Måned: desember 2019

Vi har vært heldige midt oppi elendigheten, min mann jobber i det som må være verdens beste bedrift. Bekymringene var mange når diagnosen ble et faktum, min mann gikk fra å være borte store deler av året, til å være hjemmeværende det første året av Isak sitt liv. Min mann var bekymret for hvordan fremtiden ville bli, ville han i det hele tatt kunne fortsette i jobben?

Ølen betong er plassen, en bedrift med et hjerte så stort. Ikke bare for sine ansatte, de bryr seg også om samfunnsrelaterte problemer. Jeg har ikke ord på hvor takknemlig vi er, for denne bedriften var snar på telefonen til min mann når den personlige katastrofen inntraff, snar med å forsikre min mann om at de skulle legge tilrette på best mulig måte, nå skulle han slappe av og konsentrere seg om det som var viktig.

De har virkelig lagt tilrette, min mann gikk fra å jobbe borte både natt og dag, til å få kjøre her i Bergen. Nå kan han både levere og hente i barnehagen, og han har fri hver eneste helg. Jeg kan ikke få sagt hvor mye dette betyr for oss som familie, spesielt nå som situasjonen er som den er.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Men det er ikke bare min mann som får merke godene fra bedriften, jeg og Isak merker de også. Isak har fått så utrolig mye fint, Ølen betong arbeidstøy, solbriller, reflekser og mye mye mer. Nå venter vi på enda en gave, Isak skal nemlig få julegave, og jeg gleder meg til å se øynene på en liten gutt når han åpner den.

 

Når jeg var innlagt på sykehuset fortalte min mann meg noe som jeg måtte få repetert når jeg kom hjem, jeg visste nemlig ikke om jeg hadde drømt eller hørt feil.

For de siste årene har bedriften gått bort ifra gaver til de ansatte, de velger heller å gi penger til et veldedig formål. I fjor gikk pengene til sykehus klovnene, men i år fikk jeg den gledelige nyheten om at pengene skal gå til ALS! 

Jeg ble så glad jeg, ja vi ble overlykkelig begge to. Helt fantastisk, nå føler jeg at det vi gjør blir lagt merke til. Jeg fikk nemlig en veldig hyggelig mail fra bedriften om at de hadde lagt merke til vårt brennende engasjement for å fremme denne sykdommen, og at de gjerne ville bidra de også.

Alt vi kan gjøre er å takke og bukke, dette betyr så uendelig mye for oss. Pengene vil bli øremerket til å gå til registeret som de prøver å komme i gang med, noe som jeg er spesielt glad for. Det er nemlig så viktig at vi får dette på plass, vi trenger en kartlegging av menneskene som har blitt rammet av denne sykdommen.

Så nå har organisasjonen ALS Alltid litt sterkere fått det ærefulle oppdraget med å overrekke pengene, så håper vi at det vil komme et register på plass snart. Nå sitter vi her glade og stolte begge to, lykkelig over en gave så stor. Tusen takk til dere i Ølen betong, takk for at dere tilrettelegger, og takk for at dere viser engasjement. En riktig god jul til dere alle i bedriften, dere er fantastiske 💜

Det blir mange bilder i løpet av en dag, så nå deler jeg noen som ikke er kommet på trykk. Her er litt bilder fra dagen i dag… 

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Kaos på soverommet, hvilken glup assistent fant ut at senga til gubben var en god lagringsplass 😅

Gode venninner som møtes for utlevering av gaver 💜

Hvor ble det av førjulstiden, tenk at nå er det bare to dager igjen! Det er nesten ikke til å tro, dagene har flydd av sted. Til tross for at gårsdagen ble en smule kaotisk, så fikk vi lys på juletreet til slutt. Ja til og med lysene som gubben hadde kjøpt kom på plass. Men jeg er nå glad for at han ikke er blitt like gal som han i REMA 1000 reklamen.

