Regn fra blå himmel…

Categories Blogg

For en drittdag!! Beklager, men jeg må bare si det som det er. Humøret mitt er bånn i bøtta, og jeg gråter av absolutt alt i dag. Det hele begynte i går kveld, da oppdaget vi at pengene ikke strakk til denne måneden heller. Så igjen må vi prioritere mat fremfor regninger. 

Jeg vet at det er mange som har det på akkurat samme måten som oss, men det er ekstra belastende når jeg er i den situasjonen jeg er i. Jeg kan heller ikke la være å tenke på at alt er min feil. Vi hadde ikke disse problemene når jeg var frisk, men etter at jeg ble syk så har korthuset rast sammen. 

Stakkars de på Nordås i dag, de har virkelig fått kjørt seg.For jeg har grått mine modige tårer for alt som er blitt sagt til meg i dag. Jeg HATER å ha det sånn, men er det en ting denne forbannede sykdommen har sørget for, er å “fucke” med følelses registeret mitt. Jeg klarer ikke å styre følelsene mine lengre. 

Når jeg er lei meg, begynner jeg først og hylgrine, men så begynner jeg å le, så gråter jeg og ler om hverandre. Når jeg er forbanna, så begynner jeg også å le og gråte om hverandre. Jeg vil være sint når jeg er sint, jeg vil være lei meg når jeg er lei meg, ikke alt på engang!!

Men det verste er at de rundt meg har funnet ut av dette, og bruker det for alt det er verdt. Forestill deg at du er fly forbanna en dag, og har behov for å sette noen på plass! Men det eneste vedkommende gjør er å avbryte deg og tulle det vekk. Det er fryktelig lett å avbryte meg, for jeg har ingenting å forsvare meg med. Ikke har jeg kraft nok i stemmen til å hele tiden starte på nytt, og når de får meg til å le ufrivillig så er det over og ut. Jeg kan ikke akkurat gå min vei heller for å være i fred, neida, jeg sitter der fastlåst i min egen kropp, uten å få utløp for følelsene mine. 

Det føles nedverdigende og forferdelig når mennesker legger “lokk” på følelsene mine. La meg nå få føle det jeg vil når jeg har behov for det. Jeg klager sjelden over egen sykdom, men jeg har jo dårlige dager på lik linje som alle andre, og det kan da ikke være så mye forlangt å få bestemme over egne følelser. 

Som om ikke det var nok, så fikk jeg også menstruasjonen i natt, så da må bassenget utsettes. Akkurat i dag føles det som om hele universitet er i mot meg, og jeg føler meg som i sangen til Gabrielle, “regn fra blå himmel”. Teksten i den sangen føler jeg faktisk beskriver litt av hvordan det er for meg å leve med ALS. Den traff ihvertfall meg til punkt og prikke. 

Jeg hadde ikke mye lyst til å dra hjem i dag. For når jeg har sånne dager så har jeg bare lyst til å krype ned i et mørkt hull og bli der. Men så er det de barna da, jeg får meg ikke til å være borte fra dem, mitt eneste ønske er å tilbringe mest mulig tid sammen med dem. En liten trøst var det når min datter sto klar med karakterkortet sitt når jeg kom hjem. For å si det sånn, det var litt av et snitt, og hjertet mitt brister nesten av stolthet. 

Nå skal jeg slappe av, så håper jeg at dagen i morgen blir dobbelt så bra siden denne dagen har vært dobbelt så dårlig….

 

  

 

4 kommentarer

4 thoughts on “Regn fra blå himmel…

  1. Hils Silje og gratuler henne med de gode karakterene 👍 Godt jobba og masse lykke til videre.
    Vivian: Du skriver følelsesladd og har masse å by på. La ikke en dårlig dag stoppe deg. Bak skyene er himmelen alltid blå 😉 Ønsker dere alle en fin kveld og en super torsdag. Tvi tvi

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *