Måned: mars 2021

For en kveld vi fikk i går , i går fikk jeg beviset på at jula varer helt til påske. Vi hadde nemlig en liten julaften i går her , ja for overraskelsene ble mange og overdådige. Jeg visste at det var noen pakker på vei , og i går kom de altså frem. En liten gutt skulle få påskegave fra bestemor i Vardø , og i tillegg hadde en av dere lesere sendt en hel eske til familien. Den første esken en liten gutt ville åpne var akkurat denne esken , og vi fikk alle sjokk når vi så alt som var inni.

Det var påskegodt til hele familien , penger til en liten gutt , to nydelige påskeegg som jeg kunne henge opp , ballonger og en påskehare , ja hele gulvet var fullt opp med påsketing. Igjen kom tårene over all den godheten vi får , selv gubben ble rørt der han satt. En liten gutt var helt i hundre her , ivrig viste han frem hver eneste ting. Enda et magisk øyeblikk ble skapt , og det var takket være omtanken til en godhjertet dame. Tuuuusen takk kjære Tove , jeg håper jeg får muligheten til å gi deg en god klem engang. Den nestekjærligheten du viser betyr så uendelig mye , så uendelig mye mer enn du tror.

Annonsørinnhold

Topp 50 geniale, nyttige og morsomme duppeditter

Den neste gaven var fra bestemor , og nok engang jublet en liten gutt. Et fullstappet påskeegg ble vist frem , og like etter ble to nye gensre også pakket frem. En liten gutt stoppet plutselig helt opp , slo ut med hendene og så på meg.
“Nå får vi en fin påske mamma , se så mye vi har fått” 
Vi gikk alle til sengs med et smil rundt munnen i går kveld , lykken var til å ta og føle på.

Dagen i dag startet like hektisk som jeg hadde sett for meg , men jeg var bare lettet over at spabehandlingen med gubben var overstått. Jeg fikk heldigvis en liten hvilepause etter dusjen , aldri har jeg satt mer pris på sondematen før. Det var nemlig eneste grunnen til at gubben lot meg hvile , for han ville egentlig ta påskehandlingen med det samme.

Men i det alarmen på sondematen varslet om at den var tom var det ingen bønn lenger , nå skulle påskehandelen unnagjøres. Jeg forventet at det ville være kaos på butikken , men jeg ble gledelig overrasket når vi ankom butikken. Det var nemlig ikke på langt ner så mange folk som jeg hadde sett for meg , takk og lov for det. En tom handlevogn forble ikke tom lenge , jeg stusset et øyeblikk på om vi ikke måtte ha to vogner. Men det gikk så vidt det var , med en haug på vognen kunne vi endelig trille mot kassen.

Jeg er en av de som handler hver dag , jeg har aldri klart å holde meg til ukehandling. Det er bestandig så vanskelig og beregne hvor mye vi trenger , og det er alltid noe som blir glemt. Så du kan trygt si at jeg ikke er så begeistret for høytids handling heller , seks dager med mat måtte handles inn. Men nå er jeg bare glad for at vi har fått det også unnagjort , nå er det heldigvis bare litt pakking igjen så er vi klar. I morgen bærer det endelig avgårde med hele gjengen , og jeg gleder meg som en unge her jeg sitter…

Jeg turte knapt åpne øynene mine i dag når jeg våknet , helt siden gubben hintet om spabehandling i går så har jeg prøvd å forberede meg.

Kroppen gikk i forsvarsmodus allerede i går kveld , gubben måtte nesten knekke meg ut av stolen for å få meg i seng.

Drømmene har vært mange og svært virkelighetsfulle , gubben sine spahender har forfulgt meg inn i drømmeland.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Så når jeg hørte buldring i trappa i dag tidlig så var jeg neimen ikke sikker på om jeg var våken , men det skulle ikke gå så lang tid før jeg innså at nettopp det var jeg.

En liten gutt satt og sang i sofaen når en finnmarking kom som et damp lokomotivtog ned trappa , men synet av gubben fikk vår lille sanglerke til å stilne helt.