Idag våknet jeg til noen frydefulle barnerop fra Isak, favorittassistenten var kommet tilbake. Nå er det kanskje ufint og påpeke at vi har en favoritt, men siden hun egentlig ikke jobber her lenger så tenker jeg det er innafor. ” Ulrikke se på meg” ropte en ivrig liten gutt, jeg ble totalt oversett. Det var nesten ikke tid til å hjelpe meg med morgenstellet, for en liten gutt krevde hele oppmerksomheten.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Men det var veldig koselig å få henne tilbake, om så bare for noen dager i julen. Hun er bare noe for seg selv den jenta, hun har fått en spesiell plass i våre hjerter.

Endelig sier jeg bare, endelig en dag med bra vær. Det er ingenting ute som tilsier at det er jul , mildvær og sol er ikke akkurat det jeg ønsker meg til jul, men perfekt vær til litt utendørs aktiviteter. Det som måtte til var litt overtagelse, for en gubbe lå på sofaen og sov, fremdeles utslitt etter gårsdagens shoppingrunde. Men Isak visste råd. Det var bare å ta fart, og så hoppe med hele kroppen oppå den runde magen til en stakkars gubbe.

“ååååhåååhoho” hørte jeg fra sofaen, ja og noen andre utsagn jeg helst vil slippe å gjenta. Men trikset fungerte ihvertfall, min mann følte vel det var tryggere å gå ut enn og hvile middag på sofaen.

En ny versjon av gjemsel

Jeg turte ikke være så lenge ute, nå har jeg hatt noen fine dager i toppform så jeg tar ingen sjanser. Herlighet som jeg har spist i det siste, altså på egenhånd. Så hvis ikke jeg legger på meg i julen så vet ikke jeg. Dagene startes med sylte flesk på brødskive, helst doble skiver med sylte flesk, og sist men ikke minst, et tykt lag med smør. Dagen avsluttes med to skåler med julechips og marsipan som nå er oppspist av en eller annen merkelig grunn.

Men det var bare to måltider, resten av dagen prater vi ikke om, noen hemmeligheter må jeg også ha 🤣Jeg koser meg ihvertfall, og heldige meg som har fått svigermor på besøk. For hun har i år som i fjor funnet veien til kjøkkenet, og tradisjonen tro er hun igang med å trylle frem de lekreste kaker.

Så da gjenstår det bare å ønske dere alle sammen en riktig god jul, håper den blir fredfull og god 🎄Jeg tar ikke fri, men jeg prioriterer nok litt mer familie disse dagene. Men et innlegg blir det nok hver dag, jeg klarer ikke meg uten dere heller 🤗

God jul 

Jaja, hva skal jeg si? Gårsdagen utviklet seg til å bli litt av en minnerik dag. Jeg tror jeg skal la innlegget tale for seg selv, ord blir overflødig🤣

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Minn meg på å aldri sende gubben på juleshopping igjen, dagen idag har vært det komplette kaos. Det er lenge siden gubben har vært i butikker som inneholder annet enn mat, og det fikk jeg erfare idag. Teknikken har utviklet seg en smule siden sist han var på et kjøpesenter, og fristelsene ble nok litt for mange.

Det begynte når han skulle finne gave til meg. Som vanlig er vi blitt enige om hva han skal kjøpe, dette for å unngå flere krisesituasjoner, som den gangen han (av egen fantasi) hadde pakket inn en brødrister og lagt fint under treet. Nå er jeg i utgangspunktet glad for alt jeg får, men akkurat denne gaven så jeg på som unyttig, av den enkle grunn at vi allerede hadde en fullt brukende brødrister fra før.

Så siden den gang har vi diskutert på forhånd, ikke like spennende kanskje, men jeg slipper i det minste å ha et skap fullt av brødristere. Et headsett var det vi ble enige om, perfekt når jeg trenger å stenge verden ute for en stund.

