Jeg er i litt bedre humør i dag. Søvnen er ihvertfall bedre for tiden, sikkert fordi jeg sliter meg ut på dagen. I natt har det snødd mye igjen, så når jeg sto opp var det hvitt ute så langt øyet kunne se. Jeg fikk ønsket mitt oppfylt, nå har faktisk snøen blitt liggende en stund.
I dag var det igjen tid for Nordås. Men idag hadde jeg også med meg en litt ny assistent. Hun har vært hos meg tidligere, men har kun vært her om det har vært sykdom hos mine andre assistenter. Men siden mine faste assistenter aldri blir syke (bank i bordet), så har ikke hun vært her på lenge.
Planen nå er å få henne inn på faste vakter en helg i ny og ne, slik at både hun og jeg blir trygge på hverandre. Så idag var hun med for å få litt ” oppfriskning”. Selvfølgelig er det lettere når det er to assistenter på jobb. Men det er også fryktelig lett å bruke de som en “hvilepute”. Med forflytning f.eks. Det er lett for å bruke de så jeg slipper å gå så langt. Så det er bra jeg har kun en assistent til vanlig.
På Nordås går jeg hver dag. Jeg blir grepet av den gode trenings følelsen som jeg hadde før jeg ble syk. Det er bare fantastisk å få brukt kroppen til noe. Første dagen jeg gikk, så gikk jeg 79 m. Andre dagen 89 m, tredje dagen 93 m. Men idag slo jeg alle rekorder hittil, hold deg fast (trommevirvel) , hele 131 METER!! Et lite skritt for deg kanskje, men for meg mange store skritt.
Så neste gang du er ute og går tur og skal bestige en bakke eller topp, og du syns det går litt trått, så tenk på meg som sliter meg lykkelig bortover korridoren. Jeg gleder meg til våren kommer, for da kan jeg bruke apparatet ute på godværsdager. Det blir bare toppers.
Det er så godt å komme hjem etter noen gode trenings økter. Jeg føler at jeg også har fått noe ut av dagen min på lik linje som andre. Det gir en god følelse. Energinivået stiger også, og jeg føler at utholdenheten blir bedre. Så da kan jeg slappe lettere av med god samvittighet.
Nå når det er full vinter ute, er det nesten ufremkommelig for oss rullestolbrukere. Jeg kan ikke forstå at ikke Nav har bedre rullestol og tilby. Jeg hadde en utestol som var veldig god på vinterføre, men den var så enkel med få tilgjengelige funksjoner, at når jeg ble dårligere så kunne jeg ikke bruke den lengre. Så nå må jeg ta til takke med en rullestol som egner seg bedre inne enn ute.
Det er temmelig kaos når jeg skal ut om morgenen, jeg setter meg fast i de minste snøhaugene, sklir og snurrer lett rundt 180 grader, det er action fylt her om morgenen. Nei, jeg trenger meg en ordentlig doning til bruk her ute på “landet”!
Nå er det tydelig at vi har fått besøk her, for energinivået til Isak er oppe under taket . Min lillebror som ikke er fullt så liten lenger er kommet på besøk. Det er tydelig at Isak er begeistret for onkelen sin, han hopper og spretter rundt oss her. Så nå skal jeg kose meg med besøk og bare slappe av. Ha en strålende ettermiddag….