Buldringen kom nærmere og nærmere , og når skyvedøren gikk opp med et smell så kjente jeg at kroppen min gikk helt i lås.

Hårene på armene reiste seg som på et piggsvin , og jeg kunne kjenne hvordan brystvortene mine igjen krympet seg til det usynlige.

Men nå var det ingen vei utenom , det var tid for ukens dusj!!

Dyna ble revet av som et plaster på sår hud , putene jeg bruker som støtte fløy nå plutselig rundt i rommet.

Før jeg rakk og tenke en eneste tanke grep to arbeidshender tak i meg , men i det han skulle rive meg opp av senga så kjente han også det , kroppen min var stiv av skrekk.

“Ka i svarte e det du hold på me, du e jo stiv som en stokk”

Men gubben hadde ikke tenkt å la det hindre han , den stive stokken (altså meg) ble som vanlig kastet over skuldrene på en finnmarking.

Problemene begynte allerede når han kom inn på badet , hvordan i huleste skulle han få kjerringa ned i dusjstolen??

For der sto jeg rett opp og ned på gulvet , jeg følte meg som en av de tømmerstokkene min far fikk meg til å fløte en gang i tiden.

Gubben satte meg inntil veggen mens han fant frem dusjstolen , glosene haglet mens han brukte all sin makt på å få en stakkars dusjstol i rett stilling.

Plutselig snudde gubben seg mot meg og stirret meg i senk , både jeg og kroppen min skjønte hva det betydde.

Så når en gubbe grep tak i meg gikk kroppen rett over i et annet modus , jeg kunne kjenne hvordan beina mine bare sank sammen under meg.

Bakdelen min ble igjen tredd nedpå dusjstolens eneste hull , så fort at jeg er sikker på at den ene skinka forsvant under meg.

Det klirret i dusjveggen allerede før jeg hadde blitt trillet inn , selv en glassvegg skalv som et aspeløv over det som nå ventet.

Jeg var ikke før kommet på plass når den første iskalde vannstrålen traff meg , på nytt gikk hele kroppen i sjokk.

“Det e jo hundre såpeflasker her inne” ropte gubben mens han prøvde å finne frem til shampo og balsam flaska , og igjen bannet han over at skriften på flaskene var på engelsk.

Jeg satt bare og håpet på at han husket hva balsam var på engelsk , for jeg klarte ikke få frem et eneste ord.

For igjen hadde ansiktsmuskulaturen stivnet fast , og igjen må jeg bare referere til et kjent Munch maleri.

Men når gubben like etter grep intimsåpa fikk jeg panikk , den var nemlig ikke tiltenkt hårdotten på topplokket.

Like etter kunne jeg konstantere at vaskehallen var åpnet , både jeg og gubben forsvant inn i et såpeboble hav.

Igjen innså jeg at nye dusjsåper måtte skrives på handlelisten , uansett hvor store flaskene er så er de alltid tom når gubben er ferdig.

Kjerringa til gubben skal nemlig glinse som en nypolert  bil når han var  ferdig , her skulle alt av smuss og døde hudceller bort.

Like fort som spa behandlingen begynte var den over , og jeg kom ut av dusjen med et hudlag mindre.

Godt fornøyd med egen innsats  grep gubben tak i den minste vaskekluten han kunne finne , kjerringa skulle tørkes.

Før jeg visste ordet av det var jeg igjen plassert i godstolen , men det gikk noen minutter før jeg turte og åpne øynene.

Etter ett par raske blikk kunne jeg konstantere at alle lemmer fortsatt var inntakt , klærne husker jeg ikke hvordan kom på.

Så nå sitter jeg her med nyvasket hår og kropp mens et spørsmål kverner oppi hodet på meg , for hvor ble egentlig den intimsåpa brukt???

