Jeg er såååå nervøs, hele kroppen er i helspenn, det føles ut som om jeg skal opp til eksamen, min største test hittil. Så derfor må jeg holde meg okkupert med noe , og da hjelper det å skrive om det. Jeg blir roligere med en gang.

Prøver så langt det lar seg gjøre å ikke tenke så mye på det, men det er ikke så enkelt når alle minner meg på hva som skal skje. I natt drømte jeg om det, hele God morgen Norge var forvandlet til et sirkustelt, og jeg skulle på først. Ikke sammen med min mann, nei vi måtte på hver for oss.

Men det gikk nå bra med meg i drømmen, ja bortsett fra at jeg gikk meg vill etter sending og endte opp i min avdødes mormors hus, rart hvordan hjernen virker. Men jeg håper jeg er sanndrømt, og krysser fingre ooog tær for at dette kommer til å gå som det suser. 

Så i dag må det pakkes, heldigvis ikke så mye siden det er bare oss voksne som skal på tur. Dessuten er det bare en natt, så da trenger man ikke rive med seg heeele garderoben. Likevel er det litt som må planlegges. Isak skal være hos mine foreldre, så han må det også pakkes til, og så har vi de matvrakene som skal være hjemme, har faktisk tre av dem, livredde for at mor ikke sørger for middag, så det må handles også!

Det er ikke bare å reise, alt skal planlegges, nå mer enn før kanskje. Men vi har fått en slags rutine på ting når vi drar på tur, jeg pakker for alle, og gubben bærer ut 🤣Nei tuller bare, selv om det er delvis sånn det foregår. Min mann er flink han, har kontroll på det meste, og det han ikke husker , det husker jeg, et godt team med andre ord.

Det blåser litt ute men været er nydelig. Jeg sitter bare i T-shorte så med andre ord, det er varmt ute. Angående denne flystreiken, den fører faktisk noe godt med seg, tenk bare på miljøet, det må jo være halvert med utslipp nå når flyene står på bakken. Dessuten er flytrafikken over huset vårt også kraftig redusert, noe som også er bra. Det gjelder å finne noe positivt med alt som skjer.

Det hjalp virkelig å skrive, nå er jeg nesten helt rolig. Jeg avslutter med å skrive Kl slettet for når vi skal på sending. Men jeg skriver det bare en gang, for jeg vil ikke tenke så mye på det. 08.10 torsdag morgen finner dere meg svett og skjelven på Tv skjermen. Dere må ha en strålende dag 😊

Pulsen slår og hjertet hamrer

Jeg klatrer over steiner, beveger meg smidig oppover

Omringet av trær og på kjente stier bærer det til fjells

Kroppen føles lett og musklene sterke

Det var en gang…

Solen varmer på min lettkledde kropp

Jeg vandrer lydløst på en sandstrand

Barbeint kjenner jeg hvordan den varme sanden omringer mine nakne tær 

Jeg hører bølgeskvulp rundt meg

Det var en gang…

 

Du kommer løpende mot meg

Jeg løfter deg lett opp

Omringer deg med mine kjærlige armer

Puster inn lukten av deg

Det var en gang…

 

Vi løper i en blomstereng 

Du løper etter meg, fanger meg

Nyforelsket og lette til sinns

Løfter du meg opp og bærer meg i dine sterke armer

Det var en gang…

 

Jeg drukner i dine øyne

Tett i tett på dansegulvet

Blodet bruser og hjertet slår i takt med musikken

Du er min og jeg er din 

Det var en gang…

 

Vi sitter på et svaberg en midtsommer natt

Finner ro i flammene fra bålet

Jeg er lykkelig i din trygge armkrok

Vi er omringet av barnelatter og glede

Det var en gang…

 

Veien er endeløs og lang

Jeg har vinduene nede og solbriller på

Synger med til favorittlåta på radioen

Vinden rusker lett i mitt lange hår

Det var en gang…

 

En tid er forbi og jeg minnes

Det føles som det var i går

Så nært men likevel så fjernt 

Alt jeg kan er å minnes

Minnes en tid som var en gang… 

 

 

Nok en nydelig å våkne opp til. I går la jeg meg til lyden fra en ugle, og våknet til vakker fuglesang. Denne tiden er vakker, man blir nesten overveldet over alle de vakre fargene. Gresset blir grønt, blomster i alle slags farger og små sommerfugler i mange nyanser.