Problemet var bare at de hadde så mye og velge mellom, trådløs eller ikke, små eller store, headsett eller plugger, det var på tide å ringe hjem. Jeg gikk for plugger, men jeg glemte å forklare hvilken type! For av erfaring så vet jeg at det ikke er alle som passer like godt i mine små ører.

Stolt som en hane kom gubben inn her med de dyreste og mest tekniske ørepluggene som noensinne hadde blitt oppfunnet, dette var den beste julegaven ever!!

Det første problemet var å få de koblet opp mot datamaskinen, det viste seg å være vanskeligere enn de på butikken ga uttrykk for, her måtte ungdommene hjelpe når de kom hjem igjen. Men å koble de opp mot mobilen til gubben (lå det en baktanke bak kjøpet) gikk lekende lett, så nå kunne jeg omsider teste vidunderne.

Gubben presset ørepluggene inn i mine små øreganger, de poppet ut igjen like fort. Litt startvansker konkluderte gubben med og prøvde på nytt, litt hardere denne gangen. Men neida, på nytt fant de veien ned i fanget mitt. Nå kunne jeg se frustrasjonen til min mann lyse imot meg, og jeg stålsatte meg mot det jeg visste ville komme.

For nå skulle disse små jæ*lene inn koste hva det koste ville, han hadde ikke betalt tusenvis av kroner på noe som ikke holdt hva det lovet. “Auuuu”  ropte jeg mens gubben var i ferd med å presse ørepluggene inn i hjernebarken på meg, det kjentes ihvertfall ikke verre ut. Til slutt måtte han konkludere med at disse små jæ*lene passet kun for en person, gubben selv.

Så da var han like langt, han måtte ut igjen. Men det var ikke det eneste han måtte ordne, for juletreet måtte ha nye lys ettersom de andre var sporløst forsvunnet. Det var når jeg så hva han kom tilbake med at jeg måtte be om tålmodighet og fornyet styrke fra høyere makter, lenge leve galskapen! 

Igjen hadde teknologien tatt overhånd, han hadde kun sett fjernkontrollen som fulgte med, men han hadde ikke sett det innlysende. Det holder nemlig ikke med 15 lys (ja for nr 16 virket ikke) til et nesten 2 meter høyt tre!! Jeg turte ikke spørre om prislappen, jeg grøsser ved tanken.

Så løsningen ble at eldstemann måtte redde husfreden, han lot seg nemlig ikke friste av siste mote. Men nå er vi for slitne begge to, sent er det og blitt. Så pyntingen tar vi imorgen, nå har vi jo 15 ekstra lys og spe på med. Det blir nok lys på juletreet i år også, ja hvis gubben har husket å betale strømregningen da…

PS : Jeg fikk headsett til slutt, med ledning for å være på den sikre siden 🤣

“Nå har vi hentet bestemor mamma” sa en stolt liten krabat når han kom løpende inn her i går kveld. “Huff jeg er sliten, jeg har jo gått kjeeeempelangt”sukket han ved min side mens han holdt seg på kneet. Det tok tydeligvis på å hente bestemor, blåmerket som han fikk for noen uker siden begynte plutselig å gjøre vondt igjen. Jeg måtte smile litt av min vesle gutt.

Klokka var nesten åtte når de kom hjem igjen fra flyplassen, langt over leggetid allerede. Men det skulle vise seg å gå enda noen timer før denne gutten fant sengen, faktisk ble klokka over ti før han krøp under dyna.Han måtte nemlig leke med bestemor først, i to timer satt de rundt spisebordet dypt konsentrert over betongbiler og pirater, det var en fryd og se på.

Til gjengjeld sov Isak helt til ni i morges, min mann var lynrask på beina når han innså hva klokken var. For assistentene kommer nemlig ni, og da ønsker min bedre halvdel å være påkledd og oppe før galskapen begynner, for min start på dagen kan grense til litt galskap 😅

Det er lenge siden siden jeg har sett gubben reagere så raskt, litt morgentrim har han bare godt av. Men idag var jo også den store dagen, dagen da gubben skulle innta kjøpesenteret. Jeg skulle sitte hjemme og kose meg mens gubben måtte svette litt, endelig var flisa snudd. Så jeg satt hjemme og spiste julechipsen min, mens jeg ventet på at en bannende gubbe kom inn døren her.