Jeg våknet opp med et smil rundt munnen i dag , endelig var dagen jeg har ventet på her. Små skritt fra badet tydet på at en liten gutt var våken , han gjorde seg klar for sin siste dag i barnehagen. Men det var ikke bare en liten gutt som var på badet , en liten tass kom også plutselig løpende. Det var en fryd å høre på de , det var tydeligvis en kamp om klærne til en liten gutt.
“Slipp Simba , de er mine” hørte jeg en liten gutt rope , og like etter kunne verdens vakreste melodi høres.

En liten tass hadde krøpet opp på en liten gutt , og ga han dagens første vask med tungen. Lyden av barnelatter fylte huset , det finnes ikke en finere lyd i hele universet. Snakk om å få den beste starten på dagen , og bedre skulle den bli. En liten gutt kommer alltid inn for å ta farvel med mammaen sin , og idag var intet unntak. Jeg merket ikke at han kom inn før han var på vei opp i senga mi , og jeg fikk den største farvelklemmen jeg noen gang har fått.
“Hade mamma jeg kommer snart tilbake , og da skal vi være sammen hele tiden”

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers til dame

Jeg kom meg opp til vanlig tid , men nå følte jeg meg ikke fullt så våken lenger. Egentlig skulle jeg bare ha holdt meg våken fra klokken 07.00 , for det som gjør meg virkelig trøtt er den lille slumringen jeg holder på med til assistenten kommer. Likevel kom jeg meg opp , og idag ble jeg gledelig overrasket av hjemmesykepleien. Hun tilbydde seg nemlig og flette håret mitt , bare det at hun tok seg tid til å gjøre det betyr mye. Jeg takket og bukket , jeg sier ikke nei til en ny hårfrisyre. Det gjør alltid godt med en liten fornyelse , man blir lei av den samme hestehalen dag ut og dag inn.

I dag hadde jeg kun en tanke i hodet når jeg sto opp , jeg måtte få tid i løpet av dagen til å pakke. Nå er det jo bare to dager vi skal være borte så jeg trengte heldigvis ikke fylle en hel koffert , men noe må bare være med. Heldigvis er jeg ikke så dårlig enda at jeg trenger og ta med meg en haug med hjelpemidler , og akkurat det takker jeg høyere makter for hver gang vi skal på tur. Pokker som jeg hater denne koronaen , for alt jeg vil er å reise mens det enda lar seg gjøre. Alle trenger å komme seg bort i blant , det gjør godt for kropp og sjel.

Takk og lov for at min datter var hjemme i dag , og at hun hadde fått låne bilen til gubben. For det skulle vise seg at gubben ikke kom seg så fort hjem som normalt i dag , en ulykke førte til endeløse køer på veien idag. Derfor måtte storesøster hente veslegutt i barnehagen , mens gubben endte opp med å stå en og en halv time i kø.

En liten gutt var som vanlig helt i hundre når han kom hjem , noen ganger lurer jeg på om han sparer på energien til han kommer hjem. I dag var det hundetunnelen til Simba som fikk gjennomgå , han skulle leke at han var en orm. Krypende kom han inn til meg , og jeg kunne ikke annet enn å smile når jeg så han. Jeg skjønte med ett hvordan de neste dagene kom til å bli , for med energiklump i huset så blir det aldri kjedelig.

Gave fikk han også i dag , fra en av dere lesere. Han vet ikke hvor heldig han er , tenk å være fem år og få gaver av fremmede mennesker i postkassen. Denne damen lager fantastiske flotte bamser i alle ulike former , og vår lille gutt har vært så heldig og få mange de siste årene. Så når han åpnet pakken og fant nok en bamse (og litt godteri) ropte han ut , “denne må bo sammen med de andre mamma , de er jo en familie.” 
Så tusen takk Veronica , du brakte glede til en liten gutt i dag.

Omsider kom gubben inn døren her , lykkelig over at han endelig var hjemme. Men han bråstoppet når han kom inn i gangen , for der satt en liten tass på et uvanlig sted. Min datter hadde nemlig funnet ut at nå skulle hun lære en valp og gå i trappen , og det gikk bra helt til en liten tass kom halveis opp. Da nektet han og gå lenger , så der satt han når gubben kom hjem. Min datter måtte bære han ned igjen , det var litt skummelt for en liten tass. Men jeg tenker at det ikke går så lang tid før han spretter opp trappa , det er bare snakk om tid før han mestrer det også.

Nå skal vi bare nyte kvelden sammen , feire at nå er påsken startet hos oss også. Morgendagen kommer til å bli travel for meg og gubben , det er en del som må ordnes før vi drar. Dessuten har gubben ymtet frempå at jeg skal få en spaopplevelse i morgen tidlig , og jeg vet så innmari godt hva det innebærer…

Jeg må innrømme at jeg ble glad når jeg så at regjeringen endelig begynte å stramme inn vedrørende utenlands reiser , jeg mener det var på høy tid.

Det er pokker ikke riktig at vi som faktisk ofrer mye i denne dugnaden skal straffes for enkelte sine egoistiske handlinger , for det er straffet vi blir hver gang noen tar med seg smitte inn i landet vårt.

Jeg er lei av at vi som faktisk prøver må stramme enda mer inn bare fordi noen velger å gi blaffen , og jeg er fryktelig lei av og måtte leve med en frykt bare fordi noen kjeder seg.

Annonsørinnhold

Topp 50 geniale, nyttige og morsomme duppeditter

Så når nyheten om karantene hotell kom så hadde jeg mest lyst til å feire , selv om jeg syns et hotell opphold var i flotteste laget.

De skal være glad for at jeg ikke styrer landet , for jeg hadde sendt alle på en brakkerigg uti skogen et sted , er det godt nok for våre arbeidere i dette landet så er det mer enn godt nok for de som gir blanke.

Der kunne de ha sittet i to uker og tenkt seg om , ikke at jeg tror de ville ha begynt med å tenke av den grunn.

Dette er nemlig ikke en tid for luksusreiser eller egoistiske handlinger , før eller siden bør enkelte få øynene opp.

Så når jeg hørte klagingen fra alle de som satt i sydligere strøk med paraplydrink i hånda så prellet det rett av , alt jeg tenkte er at noen ikke eier skam i livet.

Jeg håper bare dette hjelper , at enkelte tenker seg om før de setter seg på et fly.

Når jeg hører sutringen som nå pågår blir jeg forbanna , de bør heller holde kjeft og ta konsekvensene av eget valg.

Så ja jeg er takknemlig for at regjeringen endelig tar litt grep , jeg er glad de endelig har våknet opp.

For nå bør vi alle tenke lenger enn vårt eget speilbilde , det er fellesskapet som bør stå i fokus…

God påske til alle , karantene hotell eller ei 🐣

Jeg merket i natt at det er blitt varmere ute , jeg tror det er første gang i år at jeg har våknet opp i svette. Nå er det en stund siden jeg byttet ut vinterteppe mitt med et litt tynnere et , men selv det ble for varmt i natt. Det verste jeg vet er når lakenet klistrer seg til kroppen , et fuktig laken er alt som skal til for å sette meg ut av spill. Jeg følte jeg var limt fast til madrassen , det var umulig for meg og få til noen bevegelser.

I dag merket jeg at påskeferien hadde begynt , for når jeg sto opp så var to av ungdommene oppe allerede. Her i huset begynner ferien alltid veldig bra , de første to dagene kommer de seg som regel opp til normaltid. Men når dag tre kommer så er alt snudd helt rundt , som små flaggermus flyr de rundt i huset på nattestid. Heldigvis er det ikke lenge til vi drar på påsketur , og da blir det ikke rom for å ligge utpå til langt på dag.

Jeg gleder meg såååå mye til vi drar , det spiller ingen rolle om det bare er for to dager. Vi trenger litt stueforandring nå , oppleve nye ting sammen. Nå ser det faktisk ut som det er meldt bra vær også , jeg håper virkelig vi får litt påskesol på turen vår. Vi har jo planlagt å være mye ute , og selvfølgelig må vi ha vår tradisjonelle påske eggjakt i år også. En liten gutt har mast om påskeegg i flere uker nå , men nå nærmer det seg heldigvis.

