Jeg trodde nesten jeg drømte når jeg våknet i dag , hele soverommet mitt var omringet av et blått lys. Det var ikke før jeg hørte noen laserlyder at jeg skjønte hva det var , og når jeg åpnet øynene så stirret jeg rett inn i et blått lasersverd. Bak sverdet så jeg en svart maske , et syn som kunne gi enhver et mareritt av de sjeldne. Snakk om å få en pangstart på en helligdag , og enda var ikke klokken mer enn 06.25.
Det har vært full rulle i hele dag , hele familien har fått føle på kraften til en liten Star Wars gutt. Ja for det var ikke bare et sverd en gutt fikk i går , en pistol fra onkel falt også i smak. En pistol med gummistenger er blitt avfyrt hele dagen , og rakk du ikke og dukke unna i tide så kunne en høy barnelatter høres. Heldigvis var stengene av det myke slaget , og det kom godt med for mor som ikke kom seg noen vei.
Men selv en Star Wars gutt trenger lading inni mellom , og plutselig ble det veldig stille i huset. Alle kampene hadde nok tatt på , for på sofaen lå en utslitt gutt og sov. Det tror jeg vi alle trengte , en deilig stillhet kom godt med. Jeg var helt gåen selv , for som vanlig er det mor i huset som får gjennomgå mest. Ja som i går når jeg ble utnevnt til Kaptein Sabeltann sin kone , og det er slett ingen spøk å være fruen til selveste Kaptein Sabeltann kan du tro.
I dag måtte gubben være kokk , og som alltid er det ribbe på menyen her 1.juledag. Disse dagene er bare herlige , alle samlet under samme tak. Borte er travle hverdager , nå er det bare kos og latter som fyller dagene. Det ble et deilig måltid med alle rundt bordet , og mor sin oppskrift sørget som vanlig til at det ble sprø svor i år også. Ikke rart man blir søvnig med all den maten innabords , men det er vanskelig å ta seg en blund med en oppladet liten gutt i huset. Ja det er i vertfall vanskelig for mor , far derimot lukker bare døren og er veldig fornøyd med at mor tar seg av underholdningen av en liten gutt.
Det har vært et nydelig vær i går og i dag , nydelig men kaldt. Jeg hadde håpet på at det kom til å fortsette sånn , men nå er det tydeligvis meldt regn igjen fra i morgen. Vi skal uansett kose oss så godt vi kan , det eneste jeg er redd for er at jeg trenger ferie etter ferien. For hvis jeg må starte alle dagene like tidlig som jeg har gjort de siste dagene så kommer det ikke til å være mye igjen av meg når ferien nærmer seg slutten , da tror jeg virkelig jeg trenger et spaopphold på en øde øy et sted. Nå venter jeg bare på at en liten Star Wars gutt skal bli trøtt igjen , men med den lange formiddagshvilen så blir det vel midnatt før det skjer…
Jeg blir like overrasket hvert år , plutselig var det liksom over. Den ene kvelden vi alle har slitt i ukesvis over , ja noen sliter seg så mye ut at det faktisk går galt. Midt oppi alt julestresset med gaver og pynting er det lett for å glemme , glemme hva julen egentlig handler om. Jeg følte det på meg der jeg satt , omringet av mine kjære med bordet fullt av deilig mat. Det er ikke alle som er så heldig , og mine tanker gikk i går til dem.
En liten gutt var helt i hundre i går , han holdt det gående helt fra 04.45 på morgenen til klokken 21.30. Dagen var full av små overraskelser for en liten gutt , ja selv rampenissen viste seg fra sin beste side i går. For når en liten gutt skulle gå for å finne en rampete nisse så var han plutselig borte , og da måtte vi ut på jakt. Det gikk ikke lang tid før jeg kunne høre barnejubel fra trappa , en liten gutt hadde funnet en rampete nisse. Men denne gangen så var det ikke rampestreker han hadde utført , en liten gave lå i fanget på en ellers så rampete nisse.
Etter det gikk det slag i slag , julefilmer på rekke og rad og godteri spising på høyt nivå. Plutselig var tiden kommet for å gjøre seg klar , så nå var det bare å finne finkjolen frem. Min datter reddet alle denne julen også , hun fikk det så travelt at hun nesten ikke fikk tid til å pynte seg selv. Jeg ble sminket og ordnet på håret , guttene fikk hjelp med slipsknuter og en lekker hårsveis , hun sprang rundt fra den ene til den andre. Det er ingen tvil om hvem som har tatt over etter meg , ingen skulle gå ut av huset ugredd. Takk og lov for henne , det er en trygghet å vite at hun ordner opp.
