Måned: april 2021

Dette synet var det første som møtte meg når jeg slo på datamaskinen i dag , en melding med et bilde av blogglisten gjorde meg nesten sjokkert. Takket være dere har jeg nå fått den høyeste plasseringen hittil som blogger , noe jeg aldri hadde trodd for ett par .år siden.

Jeg har sett det i det siste , antall sideanvisninger har økt betraktelig. Og det kan jeg takke dere for , jeg har sagt det før og sier det igjen , jeg har verdens beste lesere. Så at det ble en god start på dagen i dag er det ingen tvil om , dette gir masse motivasjon til å fortsette. Jeg ble faktisk så satt ut at jeg glemte av alle mine planer for dagen , sommerfuglene ligger enda i eskene sine.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg hadde jo planer om å henge de opp i dag , men denne fredagen har rast avgårde. Assistenten hadde med seg de resterende sommerfuglene når hun kom på jobb i dag , hun hadde kjørt inn til byen i går ettermiddag og hentet de slik at hun slapp og bruke tid på det idag. Det var fantastisk snillt gjort av henne , hun brukte sin egen fritid på meg.

I dag har jeg brukt formiddagen til å svare på meldinger og mail etter gårsdagens innlegg , det er så fint å se at en ny type hostemaskin skapte begeistring. Det er alltid godt og få oppleve at forskningen leder til noe , spesielt når det kan komme til nytte for så mange. Vi har kanskje ikke en kur mot denne sykdommen , men alt som kan bedre hverdagen litt for oss er gull verdt.

Det har vært et fantastisk vær ute i dag , men jeg har vært helt inne i min egen boble og la egentlig ikke merke det før assistenten gikk hjem for dagen. Men det var da virkeligheten slo ned igjen , jeg kunne nesten høre det på ringelyden på Messenger at gubben var stresset.
“Ja hva tenker du på kjære” spurte jeg forsiktig.
“DET E SÅ SATA#S I HÆL#ET# KØØØ” ropte gubben gjennom høyttaleren , så høyt var det at jeg kunne nesten kjenne lufttrykket gjennom dataskjermen. Jeg skjønte at her var det bare å skru ned volumet på det laveste nivået , jeg ville nødig miste hørselen også.

Han trengte egentlig ikke si mer , jeg visste jo hvorfor han var stresset. En liten gutt skulle hentes i barnehagen , og der sto han fast i verdens lengste bilkø. Alle vil jo sikkert på hytta i finværet , og når alle får den samme tanken så ender det med kaos i trafikken.

Den eneste muligheten vi hadde satt oppe på rommet sitt , min datter hadde kommet tidlig hjem fra skolen idag. Og akkurat det angret hun sikkert på når gubben ringte henne like etter at han hadde snakket med meg , trampende kom hun ned trappa. Siden hun ikke vil kjøre min bil så var det kun en mulighet igjen , og like etter forsvant hun og en liten tass ut døren. Stresset løp de bortover veien , de hadde jo en barnehage og rekke.

Så jeg fikk en stille stund for meg selv , og stille ble det virkelig. Men når Poirot begynte på TVen så passet det midt i blinken , for jeg elsker slike gamle krimserier. Ja jeg vet jeg er sær , gubben blir helt fortvilet hver gang jeg setter det på. Jeg rakk knapt se ferdig dagens mysterie før ytterdøren gikk opp , storesøster og lillebror var kommet hjem. Men idag kom han ikke hoppende inn i stua mi , jeg hørte det på skrittene at han ikke var helt fornøyd.

“Hvorfor ble ikke du med mamma , nå måtte jo jeg gå HEEELEEE veien”

Det hjalp ikke at jeg forklarte at assistenten hadde gått når vi fikk beskjed om å hente , han skulle bli hentet av mamma taxien. Heldigvis visste jeg akkurat hva som skulle til for å bedre humøret til en liten gutt , det er nemlig fredag idag. Jeg trengte bare påminne han om hvilken dag det var i dag og da styrtet han opp på rommet sitt , godterifeen kommer nemlig alltid på fredager. Like etter sto han fornøyd fremfor meg , lykkelig viste han frem hva han hadde funnet i postkassen sin.

Så fornøyd ble han at han plutselig kom på at han hadde jo en overraskelse i sekken , godteriet ble slengt på bordet i det han løp ut i gangen for å hente det. Med hendene på ryggen kom han løpende inn til meg og sa , “dette er bare til deg mamma.” 
Igjen ble mammahjerte rørt , det vakreste lille 17 Mai hjerte ble stolt vist frem. En liten gutt strålte når han så hvor glad jeg ble , det var som om solen hadde flyttet inn. Nå skal vi henge det på ytterdøren i morgen , og der skal det få henge til langt over 17 Mai.