Siden vi bare skal være borte i to dager i år så tenkte jeg at vi måtte jo pynte litt til påske , jeg hadde sikkert gjort det uansett kjenner jeg meg selv rett , for jeg elsker å pynte til høytider. Nå er i det minste skapet kommet på plass igjen i gangen , så idag kunne vi endelig rydde opp i stuen. Det har vært et kaos her uten like , så nå var det på tide og få litt orden igjen.

Stakkars assistenten , for når hun kom på jobb i dag så fløt hele huset over av ting og tang. Så du kan trygt si at hun ikke har vært arbeidsledig i dag , det var nok arbeid for tre assistenter. Men hun kom i mål til slutt , og vi fikk til og med pyntet til påske. En liten gutt ble i fyr og flamme når han kom hjem fra barnehagen i dag , påskekyllinger og påskeegg grep oppmerksomheten til en lykkelig gutt. Når han i tillegg fikk høre at han kun hadde morgendagen igjen i barnehagen og så var det ferie i mange dager , ja da sto jubelen i taket. Så nå tror jeg vi alle er klar for litt ferie , og vi skal gjøre alt for at den skal bli fin for både store og små…

Er det noe jeg er blitt flink til på disse fem årene så er det å telle , tålmodigheten blir satt på prøve hver eneste dag.
Ingen kan helt forstå hvordan det er å sitte dag ut og dag inn i en stol uten og kunne bevege seg.
Uansett hvor mye jeg prøver å beskrive det så strekker ikke ordene til.
Noen ganger har jeg lyst til å stripse de rundt meg fast i hver sin stol , og la de sitte der minst fire timer.

Hver dag skjer det ting som får hårene på kroppen til å reise seg , hendelser som enten gjør meg ufattelig frustrert eller irritert.
Telle til ti holder liksom ikke lenger , jeg må telle til både 50 og 100 før jeg klarer å roe meg.
Den følelsen som kommer når du sitter i helt fullstendig lammet i en stol og det skjer noe unner jeg ingen.
Den følelsen er så grusom at jeg ikke finner ord til å beskrive den.

Annonsørinnhold

Topp 50 geniale, nyttige og morsomme duppeditter

En liten gutt kommer syklende i altfor stor fart , han ser ikke den steinen som ligger midt i veien.
Men mor ser den , hun ser at dette kommer til å gå galt.
Far tenker som de fleste fedre gjør , han kommer til å svinge unna.
Mor prøver å rope men ingen hører , alt hun kan gjøre er å lukke øynene og vente på det som kommer.

I en stol sitter jeg og ser , lurer på når det jeg har bedt om skal bli utført.
Til tross for at jeg har gjentatt beskjeder så blir det ikke gjort , det føles som om stemmen min er forsvunnet for godt.
Inni meg bygger den seg sakte opp , jeg kjenner hvordan frustrasjonen er i ferd med å fylle hele meg.
Men det er ingenting jeg kan gjøre , alt jeg kan er å lukke øynene og telle.

Hver dag prøver jeg å hjelpe til , bruker de krefter jeg har igjen for at de rundt meg skal få det litt enklere.
Men hver dag blir jeg sittende og telle , dobbelt så mye krefter blir rotet bort på tull.
Så ja det hender jeg har lyst til å stripse de rundt meg fast , sette de i min situasjon så de kanskje vil forstå.
Fastspent med teip rundt munnen kan de sitte der og prøve å få andre til å forstå , da vil de også innse at noen ganger holder det ikke med å telle til ti….

Jeg som trodde jeg var i rute idag , men det var ikke før en liten gutt ble kjørt i bursdagsselskap at jeg fant ut at jeg var forsinket. Klokken 12 la jeg ut dagens første innlegg , ja eller jeg trodde klokken var 12. Det har nemlig gått meg hus forbi at klokken skulle stilles i natt , og det har preget hele denne søndagen. Gubben sto opp 08.30 , men egentlig var den 09.30. Jeg ble dratt opp av senga klokken 11 , men som dere sikkert skjønner var den altså 12.