Endelig var tiden der , og når jeg kjørte inn i gangen hos mine foreldre så ga en velkjent duft meg et hav av minner. En deilig pinnekjøtt duft var beviset på at nå var julaften offisielt i gang. Som vanlig så spiste alle seg under bordet , vi lå rett ut alle mann etterpå. Ja det vil si alle bortsett fra en liten gutt , han løp rundt i alle vinduene for å se etter nissen. Plutselig ble det kaos i stuen , en liten gutt hylte mens han sprang rundt i ring. En dørklokke varslet om hvem som kom , og like etter sto en rødkledd kjent skikkelse i gangen. Men i år fikk vi nok et bevis på at en liten gutt er blitt stor , for når nissen begynte å prate visket en liten gutt inn i øret på meg. “Er det morfar mamma , han har morfar sin stemme.”
Hvem er det som kommer nå??
Godt med en trygg hånd å holde i
“Er det morfar mamma”Oi det var en stor pakke
Heldigvis klarte vi å avlede en liten gutt , i det gavene ble tatt ut av sekken var alt glemt. En liten gutt har mast i månedsvis om et Star Wars kostyme , og jeg har sagt i månedsvis at nissen kommer med det. En hel stue bugnet av gaver , det var nesten ikke plass til rullestolen engang. Men en liten gutt brydde seg kun om den ene gaven , og nå gjensto det å se om Nissefar hadde den med seg.
Selvfølgelig hadde Nissefar oppfylt ønsket om en drakt , men det var ikke bare en drakt som lå i gaven. Et lysende , bråkete lasersverd lå også i pakken , og nå ble det virkelig liv i stuen. Jeg skjønte at han var fornøyd med gaven når han spurte om ikke storesøster kunne åpne resten av gavene , han hadde fått det han ønsket seg mest av alt. Men vi fikk til slutt overtalt han til å legge bort lasersverdet og åpne resten av haugen med gaver , ellers tror jeg vi enda hadde sittet og åpnet gaver.
Det beste med julekvelden for meg er når alt roer seg , når freden senker seg og man bare kan nyte. Jeg er helt overveldet over hvor mye fint vi har fått , og i år lå det til og med pakker under treet fra et par lesere. Gaver gitt fra hjertet , det var så fint og kunne åpne de på selveste julekvelden. Vi har hatt en fantastisk julaften , mine foreldre skal ha en stor takk for at de orket å ordne til i år også. En liten gutt sovnet i Star Wars kostymet med lasersverdet tett inntil brystet , og det er vel ingen tvil om hva han har drømt om i natt…
“Hva er det i glasset? Det er enda 12 dager igjen til du er 18”
Denne dagen har gått både opp og ned , heldigvis mer opp enn ned. Jeg nekter å la misforståelser ødelegge julen , da får jeg heller ta i mot og lukke ørene. Kommunikasjon er vanskelig for meg , og de få gangene gubben er hjemme så velger jeg å la han ta over. Jeg bryr meg lite om at det ikke er populært , jeg må tenke på meg selv først og fremst.
I dag var det ingen bønn , jeg måtte bare krype til korset og komme meg i dusjen. Det er tross alt julaften i morgen , det går ikke med svetteringer under armene da. Nei nå måtte kjerringa skrubbes , ja fra topp til tå. Isak kom som vanlig inn på badet midt under dusjingen , han skal nemlig bestandig gi meg noen gode råd. “Nei mamma , du må ikke gjøre sånn , du må bøye hodet bakover”
En liten gutt så på alt vannet som rant ned i ansiktet mitt , og nå skulle han lære meg det samme som jeg engang lærte han. “Bøy hodet ditt bakover mamma , da får du ikke vann i øyet.” Det er godt jeg har en som passer på , og når han tilbydde meg å låne favoritt såpen som han hadde fått så smeltet mammahjerte igjen. Takk og lov for at jeg har han , jeg tror neppe jeg hadde holdt ut så lenge som jeg har gjort uten han. Han hindrer meg fra å miste forstanden hver eneste dag.
I kveld er det lille julaften og gjett om jeg gleder meg. For de siste årene har vi hatt en tradisjon , vi samler oss rundt bordet for en god kvelds. Da blir alt av godt pålegg funnet frem , og varme rundstykker blir skjært opp. Fenalår , eggerøre , laks og mye annet fyller bordet , jeg bare elsker denne tiden på året. Etter en god kvelds er det Tv tid , kvelden før kvelden på Nrk er også en tradisjon. Og til min kjære far , denne er til deg. Hovmesteren og Grevinnen vises ikke på nyttårsaften , den vises i kveld! Så sett på Nrk 19.45 og følg med.