Så nå kan helgen bare begynne , med denne starten kan den ikke bli annet enn strålende. Det ser ut som at været skal holde seg fint hele helgen , noe som betyr at jeg kan komme meg mye ut. Jeg har jo åtte sommerfugler som må henges opp , og den ærefulle oppgaven er det gubben som skal få.

God helg alle sammen , og takk for at dere følger meg 💜

Med en svak stemme prøvde jeg , prøvde å få deg til å forstå.

Men din stemme er sterkere , mine ord forsvant i dine.

Du var kanskje lei , tålmodigheten var på bristepunktet.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Mitt budskap nådde ikke frem i dag heller , og igjen kom tårene.

Jeg ville så gjerne bidra , gi noen gode råd som kanskje kunne hjelpe.

Men du hadde mer enn nok med ditt , mine råd ble mer til bry enn nytte.

Alt jeg ville var å være en mor , men igjen kom jeg til kort.

Jeg talte for døve ører , og igjen kom tårene.

Timene går og jeg biter det i meg , for det siste jeg vil er å være til bry.

Deres behov vil alltid komme først , jeg er blitt vant til å vente.

Jeg prøver å velge de riktige tidspunktene , jeg spør aldri om hjelp når det ikke passer.

Men av og til passer det aldri , og igjen kommer tårene.

Ja noen ganger blir jeg bare sint , rasende over en håpløshet så stor.

Noen dager føler jeg meg bare i veien , uansett hva jeg gjør så blir det bare feil.

Inni meg raser følelsene , frustrasjonen fyller hele min kropp.

Jeg ser hvor slitne de er , men jeg kan ikke gjøre annet enn å la tårene trille.

Jeg blir så sint når jeg ikke strekker til , frustrert over at jeg ikke klarer lenger.

Frustrert over at jeg ikke har krefter til å rope ut , frustrert over at ordene stokker seg hver gang jeg prøver.

Frustrert over at tårene alltid kommer i veien , frustrert over at jeg ikke klarer å styre mine egne følelser.

Så ja noen ganger blir jeg sint , så sint på tre små bokstaver at tårene kommer..

I dag hadde jeg bestemt meg , nå kunne jeg ikke utsette det lenger. Jeg blir nemlig livredd hver gang assistenten river av meg dyna , for hver dag som går så blir jeg litt mer sjokkskadet. Ja jeg tuller ikke når jeg sier at jeg egentlig burde vært innesperret i en dyrepark , side om side med orangutangene hadde passet perfekt. Hjemmesykepleien lurte et øyeblikk på om hun måtte finne frem gressklipperen , to barberingshøvler kom litt til kort idag.

Synet av to hårete legger var nok til å skremme livet av enhver person , plutselig skjønte jeg hvorfor en firbeint liten tass var så begeistret for beina mine. Han må jo ha trodd at jeg også var dekket av pels , det forklarte den plutselige trangen som en firbeint tass har hatt i det siste. Parringslysten hos en liten tass har nemlig vært på topp i det siste , og det er kun mine bein som har fått gjennomgå. Jeg overdriver ikke når jeg sier at selve barberingen tok en time , en assistent og en pleier jobbet til svetten silte.

Lettet pustet de ut når jobben var unnagjort , men den som var mest lettet var meg. For nå slipper jeg og starte dagen med sjokk , jeg slipper å flytte inn i et spesialtipasset bur i en dyrepark et sted. Dette var det gubben som truet med , hvis jeg ikke gjorde noe nå så skulle han personlig ringe til Kristiansand dyrepark. Men nå håper jeg gubben blir fornøyd , men forstår han gjør jeg , for når kjerringa har mer hårvekst enn gubben har på hele kroppen så sier det sitt.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Ja det ble starten på min dag idag , men jaggu var det verdt det. Aldri har jeg sett finere legger før , og med et smil som gikk helt rundt ble jeg plassert i godstolen. Med datamaskinen fremfor meg begynte jeg dagen , og etter det første innlegget var publisert kunne jeg fortsette min jakt på hagedekorasjoner. Det er som overskriften tilsier , nettsurfing er livsfarlig. For meg er det lommeboka som får gjennomgå , selv om jeg alltid sjekker prisen før jeg bestiller så blir det alltid litt mer enn antatt.