Nå skulle egentlig malerne ha vært i full sving her, og jeg skulle egentlig ha sittet ute for å beundre arbeidet. Men sånn ble det dessverre ikke , så da må jeg finne andre måter å bruke denne dagen på. Men det er ikke noe problem på en dag så fin som denne. Mandagen startet med fysioterapi som vanlig, noe som var etterlengtet siden jeg våknet opp ekstra stiv og støl.

Noen dager er bare verre enn andre, ihvertfall når det gjelder smerter. Nå gleder jeg meg bare til å dra på tur igjen, med dette været så skal denne turen nytes til det fulle. Hører du kjære ektemann? Det blir ikke noe maraton kjøring denne gangen 🤣For det er nettopp det han er kjent for, om å gjøre å komme seg fortest mulig fra A til B. En gang yrkessjåfør alltid yrkessjåfør.

Nå sitter jeg og ser på en serie som jeg synes er sååå fin, “Nytt liv i East End”. Den er bare vakker, og du får livet nært på. Jeg kan ikke bare se Krim og spenning, av og til trenger jeg påfyll av noe nært og ekte, og det får jeg med denne serien. Planen er å komme seg ut i solen etterpå, med radioen i bakgrunnen er dette blitt rene terapistunden for meg. Dessuten må jeg få med meg de vakre blomstene på epletrærne og plommetrærne mine, de er et syn for guder.

Stakkars mannen min som har jobbet hele helgen. Han var helt ferdig i går kveld. Men det er ikke hjelp i å si noe heller, sta som et esel er han, og når han først har bestemt seg, ja da er han ikke til å rikke. Heldigvis ser det ut til å bli en stund til neste gang, så jeg håper han får hentet seg inn igjen. Han har nå en tur å se frem til, for i slutten på mai skal han til Budapest med jobben, så da må vi klare oss uten han noen dager. Men det blir godt for han å komme seg bort litt, det trenger han.

Nei nå er det nok fra meg for denne gangen, nå bærer det rett ut i solen for litt varme. Håper dere har fått slappet av i helgen, og er klar for en ny uke. Måtte denne mandagen bringe dere sol og varme…

 

 

Hør kirkeklokkene ringer, 

De ringer i det fjerne 

Hysj, vær stille

De kaller på deg

 

Hør kirkeklokkene ringer 

De ringer for deg mitt kjære barn

Svøpt i et klede

Bærer mor og far deg frem, du er trygg i deres hender

 

Hør kirkeklokkene ringer 

Et nyfødt barn skal velsignes

Tro, håp og kjærlighet får du med deg 

Vi er mange som vil deg godt

 

Hør kirkeklokkene ringer 

Du er nesten voksen nå, i et hvitt klede står du der stolt og sterk

Mor og far gråter en tåre 

En tåre for en tid som har gått så fort

 

Hør kirkeklokkene ringer 

De ringer for oss min kjære

Jeg i hvit kjole, du i sort dress

Sammen skal vi flettes, til døden skiller oss av

 

Hør kirkeklokkene ringer 

De ringer for meg mine kjære

Et liv er over, mitt liv

Svøpt i hvitt forlater jeg dere

 

Men frykt ikke, jeg er fortsatt med dere

For jeg har sådd et frø i deres hjerter

Et lite frø som spirer og gror

Langt der inne , der kjærligheten bor…

 

 

 

Ja da var det et faktum, det siste halmstrået forsvant som dugg for solen, gleden forsvant opp i røyk, så nå sitter vi her og lurer på når vi får neste mulighet. Det er jo ingen krise, før eller siden blir nok huset malt uansett, men litt irriterende må jeg innrømme at det er.

For male mesterne våre er rammet av flystreik, en flystreik jeg har ingen sympati for dessverre. Jeg skjønner hva de kjemper for, men for meg er dette bare nok et eksempel på “mye vil ha mer”. Det er så mange andre og større forskjeller i dette landet, at denne saken fordufter ut i intet som flystripen på himmelen. 

Det jeg også reagerer på, er hvordan de andre flyselskapene utnytter streiken til det fulle. For er du så “heldig” å få ombooket reisen til et annet flyselskap, så tar de seg jammen betalt for det. Det gir meg en dårlig bismak i munnen.