En liten gutt har vært i hundre i hele dag , for i dag skulle han altså i bursdag. Gubben som trodde han hadde så god tid ville gjøre ferdig listingen i gangen før han kjørte en liten gutt , han ville rekke alt før klokken ble 15.00. Litt før klokken 14 gikk en liten gutt i dusjen , men egentlig var den 15.00. Bursdagsselskapet skulle begynne 15.30 , lykkelig og fornøyd dro far og sønn avgårde når de trodde klokken viste 14.45. Heldigvis startet de litt tidligere enn de hadde tenkt , for det var når de kom frem at far innså at han hadde glemt å se på klokken.

Jeg derimot skjønte ingenting når gubben kom bannende inn ytterdøren , for på min datamaskin stiller ikke klokken seg automatisk. Ikke hadde jeg fått med meg at klokken skulle stilles heller , selv om jeg innerst inne vet jo at det er på denne tiden. Plutselig skjønte gubben hvorfor magen hans hadde begynt å romle lenge før middagstid , ja og hvorfor han plutselig hadde så god tid. Han hadde jo aldri god tid ellers , så du kan si at alle bitene falt på plass når han forsto sammenhengen.

Plutselig fikk jeg også dårlig tid , jeg trodde jo jeg hadde god tid på å få mitt andre innlegg ut for dagen. Men når gubben viste meg klokken på mobilen sin så skjønte jeg at her var det bare å begynne , søndagen ble ikke fullt så rolig som jeg hadde regnet med. Gubben stresset med å få ferdig listene i gangen når han kom på at kjerringa ikke hadde fått mat , klokkeforviklingene hadde gjort alle temmelig forvirret. Men vi hadde jo nesten en hel pizza igjen fra i går , så det skulle nok ordne seg med mat i dag også.

Dessverre hørte jeg på nytt nye gloser fra gubben , og denne gangen fra kjøkkenet. Det viste seg nemlig at eldste sønnen hadde vært på festligheter i natt , og hva er vel bedre en pizza til nattmat? En hel pizza hadde forsvunnet på mystisk vis , men oppe i andre etasje lå en veldig fornøyd ungdom og sov av seg rusen. Derfor ble det egg og bacon på nyristet skive på oss andre , ja og vafler som min datter heiv seg rundt for å lage.

En liten gutt kom lykkelig hjem fra et bursdagsselskap , han hadde ikke behov for noe middag for å si det sånn. Vafler derimot går alltid ned , så det ble kveldsen til en liten gutt i dag. Så denne søndagen har vært full av forviklinger , vi henger tydeligvis ikke med lenger. Men en fin søndag har vi virkelig hatt , vi har nytt dagen både inne og ute. Neste gang for dere heller minne meg på å stille klokken , så slipper gubben og jeg å bli enda mer forvirret enn vi er fra før…

En liten gutt holdt det gående i går kveld , full av energi spratt han som en sprettball rundt på gulvet her.

Klokken tikket mot 20.30 , og en liten gutt så ut som om han hadde energi nok til å holde på til midnatt.

To slitne foreldre satt i hver sin stol med måpende munn , ingen av oss kunne skjønne hvor han hentet energien i fra.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

” Mamma mamma , se hva jeg kan” ropte han mens han slo hjul midt på gulvet.

Midt i turnoppvisningen bråstoppet han , jeg kunne nærmest se hvordan en ny tanke slo ned i et lite hode.

Der sto han delvis opp ned og med hode mellom beina , to små øyne lyste opp på meg.

“Er du og pappa kjærester mamma?” hørte en nysgjerrig stemme si , fremdeles sto han opp ned og så på meg.

“Ja det er vi vennen , syns du det er rart?” spurte jeg en liten gutt som nå hadde kommet seg opp i rettvendt stilling igjen.