Men idag slapp jeg og betale for frakten heldigvis , det holdt med å sende assistenten på butikken. Rett før jul i fjor så kjøpte jeg nemlig noen små juletrær , de ble plantet i hver sin kasse og plassert fremfor døren. I tillegg kjøpte jeg noen batteri lys som jeg festet på trærne , og de var så fine der de sto og lyste. Men nå er det jo vår , julen er for lengst over. Likevel er trærne like fine , men ikke helt det du forbinder med vår og sommer kanskje.

Ikke ville jeg kaste de heller , håpet er at de står seg helt til jul igjen. Men noe måtte jeg finne på , dekorere de så de ble litt mer vårlige var min første tanke. Det var da jeg kom over de , små søte sommerfugler med lys i. Solcelle så klart , de var akkurat det jeg var på jakt etter. Egentlig ville jeg ha åtte stykker , men på butikken i Åsane hadde de bare fem. Heldigvis hadde de flere inne i byen , og ved hjelp av en snartenkt assistent så reserverte hun ytterligere tre stykker. Men hun kom hjem med de fem hun fikk tak i , og når jeg fikk se de var de like fine som jeg hadde sett på bilde.

Så nå gleder jeg meg til hun har hentet de andre i morgen og vi får hengt de opp , jeg er ekstra spent på hvor mye de lyser når kvelden kommer. Nå gjenstår det bare å få gubben igang med å støpe blomster kasser , jeg ser frem til å plante enda flere blomster rundt omkring…

Jeg føler meg litt priviligert som får lov til å dele denne nyheten , og for at jeg fikk være den første ALS syke som fikk teste den ut i Norge. For en stund siden ble jeg kontaktet av fysioterapeut Tiina Maarit Andersen , en driftig og fantastisk dame som virkelig strekker seg langt i kampen for oss ALS syke. Som dere sikkert har fått med dere så deltar jeg i noen forskningsstudier , og et av de er det Tiina som står bak.

Når jeg ble innlagt i 2019 med lungebetennelse så skjedde det mye , og i løpet av oppholdet på sykehuset fikk jeg utdelt to maskiner. Bipap ble nødvendig for å forhindre pustestopp på natta , og en hostemaskin var nødvendig for å få opp slim som jeg ellers ikke klarte få opp på grunn av svekket hostekraft. Det var Tiina som tok seg av innstillingene på hostemaskinen , tre ulike program ble lagt inn.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Første gang jeg prøvde hostemaskinen var på sykehuset , og jeg må innrømme at det ble en grufull opplevelse. Med en lungebetennelse som tappet meg for krefter hadde jeg ikke mye igjen å gi ,så når hostemaskinen ble nærmest “tvunget” på meg så fikk jeg helt panikk. For selv om jeg ikke klarte å hoste selv så tvang maskinen lungene til å jobbe , og for hvert host så var det som om lungene brant inni meg.

Men det verste var alt slimet som tettet seg i halsen , jeg har aldri hatt større kvelningsfornemmelser enn akkurat da. Styrken på hosteprogrammet ble variert fra dag til dag avhengig hva jeg tålte og trengte når jeg var på det verste , og for en som aldri hadde prøvd en slik maskin var det midt sagt en påkjenning og bli introdusert for den når jeg var på mitt sykeste. Likevel gjorde den jobben sin , og etterhvert som jeg ble bedre så ble nye innstillinger tilpasset til mitt bruk.

Jeg fikk med meg hostemaskinen hjem , og planen var at jeg skulle bruke den to ganger om dagen som et forebyggende tiltak. Men jeg skulle også bruke den ved behov , for det er en kjent sak at vi med ALS er plaget med mye slim til tider. Heldigvis er jeg en av dem som foreløpig ikke er særlig plaget , likevel vet jeg hvor viktig hostemaskinen er for oss med denne sykdommen. For selv lungene trenger trening , og ved å bruke den jevnlig så forebygger man oppdannelsen av mye slim.

Dessverre så fant jeg meg aldri helt tilrette med den maskinen jeg fikk , uansett hvor mye Tiina og fysioterapeutene prøvde å endre på innstillingene så syns jeg den var ubehagelig og bruke. Det minste host førte til brekninger , og jeg ble sliten bare etter ett par host. Man skulle kanskje tro at det fantes flere ulike hostemaskiner man kunne prøve , men det fantes bare en maskin i Norge . Og selv om den var fantastisk når jeg var innlagt så slet jeg med å bruke den når jeg ble bedre , jeg fant meg aldri helt tilrette med den.

Medisinsk teknisk utstyr blir valgt til bruk i Norge i en nasjonal anbudskonkurranse. Den som vinner anbudskonkurransen er en kombinasjon av beste maskinkvaliteter kombinert med prisen , og selv om den ikke fungerte optimalt så var den det eneste de hadde å tilby. Det vil si helt frem til nå , for nå er det nemlig kommet en helt ny type hostemaskin på markedet , og den har nå vunnet anbudet for bruk i Norge.