Først må jeg bare fortelle dere om en liten juleglede jeg får hvert år på denne tiden, for på denne tiden kommer julechipsen min ut. Jeg sier min fordi jeg må være den som gleder meg mest hele året til den kommer ut. Jeg må bare huske å hamstre inn før det er for sent, jeg kan spise en hel pose alene.

Men tilbake til min mann, jeg fikk nemlig rett i mine antagelser. Det første han sa når han kom inn døra var, “det er jo jæ*la til arbeid”. Jammen sa jeg smør, han var helt ferdig etter et par gaver, jeg valgte å ikke kommentere, ja for husfreden sin skyld.

Så var det tid for prosjekt pyntjuletreet. Det er de samme problemene hvert år, hvor er juetrefoten, hvor har du lagt kulene, men hvor pokker er lysene blitt av?? Det som derimot dukket opp var lysene til flaggstangen. Du vet de lysene som en gubbe trodde han hadde kastet, og den samme gubben dro ut og betalte dobbel pris for å få tak i nye, ja det er gubben min det.

Det så ut som om juletrelysene led samme skjebne, jeg tror det var de som ble kastet, han som aldri gjør feil har nok tatt seg en akevitt for mye i fjor. Så den som nå måtte ut og kjøpe lys, ja det var en litt forbanna gubbe 😅Så nå sitter jeg her spent og venter, for det er nemlig ikke godt å si hva han kommer drassende med…

Stjerna var ihvertfall på samme plass, Isak måtte tyvstarte litt 

12 måneder, 52 uker, 365 dager er snart over, ett helt år er snart et tilbakelagt kapittel. Tenk det, jeg har levd i 480 måneder, 2080 uker og 14600 dager (ja om jeg har regnet rett da), det gir perspektiv syns jeg. Jeg skal en dag dø, bli borte for alltid. Men det er nettopp det, døden er bare en dag, jeg har levd i tusenvis.

 

Fortsatt lever jeg, selv om det så mørkt ut der en stund. Slutten på året kom plutselig, men heldigvis ble det ikke slutten på livet. Jeg klarte å kjempe meg tilbake, klarte å komme hjem til jul. Faktisk er jeg stolt over alt det jeg har fått til, for jeg lurte døden denne gangen, og jeg kom meg hjem og ordnet til jul.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

 

Ja for jeg er stolt, det er jeg ikke redd for å si. Stolt over at jeg orker, dag ut og dag inn, skrive innlegg etter innlegg, samtidig som jeg organiserer hus og assistenter. Jeg er stolt over at jeg orker å stå opp hver dag selv om dagene er grå, og selv om fremtiden er dyster. Jeg er stolt over at jeg ikke gir opp, selv om jeg har så lyst til nettopp det noen ganger.

 

Men jeg er ikke bare stolt på egne vegne, jeg er også stolt over min familie og venner. Stolt over at barna fortsatt behandler meg likt, stolt over at de ikke blir “flau” over meg når vi er ute, stolt over at de fortsetter å leve selv om dagene er vanskelig. Jeg er stolt over menneskene de er blitt, stolt over deres gode hjerter. Stolt over at de finner de små gledene i hverdagen, fryktelig stolt over at de ikke lar seg knekke.

 

Jeg er stolt over min mann. For selv om han klager litt vel mye noen ganger så er han der. Han blir ved min side til døden skiller oss, han står i det sammen med meg. Stolt over det livet vi har skapt sammen, stolt over at vi kjemper sammen for å beholde det så lenge som mulig. Jeg er stolt over alle våkennetter han stiller opp, jeg er stolt over at han er en mann til å stole på.

