lage mat i denne varmen fristet ikke , spesielt ikke for gubben som måtte ha laget den. Vi hadde knapt kommet hjem før gjestene kom , og det blir alltid stormende jubel med de i nærheten. Det var så kjekt å se de igjen , vi har ikke sett de på et halvt år. Med seg hadde de sin hund , en korthåret chihuahua. Samme rase som vi har , så idag fikk Simba en lekekamerat.

Plutselig dukket mine foreldre også opp , og vi fikk en hyggelig stund ute i solen. Denne helgen har vært fantastisk på alle måter , det har gått i ett hele helgen. Det liker vi , spesielt for mor og sønn som liker at det skjer noe. Men jeg regner med at jeg kommer til å sove godt i natt , for nå er jeg temmelig ferdig. Nå gjenstår det å se om det blir barnehage streik til uken , for da skal mor virkelig få kjørt seg…

PS : Under ligger en videosnutt , hør nøye etter for en liten gutt har noe viktig å si…

Vi var ikke hjemme før 22.30 i går , en begivenhetsrik var over.
Man skulle kanskje tro at denne kjerringa var helt utladet når hun kom hjem , men den var ikke jeg som var tom for krefter.
Nei jeg kunne gjerne ha sittet oppe utover kveldingen , men jeg trengte bare kaste et blikk bort på gubben for å forstå at det ble uaktuelt.

Trøttheten tok over allerede under besøket , etter en fem kilometer lang gåtur gikk gubben ned for telling. På sofaen la han seg rett ut mens vertskapet sprang som noen piska skinn for å gjøre alle fornøyd , snakk om å føle seg hjemme.

Det var kun meg og en liten gutt som holdt ut , og når man snakker om sistnevnte så holdt han ut mye lenger enn jeg hadde forutsett. Han var i fyr og flamme i hele går , helt fra fem om morgenen holdt han det gående. Jeg tror knapt han satt i ro i det hele tatt , og vertskapet fikk virkelig kjørt seg. Han skulle ha ridderdrakt og sverd , så da dro Kari pappeskene frem. Det er utrolig hvor mye som kan lages av en pappeske , en liten gutt ble strålende fornøyd med resultatet. Derfor ble dagen avsluttet med en vaskeekte ridderkamp , jeg fikk virkelig god underholdning der jeg satt.

Men denne deilige helgen er enda ikke over , i dag blir det en stor dag. En liten gutt skal nemlig spille sin aller første fotball kamp , med drakt og greier. Vi skal alle være med for ingen vil gå glipp av dette , det er ingenting som er mer underholdende enn å se på en gjeng femåringer løpe etter ballen. Så lenge vi klarer å rettlede hvilket mål de skal skyte på så er vi langt på vei , så dette blir spennende.

Solen skinner i dag også , men jeg tror jeg skal holde meg litt i skyggen i dag. Jeg glemte nemlig å ta på meg hansker igår , og det fikk jeg svi for i natt. Jeg våknet opp av at huden brant på hendene mine , soleksem er noe dritt. Så da var det bare å smøre med Aloe Vera og håpe på det beste , det lindrer i det minste. Men nå er tydeligvis tiden inne for å dra , heia Hovding!!!

Riktig god søndag til dere alle…

En ridder er født , utrolig hvor mye gøy man kan ha med en pappeske…

Naboen heiv seg litt motvillig med i leken , det er ikke bare bare å slåss mot en liten ridder

Kvelds sola på vei hjem , tenk at vi hadde tyve grader når klokken viste 21.00.

I dag gikk turen til vakre Hardanger , nærmere bestemt Jondalen. Vi våknet opp til nok en sommer dag , havet lå der blikkstille og glitret under solstrålene. Både gubben og jeg måtte nesten gni oss i øynene for å tro at det var sant , vi kunne ikke ha fått et bedre vær. Etter en litt hektisk start (som alltid) kom vi oss avgårde , og det var spesielt en som var veldig klar for å dra på tur i dag.