I to år har jeg prøvd å bruke den hostemaskinen jeg har hatt , til slutt ga jeg litt opp. Den ble bare en maskin som sto og opptok plass , jeg tror jeg bare har brukt den et par ganger det siste halvåret. Men når Tiina kom hjem til meg en stund før forrige kontroll så hadde hun med seg en overraskelse , og jeg ble temmelig overrasket når jeg så at hun hadde med seg en helt ny hostemaskin som ingen pasienter i Norge hadde prøvd før.

Hun hadde fått låne den første maskinen som en del av forskningsprosjektet hun holdt på med , de som har laget denne maskinen har brukt resultater fra forskningen hennes for å kunne justere innstillinger bedre spesielt for de som har bulbær ALS og utfordringer med å bruke den gamle , og nå var hun veldig spent på om jeg ville merke noen forskjell. Det som var den store forskjellen på disse maskinene var hvordan luften ble ført inn i lungene , denne nye hostemaskinen skulle være mer skånsom men samtidig like effektiv. Jeg skal innrømme at pessimisten i meg slo inn , men samtidig var jeg litt spent på om det var noe forskjell.

Jeg merket det allerede ved første host , hvor ble brekningene av??? Fem host rett etter hverandre var ingen problem , selv etter tre hele runder var jeg ikke litt sliten engang! Jeg kunne nesten ikke tro at det var sant , og både jeg og Tiina ble nærmest sjokkerte over den store forskjellen.

Men siden det nye anbudet ikke hadde kommet enda så kunne jeg bare se langt etter den , jeg måtte vente til anbudsdatoen var passert. I mellomtiden ville Tiina prøve å påvise disse forskjellene mest mulig , dette for å ha noe og slå i bordet med hvis det ble nødvendig.

Husker dere når jeg var på kontroll og fikk en slange med et kamera ned i strupen?? Det dere ikke vet var at det var disse hostemaskinene de ville teste , jeg kunne ikke skrive noe om det på det tidspunktet for alt var litt hysj hysj. Jeg var temmelig spent på om undersøkelsen ville vise det jeg følte , at det faktisk var en STOR forskjell på disse maskinene.

Undersøkelsen viste til alt hell nettopp det , mens strupen min lukket seg ved bruk av den maskinen jeg hadde , så holdt strupen seg mye mer åpen med den nye maskinen. Jeg ble nesten rørt når jeg hørte resultatet , for jeg vet hvor viktig disse maskinene er for oss med ALS. Jeg husker godt når jeg kjørte ut av undersøkelsesrommet , hvor lettet jeg var over å endelig ha fått en positiv opplevelse med en hostemaskin.

Det eneste problemet var at ingen visste om den kom til å bli godkjent for å få som behandlingshjelpemiddel til hjemmebruk, eller hvor lang tid det kom til å ta før en avgjørelse ble tatt. Denne nye hostemaskinen var mitt nye håp for fremtiden , men siden jeg ikke visste om jeg fikk den i det hele tatt så prøvde jeg å begrave den for en stund.

Du kan tro jeg ble overrasket når jeg fikk en mail fra Tiina bare en uke etterpå , anbudet var klart og man kunne søke om den nye maskinen til hjemmebruk. Endelig kunne jeg grave frem tanken på den nye hostemaskinen igjen , for nå var den blitt godkjent. Du kan tro lungelegen min var snar med å bestille den , og nå har jeg faktisk fått den. Jeg har endelig fått en hostemaskin som fungerer for meg uten å slite meg helt ut , og det betyr mye når man har denne sykdommen.

Det er viktig for meg å presisere at jeg kan kun skrive om mine erfaringer , selv om denne nye hostemaskinen var fantastisk for meg så vil ikke det si at den passer for alle. Men dersom det er andre ALS syke der ute som sliter med sin nåværende hostemaskin så vil jeg informere om at det nå er kommet en ny type , så dersom du føler at du har behov for å prøve så kontakt lungelegen eller fysioterapeuten din på sykehuset , de vil nok kunne gjøre en individuell utprøving med den.

Dersom de trenger veiledning og råd, kan fysioterapeut på Nasjonalt Kompetansetjeneste for Hjemmerespiratorbehandling (NKH) bistå med råd og veiledning av helsepersonell for å tilpasse hostemaskin innstillinger spesielt tilpasser for personer med ulike type ALS. Den gamle maskinen vil fungere fint hos de som ikke har noe bulbære symptomer ennå og har også en del innstillingsmuligheter man kan prøve først.