Nå klarer jeg ikke holde meg lenger , jeg må bare fortelle hva vi har bestemt oss for. Etter at vår firbeinte venn forsvant så har det vært tomt her , ja selv i en familie på seks så ble det stille når han forlot oss. Rett etterpå var det utenkelig å tenke på et nytt husdyr , det var for vondt å tenke på. Men gudene skal vite at jeg har merket det , nå har jeg ingen selskap hjemme lenger når alle er borte , og når barna også begynte å uttrykke et savn så begynte vi å leke med tanken.
Og i går skjedde det , et bilde bidro til at vi hoppet i det. Så nå har vi altså skaffet oss et nytt lite familiemedlem , og du aner ikke hvor mye vi gleder oss. En liten gutte Chihuahua er klar for henting om knappe tre uker , han er helt bedårende. En liten gutt er helt i hundre her , og de eldste er elleville. Det er i vertfall ingen fare for at han ikke vil få oppmerksomhet i dette huset , faren er nok stor for at han vil bli bortskjemt i denne familien. Så nå gleder jeg meg til å starte et nytt år , et nytt år med et nytt år med et nytt familiemedlem…..
Jeg var så trøtt i dag når jeg våknet , føltes ut som om jeg hadde feiret jul to ganger i år allerede. Men jeg tror neppe jeg er den eneste som har det sånn før jul , det er nok mange slitne mødre (og noen fedre) der ute. Selvfølgelig klarte vi ikke å få med oss alt på en handlerunde i går , det hadde jo vært et under i seg selv. Derfor måtte gubben ut igjen , en siste julerunde før vi kunne skalke alle luker for godt. Ja i vertfall til julen er over , vi trenger litt ro og fred nå.
Men denne julen er ikke annerledes fra de siste års juler , lite eller ingen bemanning bidrar igjen til at gubben må sitte igjen med ansvaret alene. Likevel klager han ikke , han står på som aldri før. Men jeg kan ikke fordra denne situasjonen , for han fortjener litt fri han også. Hver dag er jeg redd , redd for at han en dag møter veggen for godt. Samtidig er det godt for oss som par , ja for hele familien egentlig. Det er godt å være alene , få litt privatliv igjen. Jeg skulle bare ønske vi snart fikk til en balansegang , slik at gubben får litt fri også.
Ute er det fortsatt ingenting som minner om jul , det regner fortsatt kattunger. Nå håper jeg bare på at værmeldingen holder det den lover , det hadde vært fint med litt bedre vær på juledagene. Kunne være ute litt alle sammen , det er ingenting som er mer trøttende enn å sitte inne hele dagen. Men jeg skal vel bare være glad for at det blir en julefeiring i det hele tatt , for akkurat det var ikke en selvfølge i helga. Vi skal nemlig feire julaften hos mine foreldre , men når min far ringte på søndag og sa han følte seg pjusk så kjente jeg hjertet slo et slag ekstra. Det var ikke før i dag vi kunne puste lettet ut , Korona testen var negativ. Heldigvis føler min far seg bedre også , ja noen må jo være nisse i år.
Jeg har jo skjønt at siden vi ikke har så mye hjelp så må vi gjøre ting litt annerledes i år , tradisjonene måtte bare vike litt. For normalt sett så pleier vi å pynte juletreet på lille julaften , men hvis jeg vil ha min årlige kvelds til høydepunktet av et Tv show så måtte vi ta det i dag. Problemet var bare gubben , bare tanken på juletre fikk han til å gå rett ned for telling. Gudene skal vite at vi to er ulike , alle de tingene som jeg ser på som kos med julen kan ikke han fordra. At vi er oppvokst på to ulike planeter er det ingen tvil om.
Men jeg ga meg ikke , det treet måtte opp i dag. Jeg ga opp ekte tre for mange år siden , et falskt tre ble kjøpt inn og det har vi brukt hvert år. Fordelen er at det er like fint år etter år , det er bare å bøye litt på grenene for å få det perfekt. Så etter noen lavmælte gloser så satte han kursen for kjelleren , han skjønte vel at det var bare å få det gjort.
Heldigvis har vi en liten gutt i hus , og han har fortsatt julegleden i seg. Han har pyntet treet med full iver , det var ikke en gren som ble glemt. Det var et øyeblikk der hvor det virket som om jeg hadde for lite julepynt , selv om jeg egentlig har for mye av den sorten. Men nå er prikken over i en på plass , den manglende puslebiten står nå og lyser i mot meg. Så nå kan julen bare komme , og det er først når Hovmesteren viser seg på TVen at julen begynner for meg…
Da var dagen her , den dagen jeg har gruet meg til i ukesvis. Her i huset er det ingenting som heter og handle litt etter litt , det er faktisk umulig og kjøpe inn noe spiselig før i siste liten. Ja for uansett hvor mye jeg prøver å gjemme unna så er det noen som finner det til slutt , jeg har nemlig fire sporhunder som finner det meste. Så som du sikkert skjønner så var det den dagen i dag , det var tid for den store julehandelen.