Jeg skjønte ingenting når døra mi gikk opp i natt , ja jeg sier natt for viserne på klokken hadde ikke bikket fem engang.
” Er du våken mamma , for nå skal vi snart dra ” 
Han ville tydeligvis ankomme naboen sin hytte til frokost tid , en liten gutt var mer enn klar for å dra. Det var ikke mye søvn å få etter det , en liten gutt har gått i skytteltrafikk mellom stuen og soverommet mitt fra fem til åtte. Så at jeg var trøtt når gubben dro meg opp av senga er det ingen tvil om.

Men selv om jeg var trøtt som en dupp når vi startet så våknet jeg rimelig kjapt når vi nærmet oss Hardanger , en skyfri himmel og frodig natur var som påfyll for to øyne. På fergen fikk vi virkelig et praktfullt syn , naturen viste seg fra sin beste side. En liten andefamilie var også ute på tur , tre små andunger svømte etter på slep. Etter fergen hadde vi bare en kort kjøretur på tyve minutter igjen , og for et landskap vi kjørte igjennom.

Det gikk knirkefritt å finne frem , og vi ble tatt imot med åpne armer. På verandaen fikk jeg meg litt av en utsiktsopplevelse , det var som å se utover hele Norge. Guri for en vakker plass , jeg skjønte godt hvorfor de falt for dette stedet. Vi kom til duk og dekket bord , jordbær , blåbær , vafler og hjemmelaget pai ble servert. Jeg spiste over evne , eller som gubben sa “du har jo ete mer no enn på hele uken.”

Da var det godt vertskapet hadde planlagt en gåtur etter lunsjen , og det skulle vise seg å bli litt av en tur. For langs hele veien var det satt opp ulike kunstverk , og når en liten gutt sa at det var som å gå gjennom en eventyr skog så måtte jeg si meg enig. Fem kilometer endte vi opp med , og i den varmen var det mer enn nok. Vi avsluttet dagen med grilling i godt selskap , denne dagen kommer jeg til å leve lenge på. Tusen takk til Trond og Kari for en fantastisk dag , dere har virkelig gitt oss en uforglemmelig dag. Under ligger noen bilder fra dagen vår , håper dere har hatt en like strålende lørdag som vi har hatt…

I dag var det ingen kjære mor , en buldring i trappa varslet om hva som var på vei.
Her var det bare å stålsette seg , for når gubben har det travelt så er det bare for meg  å be en stille bønn.
Skyvedøren hadde ikke knapt nok blitt åpnet før jeg hang i lufta , det hele gikk så fort at magen slo kollbøtte inni meg.
Hele episoden brakte gamle minner frem , jeg følte jeg var tilbake på den verste karusellen på tivoliet.

 

Jeg hørte et klask i det jeg landet på toalettet , egentlig er det et mirakel at det fortsatt henger på veggen. Jeg slet med å få øynene i rett fokus der jeg satt , hele rommet gikk trill rundt. Ja når to bryst bytter plass med to føtter så sier vel det sitt , jeg håpet i det minste at det var svimmelheten som var årsaken.

 

Hva som skjedde med klærne aner jeg ikke , jeg tror jeg må ha blacket ut der en stund. For plutselig var jeg påkledd , og like etter kunne et nytt klask høres.
Varmt vann er oppskrytt i følge gubben , det samme er gjelder å vri kluten.
Her skal alt spares på , tenk bare på de fattige barna i Afrika som ikke hva har rent vann?

 

Så nå sitter jeg i bilen med en dyvåt genser , men jeg får heller være glad for at klærne i det minste er kommet på.
Lukter godt gjør jeg og , det spiller liten rolle at gubben tok feil parfyme og endte opp med å spraye meg med herreparfyme.
Nå er vi i hvertfall på vei , og med en finnmarking ved min side så kan alt skje…

Jeg som hadde gledet meg til i dag , pakken jeg hadde ventet så lenge på skulle endelig komme. Det fikk jeg nemlig melding om i går , faktisk så ble jeg bedt om å svare på om det passet.. Tre uker tok det , den lengste ventetiden jeg noengang har hatt når det gjelder pakker. Men like før klokken 13 fikk jeg kontrabeskjed , pakken ville ikke bli levert før på mandag. I følge dem så var det jeg som hadde bedt om at de skulle levere pakken på mandag , og det var nettopp dette som gjorde meg passe irritert. Forsinkelser kan selvfølgelig oppstå , hadde de skrevet det så skulle jeg ikke sagt så mye. Men når de påstår at det er meg som har bestemt at utleveringdatoen skal endres så ber de om bråk , for det har jeg altså ikke gjort.