Link til NKH sine sider finner du her.  

Jeg er heldig som har Tiina i livet mitt , hun strekker seg langt i kampen for å hjelpe oss med denne sykdommen. Hun gjør også en viktig jobb med studiene sine , og jeg føler meg heldig som får lov til å delta. Nå håper jeg denne nye maskinen kan gi et håp til andre ALS syke som også sliter med det samme som meg , jeg er ihvertfall veldig lykkelig her jeg sitter. Så nå skal lungene mine virkelig få trening , jeg skal hoste som bare det…

Den nye hostemaskinen heter Nippiy clearway 2…

Idag hadde jeg min første avtale denne uken , en avtale dere får høre mer om i morgendagens første innlegg. Men jeg kan røpe så mye at det handler om hostemaskin , og for meg er dette ikke mindre enn en revulasjon. Mitt håp er at dette kan hjelpe andre ALS syke også , på samme måte som det har gitt meg mye hjelp. Så idag var det bare å komme seg opp , heldigvis hadde vi avtalt møtetidspunktet til litt utpå dagen.

Det er alltid så hyggelig å få besøk av Tiina , en ivrig og sprudlende fysioterapeut som gir så mye av seg selv. Med seg hadde hun en medhjelper , en hyggelig jente som nå var i praksis på sykehuset. Simba varslet høylytt om at de kom , faktisk begynte han å bjeffe hele ti minutter før de ringte på døren her. At Chihuahuaer har god hørsel er det ihvertfall ingen tvil om , og de fikk litt av en velkomst kan du tro. En liten tass var snar med å hente leken sin når de kom inn , det var ikke bare mor som skulle få oppmerksomhet idag.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Jeg tror ikke jeg har hostet så mye siden jeg var innlagt for to år siden , men det er hvordan jeg følte meg etterpå som ble revulasjonen for meg. For jeg ble ikke sliten i det hele tatt , og det ble en ny opplevelse å føle på. Så det har jeg brukt formiddagen på , men guri hvor det var verdt det. Nå kan jeg faktisk hoste hver dag uten å bli tappet for krefter , og det er jo også meningen at jeg skal.

Ja det må jeg bare vise dere , jeg kom over noe på nettet igår. Det var noe av det nydeligste jeg har sett , og det endte med at jeg hadde bestilt to stykker uten å tenke. Selvfølgelig var det noe til hagen , to statuer fikk meg nesten til å dåne igår kveld. Statuene var nydelige i seg selv , men i tillegg var de utstyrt med solceller under. Alle som kjenner meg vet at jeg har en forkjærlighet for engler , stuen er full av englefigurer i forskjellige former og størrelser. Så når jeg kom over disse så måtte jeg bare trykke bestill , og nå gleder jeg meg til de kommer på trappa mi.

Jeg er glad jeg ikke jobber i barnehagen til en liten gutt , for jeg tror de har litt av en jobb med å passe på han for tiden. En gips stopper nemlig ikke han , han spretter rundt som om ingenting har skjedd. Det var en som spurte meg i går om han hadde fått noen kunstverk på gipsen sin , og svaret er ja på det spørsmålet. Alt i fra hjerter til tekst med god bedring er kommet på , jeg tror vi må ta vare på den gipsen.

Egentlig hadde vi tenkt å kjøpe han ny sykkel i disse dager , men siden han ikke bør sykle nå så får det heller vente til han får gipsen av. Men en liten ting har han fortjent , og jeg visste godt hva jeg skulle kjøpe. Han går nemlig til storesøster hver gang han vil spille fotball , det er nemlig hun som har den beste fotballen. Så nå var det på tide at han fikk sin egen ball , og heldigvis falt den i smak hos en liten fotball gutt.

Nå skal kvelden nytes fremfor TVen , og det gjør jeg med god samvittighet. Det er så godt å føle seg til nytte for en gangs skyld , og nettopp det føler jeg på hver gang jeg deltar på disse forskningsprosjektene. Håpet er at det kan hjelpe på sikt , slik at de som kommer etter meg får flere muligheter enn hva jeg har fått…

Igår fikk jeg beskjed om at jeg måtte sjekke Kvinneguiden , et nettsted jeg aldri hadde hørt om før jeg begynte å blogge. Et nettsted jeg tror jeg har vært inne på bare en gang før , et nettsted som de fleste har en mening om på en eller annen måte. Jeg orker ikke ta den debatten , akkurat som jeg har holdt meg unna en annen debatt her inne i bloggverdenen. Jeg passer mine egne ting , legger meg ikke borti hva andre skriver om eller hvordan de lever livene sine.