Men streik eller ikke, vi har ihvertfall fått kost oss ute en stund. Det er visst på tide å få kjøpt veslegutten en sykkel. I dag fikk han låne sykkel av naboen, noe som virkelig var stor stas. Ned og opp, frem og tilbake, ikke så rart kanskje at han nå ligger å snorker på sofaen. Så det er ingen vei utenom, mor må på handletur. 

Uansett er det fint å se hvor stolte de blir når de mestrer nye ting. Som mor, gjør jeg det jeg er best til, nemlig å skryte. Jo mer jeg skryter, desto mer vokser han. Jeg kan ikke få sagt det nok, skryt er alfa omega. De trenger mye av det, det er nå alt skal læres og det er nok av fallgruver der ute. Så derfor skryter jeg, skryter opp og ned i mente, og han stråler om kapp tilbake.

Nå er det ikke mange dagene igjen til vi setter nesen mot hovedstaden. Jeg kjenner det på heeeeele kroppen. Den dirrer av spenning og gjett om jeg er nervøs. Men gubben, nei han tar alt med knusende ro, roligheten selv. Jeg skulle ønske det var meg, men det er nå enda bra at en av oss klarer å beholde roen. 

Spennende blir det ihvertfall, men jeg skal være glad når det hele er overstått. Og om det hele går bra, ja da bestiller jeg champagne frokost på Karl Johan etter sending. 

En søndagshilsen fra et nervøst vrak….

 

En liten gutt står fremfor meg 

Med øyne blå som havet

Roser i kinn

Som en engel sendt fra oven

 

En liten gutt står fremfor meg 

Spørsmålene er mange 

Nysgjerrigheten er stor

Men hos mor og far skal du finne, finne svar på det meste

 

En liten gutt står fremfor meg

En uskyldig liten tass

Men hvem har tatt den siste biten med sjokolade 

Rister på sitt hode, med sjokolade rundt sin munn

 

En liten gutt står fremfor meg 

Han søker mors kjærlighet nå

Hviler sitt trette hode i hennes fang

Han er trygg i en armkrok så varm

 

En liten gutt står fremfor meg 

Ild kommer ut av hans munn

Raseriet er stort

Han slåss med indre demoner om rett og galt

 

En liten gutt står fremfor meg 

Snart er du stor

Men mamma vil alltid følge deg

Stolt over alt du har fått til 

 

En liten gutt står fremfor meg 

En liten kar som er trett

Hvil ditt lille hode mens du på stjernehimmelen ser

Du finner meg der oppe, høyt der oppe, der englene bor….

 

 

 

 

Jeg sovnet rimelig raskt i går, sliten men fornøyd. Gubben hjalp naboen i går kveld med et grave prosjekt , og jeg visste at han kom til å komme sent hjem. Så da inviterte jeg mine store barn på filmkveld.

Vi landet på “Fast and the furius nr 8”.Jeg og min datter hadde ikke sett den, og min sønn så den gjerne om igjen. Det er slike kvelder jeg gjerne vil ha mer av. Det er så godt når vi samles for litt kvalitetstid. Det lever jeg lenge på. Barna konkluderte med at det var litt godt å ha mammaen for seg selv, om så bare for en liten stund.

Jeg sitter enda og blar gjennom bildene, det var så mange fine 💜Nå er det bare å velge noen som skal komme opp på veggen her. Men det er fryktelig vanskelig å velge, så jeg må ta noen runder før jeg bestemmer meg. Bildet under av Isak er et av mange favoritter. Han lekte troll under brua, så det var litt av et blinkskudd. 

Bildet tatt av fotograf Gøril Sætre 

 

Det er ihvertfall ingen tvil om hva som blir julegaver i år 🤣Slipper å tenke mer på det 🤣Men tenk så heldig vi var som vant den foto konkurransen, takket være min kjære svigerinne som nominerte meg. Så tusen hjertelig takk til deg, du er en knupp 💜

Jeg bråvåknet rett før Kl ti av at min datter kom løpende inn på rommet mitt. “Kom deg opp”, ropte hun heseblesende. Jeg fikk knapt summet meg, før jeg satt i Evas drakt i rullestolen. Godt plassert fremfor soveromsvinduet fikk jeg et magisk øyeblikk med naturen. Jeg legger ut video av mitt magiske øyeblikk, tenk å være så heldig å ha slike nydelige skapninger i vår egen hage. 

 

 

Tenk å få oppleve noe så vakkert, takket være min skjønne datter som mente bestemt at dette måtte jeg få med meg. Jeg er heldig som har så mange som tenker på meg.