Nydelig himmel i går kveld

Heldigvis klarte jeg ikke være irritert så lenge , for i dag kom sommeren til Bergen by. Vi merket det allerede i går ettermiddag , temperaturen hadde steget voldsomt over natta. Så idag klarte jeg ikke sitte inne , jeg måtte benytte formiddagen til å nyte solen. Litt vind har det derimot vært ,  men det var bare godt i den steikende solen. Det ser ut som om det er meldt like varmt i morgen også , og det passer oss bra.

Vi skal nemlig på tur i morgen , naboen har kjøpt seg hytte og vi er blitt invitert på besøk. Nå som både jeg og gubben er fullvaksinerte så tør vi å dra litt mer på besøk , jeg kan ikke huske sist jeg var på besøk til noen andre enn familien. Det må jeg si er et skritt i riktig retning , vi må tro og håpe på at denne vaksinen kan gi oss litt normalitet igjen.

Bilen er klar for tur…

Min datter jublet i går , streiken som pågår ga henne en uventet fridag. Men selv om hun fikk fri i går så måtte hun på skolen i dag , det var nemlig ikke alle lærerne som streiket. Jeg trodde alle var medlem av den samme fagforeningen , ihvertfall når de tilhørte samme yrkesgruppe. Der ser du hvor lite jeg vet , og at man aldri blir for gammel til å lære noe nytt. Hun er i gang med vurderinger nå , og i dag var det matte som sto for tur. Hun var ikke særlig fornøyd når hun kom hjem , men jeg trøstet henne med at det hadde sikkert gått bedre med henne enn med meg på den tiden. Gudene skal vite at jeg hatet det faget , de kunne like så godt pratet gresk til meg.

Tid for å ta bassenget frem igjen...

Men så har jeg aldri vært noe særlig skoleflink , de eneste fagene jeg gjorde det bra i var Norsk og Engelsk. Men det var bare fordi jeg elsket stiloppgaver , og det beste jeg visste var å skrive fra virkeligheten eller fantasi oppgaver. Så jeg har elsket å skrive siden jeg var liten , og jeg har klart å få flere lærere til å gråte. Jeg husker enda Engelsk læreren sine ord når jeg gikk ut av videregående , “Gud jeg er glad du er ferdig nå , endelig kan tårekanalene mine få litt hvile”

Min datter er stikk motsatt , hun har arvet sin far sitt hode på det området. Hun får gode karakterer i de fleste fag , men er det noe hun hater så er det å skrive stil. Engelsk liker hun heller ikke , men Tysk derimot er helt greit. Forstå det den som kan , jeg gjør det ihvertfall ikke. Men heldigvis kan jeg bidra litt på disse områdene , og jeg blir like glad hver gang hun spør. Ja ikke Tysk da , den kan hun ha for seg selv.

Rhododendronen begynner å blomstre…

Jeg skjønte det var helg når en liten gutt kom løpende inn døren , han hadde ikke tid til å si hei engang. Det var kun et spørsmål han ville ha svar på , han sto og trippet fremfor meg.
” Har godtefeen vært her mamma , har du hørt han?”

Selvfølgelig hadde han vært der , han måtte jo sjekke postkassen sin. Men først måtte han spise middag , godtefeen er nemlig streng på det området. Ingen godteri før middag , hvis den regelen brytes så kan det hende han ikke kommer tilbake. Men med Taco på menyen så er det slett ikke vanskelig å få en liten gutt til å spise , det er nemlig en av favoritten. Så nå er det helg folkens , er det ikke deilig????

Jeg fikk plutselig den følelsen tilbake , for hvert sekund som går blir jeg litt fattigere.
Tiden stoppet opp for fem år siden , det var som om verden sto stille når jeg kom ut av et sykehuskontor. Avgrunnen forsvant , alt jeg så når jeg tittet ned var et endeløst stort mørkt hull.