 

Mine brødre er sterke og det gjør meg også stolt. Jeg er stolt over at de alltid stiller opp uansett hva, stolt over at de står ved min side når det gjelder.Stolt over at vi deler et bånd, stolt over at vi kan både gråte og le sammen. Jeg er stolt over at de velger å gi meg gleder iform av opplevelser, ja jeg er stolt over at de er mine brødre.

 

Jeg er stolt over mine foreldre. Stolt over at de alltid kommer løpende selv om det ikke er lett. Jeg er stolt over at de holder min hånd når redselen er stor, stolt over at de tørker mine tårer. Stolt over at de klarer å holde seg sterke selv om jeg vet det koster, stolt over at de på tross av egne problemer og sorg , alltid er ved min side når jeg trenger de som mest.

 

Mine venner gjør meg stolt, jeg er stolt over at de tør. Jeg blir stolt over at de vil følge meg på denne reisen, stolt over at de orker å se meg på mitt svakeste. Stolt over at de alltid kommer hvor en jeg er, stolt over at de alltid strekker ut en hånd til meg og min familie. Jeg er stolt over alle øyeblikk vi har delt, stolt over at de fortsetter å oppmuntre når alt de vil er å gråte.

 

Men det er en ting til som gjør meg stolt, for jeg er ikke den eneste. Jeg er nemlig stolt over alle ALS syke, stolt over måten de takler sykdommen på. Jeg er stolt over styrken de viser, stolt over at på tross av denne ubarmhjertige sykdommen så smiler de så stort. Jeg er fryktelig stolt over å være en av dere, stolt over at vi kjemper sammen, det gjør meg stoltere enn noe annet….

 

 

 

Jeg som hadde så lyst til å dra meg idag, jeg var rimelig trøtt etter gårsdagens konsert opplevelse. Men her i huset er det ingen kjære mor, ihvertfall ikke ifølge min datter. “Mamma du har bare med å være med meg når jeg skal kjøpe gaver til vennene mine, hører du”! Jeg blir bare glad for at hun vil ha meg med, så den som var raskt på beina idag, ja det var meg.

Men før jeg forteller om dagen idag, så må jeg fortelle om kvelden igår. For rett før vi skulle dra på konsert så ramlet det inn med førjulsgaver her, og det ble en aldri så liten førjulsaften her. Mine foreldre hadde med seg både gaver og krumkaker fra en kollega til min mor. Jeg blir helt overveldet av omtenksomheten fra for meg vilt fremmede mennesker, er det rart jeg blir rørt? Her var det gaver til både Isak og min datter, og kakene gikk unna på et blunk.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Ingen boks er stor nok her i huset. Spesielt når boksen inneholder krumkaker💜💜

Det ble vill krangel mellom min datter og meg over disse sokkene. De var helt nydelige! 

En liten gutt fikk åpne gave før han la seg, for en perfekt avslutning på dagen. 

Som om ikke det var nok kom min tremenning også innom med gaver. Jeg ble målløs der jeg satt. Igjen fikk Isak gave, små piratfigurer som virkelig falt i smak. Det kommer vel ikke som en overraskelse hvis jeg sier det ble en sen kveld på en liten gutt igår. Men det stoppet ikke der, for jeg fikk også gave. En nydelig hjemmestrikket genser og nisser. Sistnevnte har hun også laget selv, maken altså!

Hun kom også med en stor skål med pastasalat og hvitløksbrød. Så vi har hatt kylling med nydelig tilbehør til middag idag, heldige oss. Ja du kan trygt si det ble en smule kaotisk før vi dro igår, men herlighet så koselig da. Jeg tror min mann også var overveldet, han ristet på hodet med et smil rundt munn.

Men nok om det, la oss vende tilbake til start, dagen idag. En ting er at jeg hater kjøpesenter, en helt annen ting er min datter. Eplet faller ikke langt fra stammen, for hun er ti ganger verre enn meg. Jeg tror hun glemte at det var hun som ba meg om å være med, og ikke omvendt .