Linken jeg fikk tilsendt førte meg rett inn i debatten om en kokk fra Nord , jeg fikk nesten sjokk når jeg så hvor mange som hadde noe å si. Det er tydelig at en kokk klarer å engasjere folk , for her var det over 80 sider med meninger. Men en kommentar stakk seg ut for min del , for der var bloggen min nevnt. Under kan dere lese kommentaren.

Pjuh! Glad jeg ikke er blogger! Nå har jeg scrollet kjapt gjennom « Vibbedille» , og skjønner ikke hvorfor hun blir geniforklart!? Dårlig språk , selv om det er ‘dialekt’, og etter det jég ser, -strikkeoppskrifter fra andre nettsider?? ( Tar høyde for at det gikk litt fort i svingene) Hun er visst snill og god? – Ja, hun sender gaver  til «Kjerringtanker», og « mammapåhjul»., og blir deretter ‘hyllet’ av vedkommende på deres respektive blogger.Hvorfor kan ikkke dét gjøres privat da , siden de synes å være venninner?   – bare et lite a’propos ang. framsnakking...

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Hva i huleste er dette for noe var min første tanke , vedkommende ser ut til å vite mer enn hva jeg gjør. Selvfølgelig legger jeg ut gode ord om de som gir meg gaver , når fremmede mennesker som jeg ALDRI har møtt tar seg tid til å sende overraskelser til familien så er en takk offentlig det minste jeg kan gjøre. Vibbedille er en av disse fremmede menneskene , jeg skulle gjerne ha møtt henne men det har jeg altså dessverre ikke gjort.

For meg er hun et fantastisk menneske som bryr seg om andre , hva andre mener bryr jeg meg lite om. Folk må mene så mye de vil , men det jeg ikke liker er å bli dratt inn i en debatt som jeg ikke har noe med. Heldigvis var det en annen kommentar som satte stopper for at dette fikk utvikle seg , ” hold deg til temaet vi diskuterer ” var kommentaren som sa alt om mine tanker også.

Meninger må alle få lov til å ha , men ikke bruk meg som et eksempel for å få frem deres mening. Jeg vil ikke delta i denne såkalte “bloggkrigen” som pågår , tiden jeg har er for dyrebar til å kaste bort på slike ting. Hva andre gjør eller ikke gjør legger jeg meg ikke borti , jeg har mer enn nok med mitt eget liv.

Men det jeg ikke forstår er hvorfor fremsnakking blir sett på som noe negativt , hvorfor skryt av andre blir dratt ned i gjørma. Er det noe vi burde bli flinkere til så er det å gi hverandre ros , et klapp på skulderen for en god jobb. Jeg prøver å se det gode i mennesker fremfor å lete etter feil , og jeg er en av de som er heldig som får oppleve en nestekjærlighet så stor. Er det noe jeg kommer til å fortsette med så er det fremsnakking , og min fremsnakking kommer fra hjertet.

Jeg er en av de som ikke tjener noen ting på denne bloggen , det har heller aldri vært et formål. Jeg nekter å fylle bloggen min med reklame og sponsor produkter , jeg har ingen interesse av det. Mitt eneste formål er å vise dere at livet fortsatt er godt , til tross for at man lever med døden på skulderen hver dag. Det er de små øyeblikkene jeg fokuserer på , og de er det mange av. Vibbedille er en av de som har gitt meg og familien min mye glede , og det minste jeg kan gjøre i gjengjeld er å gi henne den skryten hun fortjener. Så hold meg utenfor den debatten som foregår , jeg har mer enn nok med mitt….

Trøtt som en dupp våknet jeg opp i dag , og lydene av høylytt krangling fra badet var det som vekket meg opp. En uenighet mellom far og sønn om klesvalget ble starten på denne dagen , og en gips var grunnen til uenigheten.
En fleecejakke falt ikke i særlig smak hos en liten gutt , da hjalp det heller ikke at far i huset mente at det var det beste valget. Heldigvis kom de til enighet til slutt , de fant en mellomvei etterhvert.

Jakke ble også rimelig uaktuelt , det var umulig og tre den utenpå gipsen. Heldigvis hadde vi en boblevest hengende , og den kom til nytte i dag. Fortsatt litt snurt forlot en liten gutt huset idag , men jeg regner med humøret snudde når han kom inn i barnehagen.  Det er ikke hver dag noen kommer med gips på i barnehagen , så jeg regner med at han fikk mye oppmerksomhet idag.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Klokken 09.00 var det ingen bønn lenger , da var det bare å komme seg opp. Det eneste som sto i hodet på meg når jeg sto opp var et spisebordsett , siden gubben ikke rakk å skru det opp i går så sto det på agendaen idag. Men først hadde vi noe husarbeid og ta oss av , i et hus med seks personer så skorter det ikke akkurat på arbeid.