Men før en liten gutt rakk å svare kom gubben stormende inn i en liten stue , han hadde tydeligvis fått ånden over seg.

Jeg vet ikke helt hva som skjedde , hva det var som fikk bryteren hos gubben til å gå på med et smell.

Det var først når jeg så at gubben sin kurs var rett mot meg at jeg fikk bange anelser , jeg skjønte plutselig at nå var det bare å gjøre seg klar.

Jeg ble dratt opp av stolen så raskt at kroppen rakk ikke reagere engang , det gikk så fort at jeg måtte kjenne etter om stolen ble med også.

En liten gutt satt med store øyne på gulvet , hva var det pappa skulle nå??

Det viste seg i etterkant at gubben hadde fått med seg hva en liten gutt hadde spurt om , og nå skulle han demonstrere at ja mamma og pappa var kjærester.

Man skulle tro at et lite kyss var mer enn nok for å vise en liten gutt , men som alltid må gubben bare ta den helt ut.

Som en nyfelt Hjortekalv ble jeg kastet over skuldrene til en jeger , og nå sto seiersdansen for tur.

Rundt i ring som en karusell ute av kontroll bar det , det gikk så fort at jeg er sikker på at en bakdel forsvant i lufttrykket som oppsto.

Alt jeg hørte var latteren til en liten gutt , aldri hadde han fått en bedre underholdning.

Jeg prøvde som vanlig å skrike , men lufttrykket fikk ansiktet mitt igjen til å fryse fast i et ansiktsutrykk tatt ut av et kjent Munch maleri.

Plutselig bråstoppet karusellen , jeg er ikke helt sikker på hvordan jeg havnet tilbake i godstolen.

Med øynene i kryss satt jeg der , det gikk noen minutter før jeg klarte å fokusere igjen.

Alt jeg hørte var pustingen til gubben , og når jeg endelig klarte å fokusere igjen så fikk jeg meg litt av et syn.

For der lå han rett ut på gulvet , som en strandet hval lå han og gispet etter luft.

En liten gutt satt oppå han , trykket han på brystet for å kjenne om det sto til liv.

Det var da det kom en setning jeg aldri kommer til å glemme , nede fra gulvet gispet gubben ut fire ord , “Takk for dansen kjære….”

Ja i dag våknet jeg til fullt liv i huset , det var nesten så jeg lurte på om jeg var havnet i en annen dimensjon. Men i dag hadde tydeligvis gubben bestemt seg , nå skulle alt gjøres ferdig en gang for alle. Det var likevel ikke den eneste overraskelsen jeg våknet til , for plutselig sto en liten gutt ved sengekanten min. Hamringen og sagingen fra gangen ga en liten gutt en mulighet til å snike seg ubemerket inn på rommet mitt , en mor hoppet litt i sengen ved synet av en liten gutt. Med hendene bak på ryggen sto han der , han skulle gi mammaen sin enda en overraskelse.

En overraskelse han hadde glemt å gi meg igår , for en tegning var ikke alt han hadde med seg fra barnehagen. Nå er jeg en av de mødrene som har tatt vare på alt ungene har laget i barnehagen , vel og merke har noen tegninger forsvunnet gjennom årenes løp , men jeg har en hel eske med selvlaget jule og påskepynt. Men det en liten gutt hadde bak ryggen skilte seg ut fra alt jeg har fått opp igjennom årene , når en liten gutt omsider tok den frem fikk jeg tårer i øynene. For denne påskepynten var nydelig , det er ingen tvil om at de er kreativ i barnehagen.

Annonsørinnhold

Topp 50 geniale, nyttige og morsomme duppeditter

Så det første jeg gjorde i dag etter at jeg hadde stått opp var å henge denne nydelige kreasjonen opp , og den skulle selvfølgelig henge i min lille stue. En liten gutt var så stolt når vi hang overraskelsen hans opp , men mor var enda stoltere. Nå gleder jeg meg bare til gangen er ferdig i løpet av morgendagen , for nå skal det pyntes til påske.