“Ååå må du også handle”, “Nei mamma, du kan ikke rygge der,” Nå kommer du mamma, jeg ORKER ikke mer”! 

Jeg derimot syns vi var veldig effektive, en time og resten av gavene var unnagjort. Men jeg hadde enda et formål med å gå ut i dag, jeg måtte opp på sykehuset. Denne gangen var det bare koselig å dra på sykehuset, og det er det lenge siden jeg har kjent på.

Jeg hadde nemlig kjøpt en julehilsen til de som jobber på lungeavdelingen, jeg fikk så god behandling at jeg bare måtte oppom før jul. Det var så hyggelig å møte noen av sykepleierne igjen, spesielt nå under helt andre tilstander. Veldig takknemlig for at jeg fikk gjort akkurat det idag 💜

Reinsdyret fant sin plass med en gang 

Så jeg har igjen hatt en god men travel dag. Nå sitter vi og venter på julebesøk, svigermor skal snart komme. Endelig kan jeg senke skuldrene, jeg har kommet i havn i år også. Imorgen skal jeg bare nyte dagen hjemme mens gubben må dra på kjøpesenteret og handle sine to gaver som han har fått ansvar for, jeg gleder meg til det allerede 🤣

Forventningsfull og spent satte vi oss i bilen og freste avgårde for å rekke konserten i Grieghallen i går kveld. Ja gubben var kanskje ikke like ivrig som meg, han satt bak rattet og bannet over alle idiotene i trafikken som vanlig. Men jeg visste hva jeg gikk til, jeg har erfart at er det noen som kan skape stemning, ja så er det Kurt Nilsen. 

Vi kom frem til en fullstappet Grieghall, det er lenge siden jeg har sett så mange mennesker på en gang. Alle var ute etter det samme som oss, senke skuldrene litt og bare kjenne på å være til i en liten stund. Heldigvis var det lite folk ved den inngangen vi skulle bruke, så vi fikk en rolig stund sammen med vårt vennepar før dørene åpnet.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Fantastiske sitteplasser fikk vi også, nesten helt fremme med scenen. Det ble både stemningsfullt og magisk på samme tid, Kurt leverte som vanlig. Det var imidlertid tre nummer som stakk seg ut, tre nummer som ga meg frysninger og en kamp mot tårene.

Stjernesludd Kurt kan virkelig det med å formidle. Hans vakre stemme fylte hele rommet, han fikk tid og sted til å stoppe opp i det som ble et magisk øyeblikk.

Nordnorsk julesalme Fremført av den vakre Christel Alsos. Brått var jeg tilbake i Finnmark under stjernehimmelen. Jeg kunne nesten sanse nordlyset som danset over oss, og jeg tror jeg skimtet en tåre i en hardnakket gubbe også.

Deilig er jorden For en avslutning på en perfekt stund, hele salen reiste seg og stemte i.

Jeg tror jeg lar bildene og filmene tale, for seg selv, ord blir overfladisk. Len dere tilbake og nyt de vakre tonene, håper dere har en fin dag…

Tusen takk til Cato Torsvik for bilder og filmer

Vi nærmer oss den store dagen, roen har begynt å senke seg hos de fleste av oss. Skilsmissestatistikken har overlevd i år også, vi har lagt bak oss all krangling og endeløse køer med overfylte handlevogner og sutrete unger. Nå kan vi endelig begynne å fokusere på det som betyr noe, endelig kan vi senke skuldrene og bare være til.

 

Men så vandrer tankene mine til alle de som ikke finner roen, mine tanker går til de som sliter. For det er ikke alle som har det like godt, og julen blir bare en vond påminnelse om alt de ikke har.

 

Noen mangler et hjem, det eneste taket over hodet er den dryppende våte pappesken som er i ferd med å smuldre opp.