Gubben graver enda, og det kommer han til å gjøre hele helgen igjennom. Noen som vet hvordan det går med den forbanna flystreiken?? Hele male prosjektet står og faller på om svigerfar kommer seg avgårde imorgen. Er det ikke typisk? Men jeg håper i det lengste at det ordner seg. Jeg gleder meg jo sånn.

Happy lørdag alle sammen 🤗

For en stund siden hadde vi besøk av en fantastisk flink fotograf. Hun fulgte oss i hele tre timer, og foreviget en fin stund sammen. Nå kan jeg endelig dele noen av disse flotte bildene med dere 💙

Alle bildene er tatt av fotograf  Gøril sætre

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg er sprudlende glad, lett på foten (eeeh, nei kanskje ikke), smilet går snart rundt, har mest lyst til hoppe og sprette. Jeg sitter her med et smil rundt munn som ikke vil slippe taket, det er bare fantastisk å være meg for tiden. Hverdagen har godt fra å være mørk og dyster, til å bli lys og varm.

Det virker som om alle nyheter er gode nyheter for tiden, og de små gjerninger fortsetter å strømme på. For i går fikk vi telefon fra svigerfar om at han og broren kommer hit, ens ærend for å male huset vårt! Er det ikke fantastisk?? Vet dere, vi har bare de mest fantastiske mennesker rundt oss.

De stiller opp uansett hva det måtte være, og vi er evig takknemlig. Vi hadde aldri klart å utføre denne jobben alene, så dette er virkelig stort for oss. Min mann datt nesten ut av sofaen i går. Han sa at nå var det alvor, nå skulle huset tydeligvis males, en gang for alle. For som han sa, en ting er at min far kommer, men når min onkel også kommer, ja da er det alvor, for han gir seg aldri! 

Så nå håper jeg bare at værgudene er med oss, så får vi endelig satt siste hånd på verket. Jeg gleder meg til å se det nymalt, for planen er å bytte farge på hele huset, noe jeg ser virkelig frem til. Tenk så fint det kommer til å bli, nesten som et nytt hus. Bare kom du “mai du skjønne milde”, for vi er klar 💜

Nå nærmer det seg også tid for å pynte litt utendørs, 17 mai nærmer seg med stormskritt. Disse månedene flyr bare avgårde, snart er det sommerferie igjen. Jeg prøver å si det til min datter, for hun stresser rimelig mye for tiden. Skolemessig er dette den verste tiden. Innleveringer, prøver og ikke minst eksamen, bidrar til at stressnivået er rimelig høyt for tiden.

Men hun har ikke annet valg, hun må gjennom det, det er likt for alle. Så her er det bare å bite tennene sammen og stå i det, da blir det nok ekstra godt med ferie når den tiden kommer. Det blir spennende å følge henne videre, se hvilken retning hun ender opp med å ta, hva hun blir utdannet som. Foreløpig vet hun ikke selv hva hun har lyst til, men hun peiler seg nok inn på noe etterhvert.

Nå skal jeg bare nyte resten av dagen, glede meg over at det er helg igjen og glede meg over tiden som kommer. Ønsker dere alle en riktig god helg 💜

Et timeglass står fremfor meg

Så lite og nesten bortgjemt 

Små sandkorn fyller glasset

Sandkorn som representerer livet

 

Et timeglass står fremfor meg

Et ubetydelig glass for mange, men ikke for meg

Mitt liv er som små sandkorn 

Noen dager viskes vekk, andre dager glemmer jeg aldri

Et timeglass står fremfor meg

Det varsler om det som kommer

Minnes den tid som har vært 

En tid jeg aldri får tilbake 

 

Et timeglass står fremfor meg

Små sandkorn renner sakte igjennom

Sandkorn som blir borte 

Sandkorn vi bare kan minnes

 

Et timeglass står fremfor meg

Det er halvfullt 

Så mange dager er forbi

Dager fulle av kjærlighet og glede

 

Et timeglass står fremfor meg

Det renner saktere nå, stopper nesten litt opp

Jeg gjør mitt beste

For å tviholde på sandkornene, de må ikke bli borte

Et timeglass står fremfor meg

Ser du det min kjære

Alle dagene vi har fått sammen

Lykkelige dager, men også strevsomme dager

 

Et timeglass står fremfor meg

Det er snart tomt nå mine barn 

Men livet går videre mine kjære 

Selv om det blir uten meg…