Noen ganger føles det ganske så fånyttes å rydde huset , for når kvelden kommer så ser det ut som en krigssone igjen. Man skulle kanskje tro at en liten gutt sto for mesteparten av rotet , men det er to andre personer i huset som roter vel så mye. Jeg ser de nemlig overalt , kopper og klesplagg ligger på de merkeligste steder. En av de er gubben , jeg tror koppen hans har stått på peishylla en uke nå , assistenten lurte på om hun skulle begynne å tørke støv av den også.

Etter litt handling fikk vi omsider begynt på bordet , og heldigvis var det ikke noe Ikea møblemang vi hadde kjøpt. En bruksanvisning på tre sider og en brakonøkkel var alt vi trengte , og etter en god halv time var bordet skrudd opp. Jeg ble så fornøyd med spisesettet at jeg vurderer å kjøpe et til , to spisebordsett til den prisen kan jeg leve godt med. Men jeg er foreløpig bare i tenkeboksen , det er så mye jeg har lyst til å gjøre ute.

Vi er blitt enige om hjemme sommer i år , heller ta noen småturer rundt omkring for å få litt avveksling. Vi velger å prioritere hus og hage i år , så får vi se hvor langt vi kommer. Det føles bedre å bruke penger på huset enn å flotte seg på hotell , likevel håper jeg vi får til en kombinasjon av begge deler.

Været er så bra for tiden at jeg ikke klarer å sitte inne , så når en liten gutt kom hjem fra barnehagen så gikk vi rett ut etter middag. Det er en fryd og se på to små kamerater boltre seg utendørs , en liten tass følger en liten gutt hakk i hæl. Det har vært en god dag på alle måter , og nå skal jeg fortsette min jakt på nettet etter ny hageinspirasjon , det er jo så mye fint der ute…

“Jeg savner stemmen din” sa en stor og sterk mann i går kveld , fire ord som satte et punktum for dagen.
Skyvedøren gled igjen og stengte for alt lys , tilbake lå jeg i et altoppslukende mørke.
Det eneste som hang igjen var ordene til en sorgfull mann , veggene bar på den samme smerten som han.
Savnet og lengselen kom snikende som et usynlig teppe , sakte ga den grobunn for den dypeste smerte.

Den samme smerten bor inni meg , den samme lengselen etter det enkle ubekymrede liv.
Hver dag føler jeg på det samme , mine tårer er et bevis på at savnet er stort.
Noen ganger hører jeg “henne” inni meg , hun roper ut med den stemmen jeg engang bar.
Men litt etter litt forsvinner hun , min sterke stemme er i ferd med å bli borte i et bunnløst mørke.

Det finnes ikke noe mer redselsfullt for meg enn å miste min stemme , jeg er i ferd med å bli en statist i mitt eget liv.
Daglig tar panikken meg , jeg prøver å rope men ingenting kommer ut.
Min stemme lar seg lett overdøve , den forsvinner i andre sine sterke stemmer.
Noen ganger orker jeg ikke prøve , for jeg vet jeg har tapt før jeg har begynt.

Så ja min kjære , jeg kjenner på det samme savnet som deg.
Jeg husker knapt hvordan det var , hvordan det føltes å kunne rope ut.
Hver dag savner jeg å kunne prate uten anstrengelser , gi dere mine kjærlige ord når dere er lei. En stor sterk mann ser på meg , ord blir plutselig overflødig.
Men inni meg hører jeg henne , stille visker hun , “hvor ble stemmen min egentlig av?”

Jeg er så glad for at jeg igjen stolte på meg selv , det viser seg at det lønner seg i lengden. Han er virkelig en tøffing den gutten vår , jeg kan godt skjønne hvorfor han ble så dårlig igår. Egentlig burde jeg bare stått på mine krav igår , men det er ikke bestandig like lett for en mor og gjøre seg forstått lenger , spesielt ikke når adrenalinet pumper.