 

Noen sitter ensomme og alene, kanskje har de mistet sine kjære, og vennene de engang hadde er det årevis siden de har hørt ifra.

 

Noen er i sorg, i dyp sorg over å ha mistet sin eneste ene. Gleden med julen er forsvunnet, og alt de sitter igjen med er et bunnløst mørke og knust hjerte.

 

Noen sliter med å få endene til å møtes, må velge mellom mat eller gaver til de små. Tårer og fortvilelse preger dagene, og alt de kjenner på er en maktesløshet av å ikke strekke til.

 

Noen sliter med sykdom, må tilbringe enda en jul på sykehus. Borte fra sine kjære ligger de og ser på at juledagene forsvinner like fort som de kom.

 

For lenge lenge siden ble et barn født i Betlehem. Han brakte med seg tro, håp og kjærlighet. For meg handler julen nettopp om det, men også om omtenksomhet og nestekjærlighet.

 

Det er ikke bare i julen vi må bry oss, men vi bør kanskje bry oss litt ekstra nå. For det er mange som har det vanskelig der ute, det er mange som sliter. Vi må aldri glemme hvor godt vi har det, og vi må heller ikke glemme de som ikke har det så godt som oss.

 

Så nå når roen har senket seg, nå når freden er i ferd med å legge seg rundt ditt innerste hjerte. Send en tanke til de ensomme og kalde, kanskje er det fortsatt tid til å gjøre en forskjell? Kanskje er det nettopp du som kan spre litt tro, håp og kjærlighet… 

 

Trøtt som en dupp våknet jeg av romstrering på badet, assistenten var kommet på jobb. Jeg kunne nesten ikke tro det! Jeg hadde ikke hørt at min mann og Isak sto opp, jeg må ha svimt av rett før klokken ringte. Heldigvis for min mann må jeg si, han slapp unna all irritasjonen som hadde bygd seg opp i løpet av natta, kanskje like greit at jeg sovnet🤣

Så dagen har vært rolig, jeg har ligget på lading i hele dag. Nå trenger vi litt ekstra magi, jeg og min kjære trenger å oppleve noe sammen. Nettopp magi er det jeg håper vi får ikveld, jeg håper Kurt Nilsen kan få en hardnakket gubbe i julestemning, det hadde vært magi det.

Litt før 12 kom min datter smilende inn døra her, nå var det nemlig juleferie. Halleluja, to uker fri, to uker med kos og moro, alle hjerter gleder seg. Jeg gleder meg mest av alle, gleder meg til deilige julemorgener sammen med mine kjære, sitte sammen og se julefilmer til langt utpå formiddagen. To uker med å bare være til, kjenne hvordan roen kommer snikende og legger seg rundt hjerte og sjel, det er jul for meg.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Imorgen begynner ferien for alle, og svigermor kommer også. Vi gleder oss alle, men kanskje spesielt en liten gutt som har ventet lenge på at bestemor skal komme. Det er nærmest blitt en tradisjon det også, hun har nå feiret jul med oss de siste årene, og det er like koselig hvert år.

Nå har min førstefødte hentet minstemann i barnehagen tre dager på rad, du kan tro han er fornøyd. Han ble derimot ikke like fornøyd når han hørte at vi skulle på konsert i kveld, “UTEN meg” spurte en fortvilet gutt med dirrende leppe.

Det er ikke alltid like lett for en liten gutt å forstå at mamma og pappa av og til trenger litt tid alene, han vil jo og på konsert. Da var det en trøst på såret at mormor og morfar skulle komme og passe han, det gleder han seg til. Men han måtte forsikre seg om at vi kom tilbake, det er tydelig at min sykdom har begynt å sette spor hos en liten gutt, og mammahjertet bristet litt når han spurte om vi kom hjem igjen.

Så nå skal datamaskinen legges bort, de siste timene før konserten skal tilbringes med Isak. Og tenk, imorgen tar han juleferie også….

PS : Det kommer referat fra konserten imorgen 🤗