Idag ble hele familien satt i arbeid , gubben sendte alle ut med en gang de sto opp. For i dag skulle inngangspartiet shines , og alt av gammel material skulle kjøres på dynga.Jeg var den eneste som slapp unna , uansett var det lite jeg kunne bidra med. Så mens jeg satt og så på fire bryllup og en gravferd så fylte resten av familien opp bilen med skrot og satte kursen mot søppelplassen.

Det var så deilig og bare sitte for meg selv og se på film , det er faktisk lenge siden jeg har gjort. Faktisk rakk jeg og se hele filmen før de kom tilbake , og da var det tydeligvis min tur til å bidra. Min datter hadde nemlig spylt hele uteplassen , så nå kunne vi endelig sette de nye hagemøblene på plass. Jeg kan kanskje ikke bidra med så mye , men det er en ting jeg er blitt jækla god på i løpet av disse fem årene.

Så der satt jeg og kommanderte gubben rundt , “litt til venstre , lenger bak med stolen , litt mer på skrå takk” , det var en som pustet lettet ut når vi var ferdig. Men den som var mest fornøyd var meg , det ble såååå fint med inngangspartiet. Nå må vi bare få orden inne også så kan vi også ta påskeferie , og gjett om vi gleder oss til det. Så nå skal mor igjen bestille pizza til gjengen , det fortjener de virkelig idag….

Når jeg først fikk denne sykdommen så var jeg klar på en ting , jeg ville leve så lenge som mulig.

Men det innebar at jeg måtte ta en vanskelig avgjørelse , for mitt ønske om å leve er ikke en selvfølge med denne sykdommen.

Den første tiden ville jeg ikke høre , alt jeg ville var å fortrenge en mørk og skremmende fremtid.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

På hver kontroll følte jeg meg presset opp i et hjørne , presset til å ta en avgjørelse jeg ikke ville ta.

Det var først når jeg fikk lungebetennelse i 2019 at jeg forsto hvorfor legene hadde presset på , jeg kan fremdeles høre ambulanse legen sine ord i hodet.

“Vil hun ha livsforlengende behandling?” spurte legen min livredde assistent.

På en båre lå jeg og kjempet for å få puste , mens jeg hørte min assistent si at hun ikke visste.

Jeg klarte heldigvis å formidle at JA jeg ville ha behandling , ikke tale om at jeg skulle dø nå!

Det er nå over to år siden , men den opplevelsen gjorde noe med meg.

Tanken på at jeg ikke hadde vært her i dag dersom jeg hadde takket nei til livsforlengende behandling er skremmende.

Når jeg lå der i en sykehusseng og kjempet for livet var jeg sjeleglad for en ting , jeg var så glad for at legen hadde presset meg til å ta et et valg bare en måned før.

For etter lang betenkningstid og mange samtaler med familien tok jeg mitt valg , jeg ville ha trakeostomi så jeg kunne leve lengst mulig.

Men nå sitter jeg her to år etter , og først nå skjønner jeg hvorfor en nevrolog var så negativ til mitt valg.

Det er nemlig ikke bare meg mitt valg vil påvirke , en hel familie har enda ikke hvert igjennom det tyngste.

Jeg ser nemlig hvor tungt de har det nå , og for å være helt ærlig så vet jeg ikke om de kommer til å takle det.

Det siste jeg vil er å leve på bekostning av de , det siste jeg vil er og påføre de mer smerte.

Noen ganger tenker jeg at det ikke er verdt det , prisen de må betale for å holde meg i live er for stor.

Jeg ser skrekken i øynene på min mann og barn hver dag , hjetene deres skriker JA mens fornuften sier NEI!

En dag om gangen har alltid vært min livsfilosofi , men en dag er den dagen her.

Hver kveld når jeg ligger alene dukker et spørsmål opp , skal jeg leve resten av livet på en maskin eller skal jeg bare la skjebnen bestemme , et umulig valg jeg enda ikke vet svaret på…