 

Men så skjedde det noe , gledene ved livet fant veien tilbake.
Det var da det skjedde , tiden sto ikke stille lenger.
Helt siden den gang har jeg drevet kappgang mot tiden , for tiden stopper ikke for noen. Den løper avgårde selv om du ikke vil eller ikke , og for oss med ALS er nettopp tid noe vi ikke har.

 

Det er når jeg ligger i sengen om kvelden at jeg virkelig føler det , hvor fort disse årene har gått. Det er som om jeg er fanget i en Twilight sone , med meg i sentrum ser jeg hvordan livet farer forbi meg. Jeg prøver å henge med , men livet er blitt til en karusell utenfor min kontroll.

 

En hel verden farer forbi meg i lynets hastighet , jeg er blitt kastet av karusellen for lenge siden. Veggene kommer nærmere og nærmere for hver dag som går , og på veggen henger timeglasset som tikker livet mitt bort.

 

Jeg føler meg stresset , en nesten usynlig tikkelyd blir høyere og høyere for hver dag som går. Hver morgen jeg våkner tenker jeg på det , nå har jeg en mindre dag og gå på. En datamaskin blinker mot meg hver dag , alle mine påbegynte oppgaver trygler meg om å bli ferdigstilt. Tiden er i ferd med å renne ut , og hver kveld når enda en dag nærmer seg slutten får jeg  igjen en følelse tilbake , en følelse om at tiden tikker litt raskere for meg…

 

Jeg fikk ikke den perfekte avslutningen som jeg hadde ønsket i går , men man kan ikke få alt her i verden. Fotball kampen endte med tap for mitt lag , ikke at det betyr så innmari mye for min del akkurat. Lykkelig sovnet jeg i går , de gode resultatene jeg hadde mottatt tidligere på dagen fikk skuldrene mine endelig til å slippe taket. Så jeg sovnet rimelig fort i går , og våknet ikke før klokken 06.00 i dag.

Hjemmesykepleien kom litt før 09.00 , og det var da jeg fikk en overraskende nyhet. Det var nemlig idag jeg skulle få andre dose av vaksinen , ikke i morgen som jeg først trodde. De skulle sette den ved neste medisineringsrunde , altså klokken 14. Endelig skulle jeg også bli fullvaksinert , gubben fikk nemlig sin andre dose i går. Men jeg må innrømme at jeg var litt skeptisk , for selv om første dose gikk smertefritt for seg uten bivirkninger så visste jeg ikke hvordan jeg kom til å reagere på denne andre dosen.

Det begynner å spire…

Så jeg satt bare og sitret frem til klokken 14 , det eneste jeg var glad for var at jeg kunne få denne dosen hjemme. Tiden gikk heldigvis fort i dag , plutselig kom to pleiere inn døren. I motsetning til gubben som syns det var veldig vondt å bli stukket så merker ikke jeg mye til det , for å si det sånn så har jeg vært igjennom verre ting. Selve stikket er som å få et myggstikk , men så har jo jeg blitt stukket noen ganger de siste årene. Alt gikk helt fint , etter tyve minutter så merket jeg fortsatt ingenting. Nå krysser jeg fingrene for at bivirkningene holder seg unna denne gangen også , for da kan jeg virkelig nyte denne helgen.

Jeg må nok skaffe meg flere bilder

I dag måtte jeg ta tak i noe jeg har utsatt altfor lenge nå , bildene som engang hang i gangen måtte nå opp igjen. Selv om gangen ikke er helt ferdig enda (lurer egentlig på om den blir ferdig) så er i det minste veggene ferdig malt , så nå kunne jeg endelig få opp de bildene som har ligget altfor lenge på soveromskommoden min. Jeg valgte å henge bildene opp på veggene i trappa i dag , men det var da jeg innså at veggene i selve gangen ble så nakne. Så nå tror jeg at jeg må ordne meg flere bilder , eller flytte rundt på litt andre ting jeg har.