Gubben dro han som sagt med seg på jobb i dag , noe som bestandig er en drømmesituasjon for en liten gutt. Klokken 08.00 ringte han legevakten , og der fikk han beskjed om å komme kl 13.30. Frem til da fikk en liten gutt kose seg med pappaen sin på jobb , og idag har de tilbrakt dagen i en hjullaster. Det smilet på de bildene jeg fikk smeltet mitt hjerte , han smiler til tross for at han har vondt. Likevel kjente jeg på en lett nervøsitet , tiden sneglet seg avsted.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Klokken ble 14.00 men jeg hørte fremdeles ingenting , jeg regnet med at de sikkert måtte vente litt. Men like etter pep det i telefonen , et bilde ble beviset på at mor hadde fått rett igjen. Aldri før har jeg ønsket at jeg skulle ta mer feil , jeg hadde håpet at legens sine antagelser om at armen bare var forslått var riktig. Men der satt han altså og smilte tappert med en nylagt gips på armen.

Du kan tro jeg fikk sjokk , selv om magefølelsen fortalte meg det så prøvde jeg og fortelle meg selv at det bare var hønemoren i meg som overreagerte. Heldigvis var ikke beinet i armen knekt tvers av , men et delvis brudd kunne tydelig sees på røntgenbildene. Så nå blir det fire uker med gips før han skal på kontroll igjen , han er i det minste i god rute for å bli bra igjen til sommeren. To esker med iskrem ble ført opp på handlelisten idag , en liten tøffing fortjente en belønning idag.

Men det er ikke det eneste jeg har kjøpt i dag , jeg ble nemlig liggende på nettet igår kveld etter jeg hadde lagt meg. Jeg ville nemlig ha meg et nytt spisebordsett for å ha ute , det jeg har fulgte med huset når vi flyttet inn og trengtes å byttes ut. Egentlig ville jeg at gubben skulle pusse det ned slik at vi kunne lakke det på nytt , og den tanken står jeg fortsatt på. Likevel vet jeg hvor lang tid gubben bruker på slike prosjekter , jeg hadde ingen garanti på at det ville bli ferdig til denne sommeren.

Det var da jeg kom over det , et tilbud jeg ikke klarte å legge fra meg. Så det var ikke bare to isesker som ble ført opp på handlelisten idag , assistenten ble sendt ut for å kjøpe et spisebordsett også. Nå håper jeg bare gubben pusser opp det andre spisesettet vi har , for jeg har alltid drømt om en stor spiseplass ute til flere gjester. Men jeg er ikke den eneste som har fått hageånden over meg , for gubben er også blitt ivrig. Han går nemlig med planer om å støpe blomster kasser til meg , er det en ting gubben har tilgang på så er det betong. Det blir et spennende prosjekt , nå håper jeg bare finværet holder seg.

Aldri har jeg vært så glad for å høre det gå i ytterdøren som i ettermiddag , og inn kom en stolt liten gutt.
“Se mamma , jeg har fått gips på armen” 
Stolt holdt han armen frem for å vise , han så ut som han hadde vokst en meter etter et legebesøk. Det var ihvertfall ingenting og si på formen , faktisk var han mer i hundre nå enn noengang før. Storesøster sto klar med tusjen når han kom inn døren , gipsen skulle foreviges med et kunstverk. Nå er jeg bare lettet her jeg sitter , fire uker med gips skal vi nok klare. Det blir ihvertfall en stund til han skal prøve seg på klatring igjen , og da skal jeg plassere rullestolen min under han bare sånn i tilfelle…

Jeg klarte ikke helt å slå meg til ro med legen sin undersøkelse i går kveld , jeg så nemlig at en liten gutt hadde fryktelig vondt.

Det er ikke likt han og klage så lenge etterpå , normalt sett klarer vi å adlede han med litt lek og moro.

Men det var når han hadde lagt seg i går at jeg ga grei beskjed til gubben , en liten gutt skulle på røntgen idag.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

For der lå han og sov i min seng , men hver gang han snudde seg i søvne og la seg opp på en vond arm skrek han ut.

Så det siste jeg og gubben ble enige om i går kveld var at en liten gutt ikke skulle i barnehagen , vi fikk heller finne på noe annet.

Løsningen ble at gubben tok han med på jobb , så kunne han ringe legevakten når de kom på jobb.

Vi må nemlig inn til sentrum for å ta røntgen på legevakten der , de har ikke røntgen på Åsane legevakt.

Så det første jeg gjorde når jeg sto opp i dag var å sjekke Messenger , var det noe nytt mon tro?

Men det eneste jeg hadde fått var noen bilder , en liten yrkessjåfør var i det minste ved godt mot.

Så nå sitter jeg bare og venter , for i følge legevakten hadde de fått time litt utpå dagen.

Det eneste jeg håper på er at det ikke er så galt som jeg tror , her er det bare å krysse alt som krysses kan.

Jeg håper virkelig at han bare har fått seg en trøkk , men uansett er det bedre å sjekke en gang for mye enn en gang for lite…