Jeg var ikke høy i hatten når jeg la meg igår , faktisk avsluttet jeg dagen med en aldri så liten skjennepreken. Denne gangen var det ikke en liten gutt som fikk seg noen velvalgte ord , denne gangen var det gubben som fikk høre det. Faktisk så truet jeg med å boikotte julehandelen , ja i vertfall hvis den kom til å ende som de tidligere årene. Fortsatt har jeg mareritt om fjorårets julehandel , at vi ikke ble bortvist på livsstid er utenfor min forstand.
Alt jeg minnes fra et kjøpesenter er julepynt som blir revet ned , tær som blir overkjørt av en 200 kilos rullestol , gubbens høylytte banning , og en skjærende lyd fra en barnemunn fra start til slutt. Jeg orket ikke tanken på enda en kaotisk julehandel , og derfor følte jeg det var på tide med en litt føre var oppstramming. En ting var vi i det minste enige om , vi måtte ha hjelp med oss.
Egentlig var planen å ta med assistenten på handlerunde , men sent igår ble vi tvunget til å finne en annen løsning. Igjen var det sykdom , og igjen hadde vi ingen som kunne steppe inn. Ingen overraskelse der , hvert år når julen nærmer seg så blir det alltid mye fravær. Ja nå har det egentlig vært mye over det jevne , men det er påfallende mye mer når julen nærmer seg.
Så da måtte vi finne en annen løsning , og det i slike øyeblikk det kommer godt med å ha mange barn. Det er alltid en som kan , egentlig spiller det ingen rolle om de kan eller ikke , noen må bare finne seg i og være med. Dette året ble det nest eldste sønn som ble den utvalgte , det verste var at han sa ja med en gang vi spurte. Det er noen år siden han har vært med på noen julehandel , jeg tror neppe han hadde svart så fort ja om han visste hvordan det pleide å gå.
Vi skjønte fort at vi nå var i ferd med å bevege oss inn i løvens hule , vi hadde nettopp parkert utenfor kjøpesenteret når de opplyste på radioen at det var antydning til kaos på alle byens kjøpesentre. “Ja og det er før vi er kommet inn” var alt jeg klarte å tenke , men til gjengjeld var gubben mystisk stille. Faktisk hadde det ikke kommet en eneste glose på turen hjemmefra , og det var oppsiktsvekkende bare det. Det var ikke før jeg studerte han nærmere at jeg skjønte hva som foregikk , den anspente kjeven som gikk frem og tilbake var et synlig bevis på at han jobbet hardt med seg selv. Vi hadde to butikker vi måtte innom , leke butikken var første stopp.
For en tid tilbake fikk en liten gutt penger tilsendt i posten , og de ville han bruke idag. Han skulle nemlig kjøpe julegave til seg selv , og en drage sto øverst på ønskelisten. Vi valgte å ta leke butikken først av praktiske erfaringer , vi hadde større sjanse for å unngå en skrikende gutt dersom han hadde noe å holde på med. Nå gjensto det verste , og jo nærmere vi kom matvarebutikken jo fortere jobbet kjeven til gubben. Det var et øyeblikk der hvor jeg var redd for at den skulle gå ut av ledd , og plutselig angret jeg meg litt over en skjennepreken.
Vi for rundt i en matvarebutikk som piskede skinn , alt jeg så til gubben var svettedråpene som røpte hvor han var på vei. En liten gutt hadde som vanlig tatt plass på rullestolen min , og der satt han faktisk gjennom hele handlerunden. Han var strålende fornøyd med det han hadde fått , og det var ikke antydning til noe mas der vi beveget oss gjennom et hav av folkemengder. Jeg pustet lettet ut når jeg så kassen i det fjerne , jeg kunne nesten ikke tro at det var mulig å komme seg gjennom en julehandel uten en eneste glose eller spetakkel , om ikke det er et julemirakel så vet ikke jeg.
Men når det var tid for å betale to fullstappede handlevogner så klarte ikke gubben og holde seg lenger , lavmælt banning ble beviset på at vi hadde sprengt alle års julebudsjett. Nå sitter jeg her og hører på en høylytt banning fra kjøkkenet , for nå må matvarene stables på plass av en svett gubbe. Så nå skal jeg holde godt kjeft resten av kvelden , mens jeg lar gubben frese fra seg på et lite kjøkken…