Tiden flyr…

Det var når jeg satt der i rullestolen at jeg så det , alt rotet som hadde samlet seg i kurver og skåler på kjøkkenet. Fruktskålen jeg hadde ble ikke lenger brukt til frukt , nei den hadde familien brukt til å slenge fra seg småting de ikke brukte lenger. Dessuten la jeg merke til alle vinterjakkene som fortsatt hang i yttergangen , det er som regel bare mor som legger merke til slike ting. Jeg føler meg ti kilo lettere når jeg får ryddet opp i smårot , det gir meg en følelse av tilfredstillelse. Men sånn har jeg alltid vært , jeg klarer ikke å ha det rotete rundt meg.

Alltid kjekt når isbilen kommer…

Det gjorde godt å få ryddet opp litt , det er nemlig ikke så ofte jeg er ute på kjøkkenet og i gangen lenger. Nå gleder jeg meg bare til i morgen , for da får jeg en pakke som jeg har ventet lenge på nå. Husker dere de englestatuene jeg bestillte? Ja de kommer i morgen. Jeg tror jeg har ventet nesten tre uker nå , men jeg håper de vil være verdt ventetiden. I dag avslutter jeg innlegget med en liten historie jeg fant på Facebook , den fikk smilet frem på meg ihvertfall….

 

MAMMA ER BEST

Jeg var ute og gikk med min 4 år gamle sønn.
Han plukket opp noe opp fra bakken og puttet det i munnen. Jeg tok det fra han og sa til han at det fikk han ikke lov til
Hvorfor det, spurte han
Fordi den har ligget på bakken og du vet ikke hvor den har vært, den er skitten og kan være full av bakterier.
Da ser han opp på meg og sier full av beundring
Mamma, hvordan vet du alt dette
Jeg var nødt til å tenke raskt.
Alle mammaer vet sånt, det er endel av mammatesten. Det er sånne ting vi må vite ellers blir vi ikke mammaer.
Vi gikk videre en stund og min sønn var stille i 2 – 3 minutter før han plutselig utbrøt;
Nå forstår jeg!!. Hvis man ikke klarer testen da blir man pappa..
Rettigheter: tegninger.no

I går kveld gikk tankene til alle vi har mistet til denne sykdommen , alle våre helter og heltinner som til slutt måtte gi tapt.
Her sitter jeg på femte året med en sykdom som sakte tærer meg ned , likevel er jeg lykkeligere enn jeg noengang har vært.
Livet forbarmer seg over meg gang etter gang , og hver gang føles det ut som om jeg blir født på nytt.

 

2-5 år sa legen den skjebnesvangre dagen for fem år siden , men selv om døden har prøvd flere ganger så er jeg her enda.
For to år siden så det mørkt ut , så mørkt at jeg var i ferd med å gi opp.
Men etter den episoden har jeg holdt meg stabil , mirakuløst klarte jeg å kjempe meg tilbake.

 

Hver morgen når jeg våkner opp føler jeg på det , en indre varme brer seg gjennom min slitne kropp.
Aldri har morgenlyset gitt meg større glede , takknemligheten over å ha fått en ny dag blir stadig større.
Mens andre går trøtt å lei ut døren for å gå på jobb ligger jeg i sengen og smiler , jeg skulle ønske alle kunne få føle på det jeg gjør hver morgen.

 

Det siste året har jeg følt på en ny følelse , en følelse av befrielse.
Bitterhet og selvmedlidenhet er forsvunnet , selv om livet mitt er blitt innskrenket så klarer jeg ikke være bitter lenger.
Det er så lett å tenke at slike ting rammer ikke meg , men før eller siden så vil vi alle miste noe.
Hadde det ikke vært meg så hadde det vært noen andre , men da vil jeg heller at det skal være meg.

 

Hver dag vi får er en gave , vi lever kun på lånt tid alle sammen.
Jeg har mistet mange opp igjennom tiden , og jeg vet at en dag er det min tur.
Men i dag er jeg her , mest sannsynlig så er jeg her i morgen også.
Det første jeg tenkte på i dag når jeg våknet var hvor skjørt livet er , det er de som har gått i forveien et bevis på.
Derfor er det så viktig å leve mens man kan , for en dag vil du kanskje sitte der jeg er nå og da er det for sent å angre seg….