I dag kom jeg meg opp på Nordås igjen. Jeg følte meg litt lettere når jeg våknet i dag, og med både paracet og Ibux innabords var jeg igjen klar for dyst. Det er ikke farlig å føle seg slapp og smådårlig når man er på Nordås. Jeg blir så godt tatt vare på at det er en fryd.
De tilpasser programmet etter min dagsform, det er ingen som presser på eller påtvinger meg noe som helst, det er bare deilig å være der, rene terapien i hverdagen for meg. I dag ble jeg sånn dullet med at jeg ble bare varm om hjertet. Jeg ble både pakket inn i tepper, fikk varme omslag på beina mine, og alt det mens jeg hadde aktiv tøyning.
Hele poenget med aktiv tøyning er at jeg skal være med på bevegelsene selv. Jeg prøver så godt jeg kan å løfte både armer og bein under enhver øvelse , og med litt løftehjelp så går det. Jeg vil jo gjerne opprettholde den styrken jeg har så lenge som mulig, men da må jeg jobbe for det.
Utfordringen blir å opprettholde programmet når jeg er ferdig på Nordås. Jeg vet fra tidligere at det er lett å skyve mine egne behov til side i en travel hverdag. Det er liksom alltid noe annet som haster mer. Jeg må rett og slett bli flinkere til å prioritere meg selv. Men det igjen innebærer at noe annet må vike.
Det er begrenset for hvor mye assistentene klarer å utføre på en vakt. Jeg syns de har det travelt nok som det er. Vi er ihvertfall nødt til å lage en plan med faste tidspunkt der de ulike øvelsene skal utføres, det er en god start ihvertfall. Så får vi heller se hvordan det kommer til å gå.
Assistentene mine gjør en fantastisk jobb, og det er ikke måte på hvor mange roller de skal fylle i løpet av en dag. Husarbeid, handling, matlaging, barnepass og bleieskift, leksehjelp, fotograf og sjåfør, lufte hund, trene meg , ja, til og med klippe håret til familien gjør de. Alle har sine oppgaver som de er gode på, og jeg kunne ikke vært mer heldig med valg av assistenter.
Til sommeren skal en av mine assistenter slutte (buhuuu 😢)) grunnet videre skolegang. Det blir noen store sko og fylle for en ny assistent, og jeg kjenner jeg gruer meg allerede. Man blir så knyttet til de man har rundt seg, de blir en del av familien liksom, men jeg skal gjøre mitt ytterste for å beholde kontakten.
Jeg har jo glemt å fortelle dere det beste med dagen! I morgen er det BASSENG! Men det er ikke alt, for vet du hvem som får lov til å være med meg og bade?? ISAK og min mann. Er det ikke fantastisk?? Det er planleggingsdag i barnehagen i morgen, og jeg benyttet anledningen til å høre med Nordås om de fikk lov til å være med. Snille, skjønne, omsorgsfulle hjelperne på Nordås, alt ordner de for meg. Så nå går en drøm i oppfyllelse for meg, jeg får bade sammen med Isak.
Tenk så herlig, vi får hele bassenget for oss selv. I en hel time skal vi bare nyte hverandre og det varme vannet. Jeg føler meg som verdens heldigste, tusen takk til dere på Nordås som har ordnet dette for meg! Jeg har ikke ord for hvor mye det betyr for meg. Dere er bare suverene!
Så nå skal jeg kose meg med både middag og dessert og bare glede meg til morgendagen. Under ser dere en film av reaksjonen til Isak når han fikk basseng nyheten. Ha en fortreffelig kveld videre….