Jeg er lynings…

Categories Blogg

Jeg er så forbanna lei av bedrevitere. Folk som ikke har andre ting å bruke tiden sin på enn å blande seg bort i andre sine ting. Vi bor i et fantastisk nabolag, med naboer som stiller opp når som helst. Men litt borti veien her går grensen over i et annet nabolag. Vi har vår egen bakke opp til vårt nabolag og de har deres. Begge veier er private, så det innebærer at vi som bor her må sammen stå for kostnader og vedlikehold av veien. 

Problemet er at begge veier kan brukes for å komme seg hjem, og det har hendt at på vinteren så har vi valgt å bruke den andre veien siden den er ikke fullt så bratt. Siden jeg er i en spesiell situasjon og bilen ikke er av den beste på vinterføre, så har vi fått disp til å bruke den andre veien ved behov. 

Men idag når vi kjørte opp den andre bakken ( siden bussen kom ned i veien fant vi ut at det var enklere) sto det to damer på toppen av bakken med pekefingeren ute og ropte etter bilen, ” Her har dere ikke lov å kjøre”!! Det rablet for meg, jeg ble så forbanna at jeg ristet i stolen. Dere skal være glad for at jeg satt fastspent i bilen. Tenk å være så ussel og nekte en dødssyk dame å komme seg frem. Jeg håper dere sover godt om natten!! 

Dette er samme damene som lufter hundene opp i vårt nabolag, som lar hundene drite omtrent rett utenfor garasjen våres uten å plukke opp!! Men sier vi noe? Neida, vi holder oss for god for det, men nå skal det bli andre boller. Bare vent til våren kommer, da skal jeg vokte over dere som en hauk. Og i mangel av en funksjonell pekefinger, skal jeg heller bruke rullestolen for alt den er verdt! 

Jeg reagerer nok litt ekstra på disse damene, siden det er ikke første gangen jeg har problemer med dem. Sønn til hun ene mobbet min nest eldste gutt på ungdomsskolen så innmari at han nesten ikke klarte å stå opp om morgenen. Enda de bor rett nedi veien her, har vi aldri fått så mye som en unnskyldning engang. Hadde det vært omvendt, så hadde jeg dratt guttungen etter ørene for å be om unnskyldning. Men noen foreldre velger heller å lukke øynene dessverre. 

Jeg har nå vært på Nordås i dag også, men i dag var min datter med. Hun hadde røntgen time kl 14, så da ble hun like godt med siden hun ikke føler seg helt i slag. Det var igjen tid for gåtrening og selv om jeg ikke satte noen ny rekord, opprettholdt jeg lengden ihvertfall. Ekstra koselig var det å ha med seg datteren, man får liksom litt mer pågangsmot når dine kjære står og ser på. 

Nå skal jeg roe meg litt ned her og prøve å få i meg litt mat, så håper jeg kvelden blir god for både deg og meg….  

 

 

2 kommentarer

2 thoughts on “Jeg er lynings…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *